Rik på å redde liv

“Hvor er Tore?”

Astrid og Åge ser spørrende på hverandre. Hvor er lillebror? De speider, og retter blikket mot sjøen. Der får de øye på regndressen som flyter i vannet. Tores regndress. Noe er galt. Søskenparet roper desperat etter foreldrene. Far kommer løpende.

I vannet ligger to år gamle Tore med ansiktet ned, bevisstløs og iskald. Åsmund reagerer instinktivt. Han holder Tore opp-ned mens han rister ham for å få ut sjøvannet. Tore hoster, kaster opp, og begynner omsider å gråte. Han puster. Åsmund løper inn i hytta, tar av Tore de våte klærne, og gir ham kroppsvarme.

– Jeg vet ikke nøyaktig hvor kritisk det hele var, men det kunne gått galt, og far gjorde antageligvis det riktige. Tiden var i alle fall helt avgjørende, sier Tore Lærdal da Kapital møter ham på hovedkontoret til Laerdal Medical i Stavanger like før jul.

Det er nesten 70 år siden han holdt på å drukne på familiens landsted. En hendelse som nok satte sine spor i faren, Åsmund S. Lærdal, gründer bak familiebedriften som har skapt milliardverdier gjennom opplærings- og behandlingsutstyr for livreddende førstehjelp.

– Far pratet ikke mye om drukningen. Jeg vet ikke hvorfor. Men det var nok en mektig opplevelse som bidro til at førstehjelp ble oppfattet som meningsfylt for ham, og at det ikke dreide seg om viten som skulle praktiseres på sykehus, men noe hele befolkningen måtte læres opp i, sier Lærdal.

Åsmund S. Lærdal er anerkjent som en av pionerene innen gjenopplivning i verden.

– Han fikk anerkjennelse langt utover å være en industrimann, sier Lærdal.

Laerdal Medical har uansett blitt et av Norges mest suksessrike globale industrikonsern, og blitt verdensledende på sitt felt.

Konsernet har rundt 2.000 ansatte i 26 land og en omsetning på over fem milliarder kroner som kommer fra salg av blant annet opplæringsprogrammer og -produkter for helsetjenesten. De produserer alt fra høyteknologiske og naturtro dukker, treningssimulatorer og digitale kurs til medisinsk utstyr for blant annet luftveishåndtering og immobilisering. 

Som global markedsleder innen opplæring i akuttmedisin og pasientsimulering endte Laerdal på et resultat før skatt på godt over 800 millioner i 2021 – selskapets mest innbringende år noensinne. Fjoråret ser heller ikke dårlig ut, ifølge eier og styreleder Lærdal.

Å tjene penger har imidlertid aldri vært målet for hverken far Åsmund eller Tore, men heller et middel for å kunne bidra til å redde liv. Det var likevel ikke med livredning at industrieventyret startet.

Fra barneglede til livredning

Laerdal ble først etablert som barnebokforlag og leketøysprodusent i 1940 med mål om å skape glede for barn.

– Far var flink til å formidle og visualisere, og det ble utslagsgivende for at han under vanskelige krigsår følte det var behov for noe som kunne engasjere og glede barn. På 1940- og 50-tallet utga han over 170 barnebøker som selv i dag har veldig høy kvalitet.

Med det utgangspunktet begynte han å lage leker i tre. “Det var en gang en tresko” var det første varemerket til leketøysprodusenten Laerdal, men med tiden ønsket entreprenøren bedre materialer. Faren var ingen ingeniør, men han eksperimenterte mye på kjøkkenet, og hadde stor utferdstrang. Under en reise til USA i 1949 kom han over mykplast. Selskapet ble raskt en av de europeiske lederne innen kvalitetsdukker, Anne-dukkene, og modellbiler.

– Det var tre kjente skandinaviske leketøysprodusenter på 1960- og 70-tallet. Det var Lego, Brio og Laerdal. Siden far hadde evnen til å lage naturtro produkter i mykplast, fikk han forespørsler om å lage noen kunstige sår på bestilling fra Sivilforsvaret, forteller Lærdal.

Det ble broen fra leketøy til akuttmedisin. Arbeidet gjorde også Lærdal senior oppmerksom på en ny og mer effektiv metode for gjenopplivning, munn-til-munn. Spørsmålet var hvordan folk skulle lære seg den nye teknikken. Kanskje ved hjelp av en livaktig dukke?

– Far mente dette var noe hele befolkningen måtte vite om og kunne. Det var viktig å lage en øvingsdukke som appellerte, sier Lærdal.

