Tittelgarantisten

Seks ganger har markedet kåret 53-åringen til Norges beste aksjemegler. Nesten like mange ganger har meglerveteranen endt på andreplass. Litt motvillig har han takket ja til et intervju – sitt første som ikke bare handler om fag. Ulikt endel andre meglere er han ikke så glad i oppmerksomhet. Ubehaget dempes litt når Kapital foreslår å legge et Arsenal-skjerf rundt halsen hans til ære for fotografen.

– Det passer bra. Mange forbinder meg med fotball og aksjer. Det er de største interessene mine, sier Haugnes. – Og for øvrig er det lenge siden det var så gøy å holde med Arsenal, fortsetter han og sikter til tabellposisjonen og den nye spillestilen under spansk manager. I 1978 fikk Haugnes sin første røde og hvite drakt, og siden har han vært frelst. Over 40 år senere har The Gunners norsk lagkaptein, fotballgeniet Martin Ødegaard. Hvem i huleste skulle ha trodd at norske Arsenal-fans ville få oppleve noe slikt?

For Haugnes’ del er meglergjerning og fotballidenskap også samlet rent geografisk. Med den første solide bonusen han fikk i meglerhuset Alfred Berg kjøpte han i 1998 en leilighet på 140 kvadratmeter på Majorstuen i Oslo. Og beliggenheten var ikke tilfeldig. Boligen ligger nemlig bare en pen krossball fra puben for Arsenal-supportere, The Highbury Pub i Bogstadveien.

– Det ble en vill budrunde, og kona mente vi i stedet burde gå på flere visninger. Men jeg hadde bestemt meg, her ville jeg være, smiler Haugnes. Slik ble det; og 24 år senere bor familien, som nå teller tre, fortsatt i den samme leiligheten. Hvis du synes en slik bolighistorikk lyder merkelig moderat for en suksessrik aksjemegler, så får vi legge til at Haugnes har også hus i Sør-Frankrike og leilighet på Kvitfjell Vest.

Global resesjon

Haugnes’ fotballhjerte rommer også flere lag. Foruten gullkandidatene fra Nord-London er han usvikelig tilhenger av Rosenborg og Stjørdals-Blink. Sistnevnte er hans lokale lag fra Trøndelag som i år rykker ned fra OBOS-ligaen. Klubben sliter økonomisk, lønnskutt er varslet og spillere flykter, ifølge VG. Ikke så ulikt tilstanden på mange av verdens børser. Det går mot global resesjon. Nedrykk for de aller fleste, verden rundt.

– Ved tidligere resesjoner har markedene falt fra 20 til 60 prosent, snittet ligger på 30–35 prosents fall. Nå er vi ned rundt 20, og jeg synes det virker lite. Jeg kan fint se for meg at vi globalt skal ned ytterligere 10–15 prosent, spår Haugnes.

Sannsynligvis faller det langt ifra like mye her hjemme. På grunn av sterk energisektor er Oslo Børs hittil bare ned ti prosent fra toppen.

– Vi er Annerledeslandet – også nå, slår Haugnes fast. Og det skal vi nok være glade for.

SEB-megleren tror imidlertid at det kan bli tøft for verdipapirer i noen måneder til, før det sannsynligvis lysner igjen.

– Det som er fint med aksjemarkedet, er at det snur lenge før den virkelige økonomien, gjerne 9–12 måneder. Derfor kan det hende at vi ikke har så mye vondt i vente i aksjemarkedet, selv om vi fremover skal igjennom mye smerte i den reelle økonomien.

– Hvilke aksjer vil du anbefale å sitte med i nær fremtid?

– Kortsiktig vil jeg fortsatt være på den forsiktige siden. Essity ser interessant ut på disse nivåene. Input-prisene deres faller, samtidig som annonserte prisøkninger gradvis slår igjennom og gir selskapet en “sweet-spot” i 2023. I Danmark er Farmasi-kjempen Novo Nordisk fortsatt et bra valg. Lenger ut på risikoskalaen er Ericsson rett og slett banket ned for mye på frykt for store bøter fra det amerikanske justisdepartementet. Se hva som skjedde da Danske Bank ble enige med det amerikanske justisdepartementet nylig: Aksjen rett opp 20 prosent tross to milliarder dollar i bot. Ericsson slipper garantert mye billigere unna.

– Annerledes å jobbe som megler i dårlige tider?

– Jobben med å snakke aksjer med kunder blir ganske lik, uansett om markedene er bra eller dårlige. Men markedet for børsnoteringer er fullstendig stengt nå, med mindre noen kommer med noe som er knyttet til energi. Derfor blir det for tiden mer fokus på annenhåndsomsetning. For meg som er i dialog med store institusjoner, blir det ikke snakk om å gå inn og ut av markedet. Mine kunder skal eie aksjer, så er det er mer spørsmål om under- eller overvekt og om hvilke sektorer man skal eie i.

– Du sitter ikke og trøster fortvilte privatinvestorer?

– Nei, jeg slipper det – heldigvis.

