– Jeg skal dø med støvlene på

Han drikker helst kaffe, misliker hvordan norske myndigheter skattlegger verdiskapere, og tar ikke seg selv eller andre særlig høytidelig. Kapital har besøkt Herbjørn Hansson, en av Norges mest suksessfulle skipsredere og en vaskeekte legende innen shipping, på hjemmebane i Sandefjord.

– Det er sikkert noen som synes jeg er en arrogant tulling, men det kan jeg ikke gjøre noe med, sier Hansson til Kapitals utsendte.

Janteloven har ingen plass i Hanssons karriereliv. Han er, som hans kollega Bjørn Giæver påpeker, mer amerikansk i sin væremåte enn norsk.

– Å bygge et børsnotert rederi på New York Stock Exchange med opp mot 100.000 aksjonærer er ikke gjort over natten. Herbjørn har reist land og strand rundt i USA og spredt budskapet om Nordic American Tankers til små og store investorer i snart 30 år. I Norge kan han oppfattes som både høyrøstet og arrogant, men han går rett hjem i USA. Han er på mange måter en texaner som tilfeldigvis ble født i Hjelmeland, sier Giæver.

Etter 50 år i bransjen har Hansson blitt en av de fremste ekspertene på tankfart i verden, og er kanskje den nordmannen som flest ganger har gjestet TV-kanalen CNBC.

– Jeg har vært der 37 ganger. Det tror jeg ingen andre i Norge har, sier Hansson.

Tidligere CNBC-reporter (nå CNN) Erin Burnett har etter sigende blitt en venn av Hansson, som de fleste han møter på blir. Burnett har til og med fått plass i et storslått maleri som illustrerer Hanssons karriere, og som pryder veggen på Sandefjord-kontoret hans.

Samler på venner

Før vi skal få servert snitter, kaffe og kanelsnurrer, gir Hansson oss en grundig gjennomgang av de mange ansiktene som henger på korridorens vegger.

– Det er Kjell Inge Røkke, sier Hansson og peker på en yngre utgave av moldenseren som nylig gjorde sveitser av seg. – Røkke er en god venn av meg.

Hansson samler helst på venner, fordi som han selv sier, “uvenner får deg ingen steder hen”.

Til tross for at shippingmagnat John Fredriksen prøvde seg på et “fiendtlig” oppkjøp av Hanssons selskap Nordic American Tankers på 1990-tallet, anser rogalendingen Norges rikeste mann som venn i dag.

– Jeg syntes ikke det var så farlig. Det er lenge siden. John Fredriksen er en av mine nærmeste venner. Det er vel 14 dager siden sist jeg pratet med ham. Vi har alltid noe å snakke om.

75-åringen sier han er en optimist av natur, og bærer ikke nag. Heller ikke til Blystad-brødrene, Arne og nå avdøde Wilhelm, som han kjempet mot i den mye omtalte Kosmos-krigen på 1980-tallet. Ei heller til vår egen redaktør, Trygve Hegnar, som også stod på motsatt side av Hansson i slaget den gang.

– Jeg har kjent Trygve Hegnar siden midten av 80-tallet. Jeg vil ikke kalle ham for en venn. Men hvis han har noen venner, er jeg en av dem.

Det store jappeslaget

Tilbake i 1983 slo kapitalismen virkelig røtter i Norge, og aksjespekulantene dukket opp som paddehatter på Oslo Børs – jappetiden var et faktum. Det introduserte en helt ny type krigføring i kapitalmarkedet; en kamp om å få kontroll på eller kjøpe til seg makt i store børsnoterte selskaper.

De unge Blystad-brødrene var to av “børsens ville ryttere”, og forsøkte å få kontroll over rederi- og industrigiganten Kosmos, Anders Jahres livsverk, der en 38 år gammel Herbjørn Hansson var finansdirektør.