Og slik ble den verdenskjente Resusci Anne til, i nært samarbeid med anestesilegen Bjørn Lind.

Allerede fra starten ble samfunnsoppdraget et viktig aspekt i forretningsdriften: – Det er mye mer meningsfullt å lage 10.000 dukker til 1.000 kroner hver, enn 1.000 dukker til 10.000 kroner, skal Åsmund ha sagt.

– Far gikk ikke og banket på døren til lærere og spurte om de ville ha undervisning i livredning, for det hadde ikke de greie på. Han fikk Sparebankforeningen til å donere opplæringen til alle norske skoler, og slik ble det igangsatt. Slik har vi alltid jobbet. Vi tilbyr løsninger og får større effekt gjennom samarbeidspartnere, forklarer Lærdal.

“Arvet privilegier og store muligheter”

Tore Lærdal kom først inn i farens bedrift som en 22-årig nyutdannet siviløkonom, og måtte brått ta over roret på industrigiganten mens han fortsatt var i 20-årene da faren ble alvorlig syk og døde.

– Du sa til Stavanger Aftenblad for endel år tilbake: “Jeg har arvet privilegier og store muligheter”…

– Ja, det står jeg inne for. Jeg håper jeg har arvet min fars nysgjerrighet. Jeg går sterkt inn i det som opptar meg. Noen ganger kan jeg kanskje bli oppfattet som detaljert, men det tror jeg er en god egenskap hvis du klarer å balansere det.

Lærdal har iallfall realisert farens visjon om å kunne gi økonomisk støtte for å bidra til å redde liv, ikke minst gjennom etableringen av Laerdal Global Health, et nonprofit-selskap dedikert til å redde mødre og nyfødte i lavressursland. De utvikler opplæringsløsninger i samarbeid med globale helseorganisasjoner og andre.

– Vi har satt oss et hårete mål om å bidra til å redde en million flere liv, hvert år innen 2030. Her er det viktig å understreke ordet bidra. Det er i nært samarbeid med samarbeidspartnere som hjerteforeninger, førstehjelpsorganisasjoner og jordmorforeninger. Vi mener målet skal være oppnåelig, sier Lærdal.

Prislappen? Fem milliarder kroner. Tre av milliardene skal kanaliseres gjennom Laerdal Medical, en milliard fra investeringsfondet Laerdal Million Lives Fund og en fra Laerdal Global Health.

Borte bra, men hjemme best

Lærdal selv bruker i dag det meste av tiden på nonprofit-selskapet, men han er også daglig leder for Laerdal Foundation, som ble etablert for å gi økonomisk støtte til praktisk forskning og utvikling innen akuttmedisin. Hittil har fondet støttet rundt 2.000 internasjonale forskningsprosjekter med mer enn 50 millioner dollar.

Og om det ikke skulle være nok, er han fortsatt styreleder i moderskipet Laerdal Medical.

– Jeg har nådd en moden alder og er ikke opptatt av at jeg skal være daglig leder, men jeg jobber like mye som før, sier 70-åringen.

– Hvor mye jobber du?

– Spør du kona jobber jeg hele tiden, humrer Lærdal, og innrømmer at han nok jobber over snittet.

Når jobb blir hobby, kan det være vanskelig å skille mellom arbeid og fritid. Lærdal lovpriser kona for å ha tatt seg av hjem og barn.

– Å være hjemmeværende er et kraftig undervurdert yrke. Det hadde ikke gått uten henne.

Sammen overtok de foreldrenes eiendom på Gausel, en bydel i Stavanger. Der bor de fortsatt. Og til deres private hjem inviteres samarbeidspartnere, leverandører og kunder.

– Mange av relasjonene har blitt ekte vennskap for meg. Det er ikke noe leverandør/kunde-forhold i mitt liv. De gode samtalene skjer absolutt utenfor møterom og kongresser, sier Lærdal, som ikke kan huske hvor mange ganger han har tatt med gjester inn i fjordene eller til Preikestolen for å gi dem en opplevelse av Norge. For det er i naturen han best kobler av.

– Du finner ikke meg på golfbanen eller på jakt, men vi har hytte i Sirdal og i Ryfylke, og har alltid hatt hunder. Jeg trives i naturen og går gjerne på fjellturer og ski.

Men om sommeren drar de ikke med lasset av nordmenn på flyene sydover.

– Jeg reiser nok i løpet av året og hadde aldri trivdes på en sandstrand i syden.