Megler- og analysesjef

Men det har ikke alltid vært slik. Da trønderen i 1996 ble hentet til landets ledende meglerhus, Alfred Berg, var det fordi han hadde erfaring med privatkunder fra Sparebanken Midt-Norge. Da han kom til meglerhuset, så han at de hadde endel store, institusjonelle kunder som ikke ble godt ivaretatt. Dermed penset han seg inn mot denne kundegruppen, og noen av dem står fortsatt på kundelisten hans, selv om veldig mye er forandret i bransjen.

– Det er en enorm forskjell fra midten av 1990-tallet og til nå. Da jeg begynte i Alfred Berg, ringte vi våre meglere som satt nede på Oslo Børs for å få utført ordre. Først i 1999 flyttet børsmeglerne opp på kontoret. Og likviditeten i markedet er selvfølgelig en helt annen nå enn før.

Det er ikke de eneste forskjellene. Kurtasjesatsene har sunket betydelig, samtidig er bransjen underlagt mye strengere reguleringer, og med ulike handelsløsninger på nett er det blitt færre aksjemeglere. Livsstilen er også en annen, i hvert fall for Haugnes.

– For min del var det før mye mer innslag av wining and dining. Liksom endel av kundene mine har jeg blitt eldre, og ingen er lenger så keene på å gå ut hele tiden, selv om jeg tror alle ser ekstremt frem til årets julebordsesong. Vi fikk så vidt arrangert noen få julebord i fjor før omikron kom og stengte alt. Derfor kan det bli en særdeles livlig og hyggelig julebordsesong i år, tror megleren.

Mest synlig for offentligheten var Haugnes da han rykket opp fra megler til å lede aksjebordet og analyseavdelingen i Handelsbanken i perioden 2008 til 2014. På den tiden var han stadig i mediene med sitt syn på markeder og svingninger der. Etter nesten ni år forlot han meglerhuset da Handelsbanken besluttet å bygge ned satsingen i Oslo. I stedet meldte han overgang til Swedbank, hvor han gikk tilbake til vanlig meglerjobb, og ble kollega med den kjente supertrioen Pål Ringholm, Harald Magnus Andreassen og Peter Hermanrud.

– Ole hadde et veldig godt forhold til kundene sine og gjorde mye egne ting innenfor nordiske aksjer som andre ikke var så gode på. Han kunne hele det nordiske universet, og for oss var det en stor verdi at vi hadde noen som behersket dette, forteller investor Peter Hermanrud, som hadde tittelen aksjestrateg da han jobbet i Swedbank.

Nordiske aksjer

Nettopp fokuset på nordiske aksjer gjorde det uaktuelt for Haugnes å følge den nevnte trioen da de flyttet til norskfokuserte SpareBank 1 Markets etter at Swedbank raknet.

– Jeg må jobbe i et nordisk set up, som jeg har gjort i mer enn 20 år. Det er det kundene mine forventer av meg, forklarer Haugnes, som gikk til en annen svenskeid aktør, Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), i 2017. Meglerhuset er en mindre aktør i markedet enn de var før, men kan skilte med et solid system som nyter respekt i bransjen blant annet for sitt Investment Banking-DNA, forteller en sentralt plassert kilde til Kapital.

– Det er gøy å se at selv om vi er færre folk enn mange av de andre på den listen, så nådde vi totalt sett veldig høyt på meglerrankingen, sier Haugnes.

SEB ble tredje beste meglerhus, rangert etter stemmer til meglerne, og fikk delt fjerdeplass, sammen med Arctic, når stemmer til analytikere og meglere ble slått sammen.

– Og hvorfor tror du selv at du stadig vinner disse kåringene og blir Årets megler?

– Jeg tror jeg har funnet en ok måte å jobbe på, sier han og røper en liten arbeidshemmelighet: Tett oppfølging av kunder på sms fungerer best, mail drukner lett i tsunamien av informasjon som kunder utsettes for.

– I tillegg er jeg ikke en megler som nødvendigvis bare ringer og gjengir det som blir sagt på morgenmøtene. Jeg forbeholder meg retten til å ha egne oppfatninger, som kan gå litt på tvers av house view, altså meglerhusets offisielle syn. Kundene liker at jeg har egne tanker. Det er ikke så interessant for dem å bli oppringt av en megler som bare opptrer som en megafon for det som ble sagt på morgenmøtet. Det må være noe mer, du må ha litt added value.

Gullalder forbi

Reguleringene av finansbransjen er blitt en kjepphest for Haugnes. Han mener konsekvensene av MiFID II virker mot sin hensikt. Regelverket ble innført noen år etter finanskrisen, for å beskytte private investorer gjennom å pålegge meglerhusene en rekke krav, blant annet dokumentasjon på all kontakt med kunder.

– Vi, i likhet med flere store meglerhus, så med en gang at dette kan vi ikke overholde. Derfor har vi ikke annet enn profesjonelle kunder. Men hva skjer da med de kundene som blir avvist? Jo, enten går de og handler selv, direkte på nettet, eller så blir de fanget opp av en underskog av mindre seriøse gråmarkedsaktører. Man leser stadig om personer som har blitt lurt opp i stry.