Det hele endte med en dramatisk generalforsamling i Jotunhallen i Sandefjord i 1986, det store jappeslaget. En periode med ordkrig og PR-stunt tiltrakk 2.050 aksjonærer, og et imponerende mediekorps. Det var til slutt det gamle Kosmos-regimet, som Hansson stod ved, som gikk seirende ut etter en nervepirrende stemmeduell der brødrenes långiver Bergen Bank ba dem stemme i favør motstanderne.

Hansson kan ikke minnes at kampen var særlig tøff å stå i for ham personlig, men han tok med seg noen lærdommer.

– Jeg lærte at vi bør kunne tenke på mange ting samtidig. Det som på engelsk heter multifaceted, eller mangefasettert.

– Alle liker å få en sjekk

Erfaringen med å takle stort press kom uansett godt med da han skulle starte eget selskap i tankfart.

– Vår business er ikke noe for folk med svake nerver. Hvis du er nervøs, må du finne på noe annet å gjøre enn å være i internasjonal oljetransport, foreslår Hansson.

I dag leder han et av Norges mest vellykkede rederier, Nordic American Tankers (NAT), med en flåte på 20 suezmax-skip (den største skipstypen som kan gå gjennom Suez-kanalen), som transporterer olje verden over.

– Vi solgte oss ned fra 30 til 20 skip, men nå skal vi opp igjen til rundt 30, sier Hansson.

– Hva er fordelen med å være notert på børs i USA?

– Hvis du har en god idé, finner du alltid penger i Amerika, men hvis du ikke har tillit, finner du aldri penger. Vi har tillit. Jeg har vært profilert i USA lenge.

Han tror likevel ikke amerikanske investorer tenker veldig annerledes enn europeiske.

– De aller fleste investorene ser i lommeboka. Vi har gitt utbytte i 102 kvartaler på rad. Helt siden vi kom på børs i ’95. Det kommer vi til å fortsette med. Alle liker å få en sjekk. Det synes de er strålende greier.

Men hvis Hansson skal velge, foretrekker han den amerikanske holdningen til business.

– Hvis du har gjort det bra i Norge, tenker folk at du har stjålet pengene eller gjort noe rart. Men når noe går bra i Amerika, klapper de i hendene.

– Politisk usikkerhet er bra for oss

Hanssons store mål for NAT er at de skal bli gjeldfri, en strategi han har hatt i en årrekke.

– Det viktigste for meg er at vi blir gjeldfri. Nå har vi cirka 110 millioner dollar i gjeld. Jeg regner med at vi skal være gjeldfri i løpet av et års tid.

– Hvorfor er det så viktig å bli gjeldfri, er det fordi du er pessimistisk overfor verdensøkonomien, eller planlegger salg?

– Nei. Hos oss går det veldig godt, men jeg er veldig forsiktig. Jeg er ikke spekulant i det hele tatt. Jeg baserer meg på en forutsetning om at verden går videre.

– Tone!

Hanssons assistent kommer inn på kontoret og deler transkripsjon fra NATs siste investormøte. På et spørsmål om hvordan han vil karakterisere markedets utsikter nå sett i et historisk perspektiv, svarer Hansson:

– Jeg tror ikke jeg har sett bedre tilstander enn nå. Det er knapphet på skip, noe som gjør at prisene og verdien på skip går opp.

Han tar likevel forbehold om at han “bare” har vært i bransjen i 50 år, og at ingen kan se inn i fremtiden.

– Politisk usikkerhet er bra for oss, fordi i usikre tider ser vi hamstring. Vi er vant til å operere i urent farvann, men vi driver ikke med spådommer, sier Hansson til Kapital.

Og russisk olje, det holder de seg langt unna.

– Vi har ikke fraktet russisk olje på over 18 måneder, sier Hansson, og i vinduskarmen som vender ut mot innseilingen til Sandefjord like ved der han sitter, har tre ukrainske flagg fått plass.

Spådommer eller ei, aksjekursen er fortsatt viktig for Hansson.

– Høy aksjekurs er det samme som billig kapital.

NAT er i skrivende stund verdsatt til drøyt 800 millioner dollar, eller 8,4 milliarder kroner, etter å ha vært oppe i en og en halv milliard dollar noen år tilbake. Planen videre er vekst.