Både tur til det afrikanske og amerikanske kontinentet står for døren den neste måneden. Selvsagt i jobbregi.

– Jeg har hatt 80 til 100 reisedøgn i 40 år, og da mer for å følge opp prosjekter med samarbeidspartnere og produkt-brukere enn for å besøke våre egne kontorer.

Ikke på visning i Lugano

Norges 20. rikeste er selv mer interessert i livredningstatistikker enn resultater.

– Penger eller formue er et privilegium, men det gir i første rekke en handlefrihet og bekreftelse på at det vi gjør er riktig og bærekraftig.

Siddisen synes polariseringen rundt rikdom generelt har gått “over støvleskaftene”.

– Debatten om formuesskatten har gått litt av hengslene. Jeg klager ikke på det norske skattetrykket totalt sett, men noe kunne vært annerledes, innrømmer Lærdal.

– Du har ikke sett på hus i Lugano?

– Nei, jeg har ikke det. Jeg synes tabloidiseringen gir altfor stor oppmerksomhet til noen personer som har et helt spesielt forbruksmønster, og som dyrkes som kjendiser. Det undergraver de 70.000 familiebedriftene i Norge der 95 prosent er hardtarbeidende folk.

Lærdal tror ikke det er skattetrykket som er kjernen i problemet, men heller at skattesystemet i Norge har favorisert investeringer innen eiendom og finans, på bekostning av satsningen innen industrien.

– Velstandsutviklingen har ført til at den nye generasjon ikke har samme behov for å skape egen økonomi. Et system der du må investere i eiendom for å få ned formuesskatten og det er mer hipt å studere aksjekurser enn å forholde seg til fysisk arbeid, er en samfunnsutvikling jeg beklager.

Skyver pensjonisttilværelsen foran seg

Lærdal må selv tappe bedriften for stadig mer penger for å kunne betale den norske formuesskatten.

– Hadde vi vært opptatt av penger, hadde vi kanskje blitt fristet til å gjøre noe med eierskapet, men det er ikke det som driver oss. Jeg har en viss forståelse for at andre føler det er problematisk, men mye av skattedebatten er perspektivløs. Jeg synes det er mye fornuftig i forslagene skattekommisjonen nylig fremla.

Til tross for at han selv feirer 71 runder rundt solen 6. juni i år, har han ingen planer om å cashe ut og pensjonere seg med det første.

– Jeg skal gjøre det jeg føler gir mening, og det er nok det jeg har gjort så langt.

– Hvor bevisst er du din makt?

– Jeg har aldri hatt noe aktivt forhold til ordet makt, men det gir mer muligheter og er et privilegium. Det skal ikke misbrukes. Men jeg oppfatter ikke meg selv som en maktperson.

– Men du får fortsatt til ting gjennom selskapene dine?

– Ja, en konsolidert bedrift gir muligheter til satsing som en ellers ikke ville gjort. Tre ting som ikke ville vært opplagte for eiere flest er å opprette forskningsfondet, investeringsfondet og not for profit-selskapet. Det er alle ting som bidrar til at vi kan komme videre i det vi totalt sett er opptatt av.

– Ikke filantropi, men mission-drevet

– Hvordan har pandemi, krig i Ukraina og prisvekst påvirket Laerdal?

– For å nå bærekraftmålene skal vi redusere mor- og barnedødelighet med to tredeler fra 2010 til 2030. Det er en utvikling som skulle akselerere, men som nå har stanset og gått tilbake over to år.

Men det de gjør i Laerdal Medical er “ikke filantropi, men mission-drevet,” påpeker Lærdal.

– Vi kan ha større samfunnsnytte ved å dyrke interessesynergier enn å problematisere interessekonflikter mellom ting, mener Lærdal, som er opptatt av integritet.

– Det er en fin balansegang når jeg den ene dagen er leder for et forskningsfond som skal være en armlengdes avstand fra bedriften, den andre dagen representerer et not for profit-selskap, og tredje dagen er nr. 20 på Kapitals rikingliste. Derfor er det viktig at noe er mål og noe er middel. For meg er økonomiske resultater et middel.

Samfunnsoppdraget har ligget som en del av grunnmuren i Laerdal helt fra start.

– Den enkle filosofien min far hadde, og som jeg med stolthet har videreført, er at hvis vi kan gjøre en samfunnsnyttig innsats på en effektiv måte, vil det skape grunnlag for økonomiske resultater og en bærekraftig bedrift.

Laerdal var forut sin tid, for i dag er dette noe de fleste bedrifter drømmer om.