– Det er blitt hevdet at gullalderen for meglere var fra etter asiakrisen i 1997 og frem til finanskrisen i 2008.

– Ja, man kan jo bare se på marginpresset. Da jeg startet i bransjen i 1995, handlet privatkunder til en kurtasje på 0,5 prosent. De store institusjonene handlet på 0,3. Med MiFID I ble satsene presset ytterligere ned, fordi man skulle begynne å betale separat for analyse og eksekvering. Det fungerte vel ikke så bra, fordi betaling for analyser ikke ble spesielt høy. I praksis ligger snittkurtasjen nå på 0,1–0,15 prosent, og vi var på 0,5 og 0,3, men det er mange år siden.

– Men når volumene er så store, blir vel honoreringen bra til slutt?

– Det er klart at volumene har kommet ekstremt mye opp, og det motvirker jo den effekten. Det er også en kjensgjerning at i gode tider består en veldig stor del av inntektene til meglerne og meglerhusene av emisjoner, børsnoteringer og nedsalg i blokktransaksjoner.

– Har du blitt rik?

– Nei, det vil jeg gjerne holde for meg selv, jeg har det greit. Det er andre som har blitt rikere enn meg.

– Hva har holdt deg gående i 25 år i et yrke som forbindes med mye stress?

– Det er ikke så stressende som det kanskje ser ut på TV. Det som kan være litt tungt, er at det er lange arbeidsdager. Man bør være på jobb klokken 07 for å oppdatere seg før morgenmøtet, og ofte holder meglere på til 17.30 og noen ganger til langt på kveld også.

– Det er mange som ikke orker det, men når det er sagt, er det en fantastisk jobb, fordi man lærer seg norsk næringsliv innenfra og ut, og får tilgang til de øverste toppene.

– Har det skjedd at du har tenkt at nå orker jeg ikke dette meglerlivet mer?

– Ja, alle har vel sine perioder hvor man tenker sånn, samme hva man jobber med. Det er helt naturlig.

– Noen sammenbrudd underveis?

– Nei, sammenbrudd har jeg aldri hatt. Hvis jobben hadde påført meg det, da hadde jeg funnet meg noe annet å gjøre.

– Hvor lenge kan du holde på?

– Jeg vet ikke. Jeg har kolleger som er 62 år, så jeg blir nok her noen år til, men om jeg holder på så lenge som til 62, det vet jeg ikke.

I sin beste alder

Ifølge tidligere Swedbank-kollega, Harald Magnus Andreassen, er 53 år gamle Haugnes i sin aller beste alder. – I USA sier man at de beste meglerne er mellom 50 og 60 år. Da har de fått skikkelig erfaring og har skjønt viktigheten av god kundekontakt. De kan også skille de gode analytikerne fra de mindre gode, og kan bistå kundene sine med mer enn de unge kan. Mens de beste aksjeanalytikerne er mellom 60 og 70 – og de beste investorene er de som er over 70 år!

Uansett tiltrekker finansbransjen seg mange sterke personligheter, og det kan fort bli tøffe tak.

– Ja, jeg har jobbet med mange av dem, sier Haugnes.

– Har du vært involvert i mange konflikter?

– Nei, jeg er ikke den med de spisseste albuene, og da havner jeg heller ikke i de største problemene. Mange påstår jo at det er en slags macho-kultur, men jeg vet ikke helt, kanskje det var mer av det før? Bransjen tiltrekker seg også folk med ekstrem selvtillit. Da jeg selv var meglersjef, grudde jeg meg alltid til den dagen jeg skulle dele ut bonusene. De fleste er jo misfornøyd by default. Når selvbildet og leveransene ikke alltid stemmer, ja, da kan det bli “interessant”.

Nå er Haugnes menig megler, og slipper å fordele bonus og få misfornøyde undersåtter. Det er han glad for.

– Du fremstår som en jovial trønder, er det en fordel som megler?

– At jeg er en annen type enn Oslo Vest? Det er vel ikke noen ulempe, men hvorvidt du lykkes kommer ikke an på hvor du kommer fra eller hvilken dialekt du har. Det som avgjør, er hvordan du opptrer mot kunder og at du har integritet, det er det som er viktig, sier han.

Men er det noe som kan få Haugnes til å miste hodet – så er det fotball. Da Rosenborg spilte cupfinale i 1999 mot Brann, ble kampen spilt på Ullevål en lørdag kveld.

– Jan Derek Sørensen runda keeper og satte ballen i mål til 2–0. Jeg satt på første rad og trodde at han løp mot meg for å feire, så jeg hoppet over gjerdet og sprang imot ham. Da kom vaktene og kastet seg over meg.

– Ble du hevet ut av stadion?

– Det var helt på slutten av kampen, så det hadde ikke vært noen krise om jeg ble kastet ut. Men jeg fikk lov til å sitte der ut kampen. Jeg sjekket på YouTube og jeg tror faktisk jeg kunne se hendelsen der.