– I vår business er ambisjonen alltid vekst. Et selskap kan gå tre veier. Det kan gå oppover, bortover og nedover. Hvis det går bortover og nedover, da går det nedover. Retningen på dette selskapet er helt klart oppover. Det er det absolutt ingen tvil om. Jeg har tenkt å manøvrere i disse farvannene på en stødig måte, sier Hansson.

Gjør business med hodet, ikke hjertet

– Hvis du ser litt tilbake, er det noe du skulle gjort annerledes?

– Fortiden kan ingen gjøre noe med. Fortiden er gitt, det er et faktum.

– Men har du gjort deg noen lærdommer?

– Jeg har lært hvor viktig det er å ha gode venner. Jeg vil bare deale med de gode menneskene. Jeg vil ikke deale med de dårlige menneskene. De kan bare se å komme seg vekk.

– Har du møtt noen dårlige mennesker i business?

– Ja, men jeg har ikke noe med dem å gjøre.

– Du sier emosjoner ikke har plass i business. Er du alltid iskald når det gjelder business?

– Jeg vil ikke si iskald, men man må gjøre business med hodet, ikke hjertet. Og hvis man bruker hjertet, må man være klar over det. Emosjoner har aldri hatt noen særlig plass i min forretningsvirksomhet. Det er to dimensjoner som er helt avgjørende: analyse og kunnskap. Har du ikke kunnskap og evnen til analyse, må du finne på noe annet å gjøre.

Hansson innrømmer likevel at det er én forretning han gjør med hjertet, og det er å holde liv i farens livsverk, Aksel L. Hansson. 22 år gammel startet Herbjørns far den lille møbelfabrikken i Hjelmeland som står bak den originale jærstolen, en stoltype med treramme, rett rygg og sete flettet av siv eller strå, som også dekorerer kontorlandskapet vi sitter i.

Hansson fikk sin aller første arbeidserfaring på møbelfabrikken som 12-åring.

– Jeg tvinnet setene i stolene. Jeg jobbet fra seks om morgenen til syv om kvelden, og tjente ti kroner. Det var svære greier, humrer Hansson.

– Du vurderte aldri å bli møbelsnekker selv?

– Nei. Jeg hadde vel egentlig tenkt å reise til sjøs i sin tid, men så studerte jeg ved NHH i Bergen og Harvard Business School i Amerika. Jeg er kanskje den best utdannede personen i shipping, men det skal ikke så mye til, sier Hansson spøkefullt.

Kort karriere til sjøs

Etter en nøktern oppvekst med mor, far og fem søsken på Hjelmeland, med skolegang i bedehuset, plass bakerst i badekaret og der den største økonomiske innsatsen gikk i “å kaste penger på strek”, dro Hansson som 15-åring til Bryne for å gå på gymnas. 

Deretter fulgte militæret, et av de beste årene i livet hans. Der var det “orden”, og de spilte mye låten “Fru Johnsen”, som Hansson fortsatt er veldig glad i. Musikk gir skipsrederen lykke, og han har både sunget i kor og vært trommeslager.

Etter militæret fikk Hansson endelig oppfylt barndomsdrømmen om å dra til sjøs. På somrene under studiene ved Handelshøyskolen var rogalendingen nemlig matros ombord på båtene som fraktet Hansa-øl fra Bergen til Oslo. Men karrieren som sjømann ble kortvarig. 

At Hansson lever relativt måteholdent i dag, til tross for å ha opparbeidet seg en anselig formue gjennom tankfarten, takker han foreldrene for.

– Mine foreldre kom fra små kår, og mine forfedre hadde dårlig råd og måtte reise til Amerika.

For Hanssons foreldre ble det derfor viktig at de seks barna fikk god utdannelse, slik de selv aldri fikk. I Hanssons søskenflokk ble det etter hvert både en advokat, en lege og forsker, en forretningsmagnat, en musiker og en sivilingeniør. I tillegg til en søster som i en periode drev farens møbelfabrikk.