– Er det derfor dere lever litt mer nøkternt enn visse andre milliardærer, for at formålet er i fokus?

– Jeg håper ikke at det oppfattes påtatt. Vi lever helt greit. Men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i endel av beskrivelsene av milliardærer. Det får for mye omtale og bidrar til bildet av at såkalt rike har en dekadent livsførsel.

– Men noen har kanskje det?

– Joda, noen har sikkert det, ler Lærdal. – Men de er i sterkt mindretall. De må gjerne få lov til det for min del, men mediene må ikke dyrke dem som de gjør.

– Uheldig stigmatisering av helseprofitører

Lærdal skulle også gjerne sett at myndighetene i Norge tilrettela bedre for privat helsesektor.

– Vi har en uheldig stigmatisering av helseprofitører. Det er litt fy-fy å tenke privat sektor i helse, men jeg tror det er mye å hente i et bedre samarbeid mellom det private og det offentlige. Det private må forholde seg til resultater og tenke kost/nytte i større grad enn offentlig sektor.

Han påpeker at det ikke bare er gründerbedrifter som kan skape fremtidens arbeidsplasser.

– Langt de fleste nye arbeidsplasser skapes i etablerte bedrifter fordi du i dag trenger en viss infrastruktur, merkevare, størrelse og fartstid for å lykkes internasjonalt og for å forholde deg til ting som regulatoriske krav, kulturell empati og mer. Og mye nyskapning gjøres i eksisterende bedrifter. Innovasjon handler om økt effekt av en gitt innsats og oppstår like mye som følge av bedre utnyttelse av kjent viten som ny teknologi.

Det er Lærdal brennende opptatt av.

– Anerkjente rapporter viser at det dør flere personer som følge av dårlig kvalitet i helsetjenesten enn mangel på helsetjeneste. Det sier ganske mye. Helsepersonell må ha jevnlig opplæring og drilling.

– The power of one

En reise til Tanzania gjorde spesielt sterkt inntrykk på Lærdal.

– Jeg så to barn dø som jeg har all grunn til å tro kunne ha overlevd, men jeg kunne ikke gripe inn og overta behandlingen. Det var høyt motiverte jordmødre som gjorde sitt beste, men jeg så at det ikke gikk bra. Det ga en sterk opplevelse av at her kunne vi være til nytte.

Livredningshistorier lever bokstavelig talt på veggene på Laerdals hovedkontor, og på nettsidene deres, for å gi den omfattende livredningsstatistikken et ansikt. Men når Lærdal selv forteller hvordan deres opplæring eller utstyr har bidratt til å redde liv, som den nyfødte jenta i Dhaka i Bangladesh, skinner den genuine entusiasmen virkelig igjennom.

– De store dødstallene vi stadig leser om i mediene kan noen ganger virke passiviserende, sier Lærdal. Han har derfor troen på “the power of one”.

I sin tid ved roret er han aller mest stolt av Laerdal Global Health.

– Det er et privilegium å ikke være begrenset av å få det til å gå rundt økonomisk. Det er ikke bare et non-profit-selskap, men vi har subsidiert det kraftig. Ikke fordi vi må, men fordi vi vil gjøre mer.

Nylig har bedriften inngått et samarbeid med en avdeling i Verdensbanken, global financing facility, om innovasjon innen finansieringsmodeller og oppskalering, spesielt i lavressursland.

– Det handler om overgangen fra at noe fungerer i et forskningsprosjekt i en viss skala ledet av entusiaster til at det kan skaleres opp på nasjonalt nivå, og bli en naturlig og varig del av nasjonale helseprogrammer. Der ligger den store utfordringen, sier Lærdal.

Jobben hans er blant annet å forankre dette på helseminister-plan. Det har han ulike erfaringer med.

– Det kan være personer med ulike motivasjoner, systemer med hyppige lederskifter, og eksempler på korrupsjon. Det er mange ting som må falle på plass. Det er ingen magic bullet som garanterer suksess, men vi må forholde oss til en sjekkliste for å redusere sjansen for at det feiler. Det er kanskje det mest interessante jeg jobber med og der jeg føler jeg kan bidra mest.

Ingen arveprins

Vi blir avbrutt. Datter Hanne Kristin Lærdal kommer innom for å servere oss et brett med kaffe, leskende drikker og After Eight i hovedkontorets grønne oase, der vi sitter og prater, med utsikt over en solbadet oljeby.

– Hvordan er det å ha far til sjef?

– For oss har det vært fantastisk og et privilegium. Vi kan spørre ham om det største problem eller den aller minste detalj, og han har alltid en løsning, sier Hanne Kristin Lærdal.

Hun begynte i selskapet i en sommerjobb, og ble værende.

– Det var aldri en selvfølge at mine søsken og jeg skulle begynne i selskapet, men vi er utrolig glade for muligheten til å jobbe i et selskap med en så viktig misjon.

Uansett hva barna, Ingrid, Jon Åsmund og Hanne Kristin, endte opp med å jobbe som, var det viktig for Lærdal å ha et motivert og kompetent eierskap, og han er opptatt av at det ikke skal være noen arverekkefølge på CEO-stillingen.

– Jeg tror ikke på å presse barn inn i roller. Du kan ikke ha funksjoner ut fra eierskapsstatus. Det har vi et avslappet forhold til. Vi preges ikke av personlige ambisjoner og spisse albuer, men av ambisjoner på vegne av bedriften.

Det han vil sikre, er et verdibasert eierskap.

– Jeg tror og håper at ansatte i bedriften ser det som en styrke at vi har et nærværende og kommittert eierskap, som ikke er her for egne, men bedriftens ambisjoner.

Lærdal har tro på god bedriftskultur, og mener det er noe levende som oppleves med eksemplene bedriftslederne setter hver dag.

– Det du gjør og ikke gjør legges merke til. En leder må påvirke en kultur som filtreres nedover og gjør hverandre gode. Jeg tror jeg oppleves som sterkt opptatt av vårt samfunnsoppdrag, og en som stiller større krav til meg selv enn andre, og har integritet, sier Lærdal.

Ønsker digital revolusjon i helsesektoren

Nå står den digitale revolusjonen for tur. For selv om salget av øvingsdukker kanskje naturlig nok stupte under covid-19, hadde Laerdal rekordomsetning fordi selskapet i flere år har utviklet digitale løsninger som de solgte mye av under pandemien.

– Det gjelder å anvende mulighetene digital undervisning gir for å få mer kompetansestyrt opplæring og vedlikehold i helsesystemet. Vi må bort fra at de går fra utdannelse til produksjon, og over til livslang læring.

Teknologien Laerdal satser på gir muligheter for selvtrening og raskere tilbakemelding.

– I Safer Birth-prosjekter i Tanzania erstatter vi 200 år gammel teknologi, blant annet tradisjonelle jordmorstetoskop, med effektive systemer som ikke bare gjør at en jordmor kan få kontroll på pulsen mer effektivt og raskere, men den fanger også opp og tar vare på data i et skybasert system. Det gir raskere beslutningsstøtte, og mulighet for læring.

Lærdal mener helse- og undervisningssektorene ligger bak andre samfunnssektorer i å anvende moderne teknologi.

– Det er behov for å samle inn og bruke data på en smartere måte. Da må det ikke være et byråkrati som stiller krav til omstendelig papirarbeid for å få tilgang til data. Norske leger brukte en periode mer tid på papirarbeid enn på pasienter. Vi har et stort forbedringspotensial her. Den digitale omstillingen er en revolusjon som skjer nå.

Laerdal har selv hatt en kraftig ekspansjon på feltet, med 500 som jobber innen system- og produktutvikling.

– Vi er en kompetansebedrift og må jobbe plattform-orientert med mer modulbaserte produkter for å forkorte utviklingstiden ved gjenbruk og oppdateringer.

Miljø står selvsagt også høyt på agendaen, og industrigiganten skal redusere CO₂-utslippet med 70 prosent innen 2030 blant annet ved reduksjon i transport, samt et nytt signalbygg designet av det prisvinnende arkitektfirmaet Snøhetta i Stavanger. Det kan da ikke bli billig?

– Vi kunne ikke gjort dette hvis vi ikke hadde hatt en godt konsolidert økonomi og tro på at vi må skape et inspirerende og aktivt arbeidsmiljø som gjør det lystbetont å komme på jobb. Det skal være meningsfylt og trivelig å jobbe for oss, og vi tror regnestykket går godt opp fordi vi skal få til en produktivitetsvekst gjennom et fremtidsrettet arbeidsmiljø.

Men spørsmålet om hva den store oppgraderingen av hovedkontoret i Stavanger skal koste, snor han seg smidig unna.

– Nei, vi er i en reguleringsprosess og håper å starte byggingen mot slutten av året. Vi må rive litt med pinsetter fordi vi blant annet skal ta vare på alle gulvene. Vi forventer å ferdigstille sommeren 2026.