Hans store forbilde

Hansson peker på et bilde som henger bak ham på kontoret. Det er av skipsrederen Erling Dekke Næss. En av få personer Hansson vil trekke frem som sitt forbilde.

– Han er nok den mest begavede mannen jeg noen gang har møtt. Helt uten sammenligning, i grunnen. Han var så intellektuell. Du merker fort om folk er begavet eller ikke.

– Tone! Kan du ikke komme inn, er du snill? Jeg tror vi må få kaffe, Tone. Anders Jahre var nok … bare ta en halv kopp til meg, er du snill. Anders Jahre var vel den fremste næringsutøveren i forrige århundre. Jeg jobbet for ham i ti år.

Anders Jahres Kosmos ble først grunnlagt som et hvalfangstrederi, med base i Sandefjord, og selv om Hansson har mye av forretningsdriften i USA, og stadig drar til New York på forretningsreise, ligger fortsatt kontoret hans i Sandefjord, vegg i vegg med Anders Jahres humanitære stiftelse. Det til tross for norsk beskatning.

– Hadde jeg vært ti år yngre hadde jeg nok flyttet fra Norge, men jeg har ingen planer om det nå.

Ble YouTube-stjerne etter skattedebatt

Hansson har ikke vært blyg i debatten om norsk skattepolitikk, og det har ført til hele tre ufrivillig medvirkende YouTube-hits. Kontoen “Songar frå nyheitene” har benyttet seg av ulike TV-opptak med Herbjørn Hansson og laget tre remiks-låter kalt “Flytte til Cayman Islands”, “Vi vil flytte til Sveits” og “Cayman Islands” – den første virale videoen som nå har nesten 620.000 visninger på YouTube. 

Den fengende remiksen er basert på en debatt om skattepolitikk og -paradis mellom Hansson og SV-politiker Kari Elisabeth Kaski på Dagsnytt 18.

Selv om Hansson er en legende innen shipping, var han mer ukjent for nordmenn flest før han plutselig ble digital rikskjendis med den humoristiske låten. Hansson selv tar det hele med knusende ro.

– Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, og jeg tar heller ikke andre så høytidelig. Jeg sa til Kari Elisabeth Kaski at hvis det går dårlig i politikken og i tankfarten, kan vi begynne i showbusiness, spøker Hansson.

– Skatt skal ikke være en straff

Etter NRK-debatten skal han også ha tilbudt Kaski skyss i bilen hans, som skal være av samme type som tidligere statsminister Erna Solberg kjørte i sin regjeringstid.

– Jeg sa til Kaski, “da får du kjenne på hvordan det er å bli kjørt i en statsminister-bil, for du kommer jo aldri i regjering likevel”, humrer Hansson.

– Du liker å tøyse med folk?

– Min navnebror Herbjørn Sørebø sa: “Han som ikke kan le av seg selv, har snart ingen andre å le av enn seg selv.” Det er ganske godt sagt, synes jeg.

Hansson mener uansett regjeringen og norske politikere i dag mangler kunnskap og praktisk arbeidserfaring.

– Hvorfor er kronen svak? Det er fordi private investorer ikke har tillit til regjeringen. Har du ikke tillit, selger du valutaen, og prisen på valutaen går ned. Den norske kronen går ned fordi hverken utlendinger eller private investorer i Norge stoler på regjeringen.

Hansson har selv aldri vært medlem av et politisk parti og ville ikke vært statsminister, men han skulle gjerne sett en endring i den norske skattepolitikken.

– Skatt skal ikke være en straff. Vi er verdens rikeste land. Det flommer over av penger her med Oljefondet. Hvis vi ikke har bruk for pengene, hvorfor skal vi da betale skatt? Jeg vil ikke klage fordi jeg har full frihet til å gjøre det jeg vil, men det er alltid de som sitter nederst ved bordet som taper – de svakeste i samfunnet. De kan ikke reise til Sveits eller andre steder.

Kobler aldri av, men sover alltid middag

Men basen er stadig Sandefjord for 75-åringen, som fortsatt jobber 60–70 timer i uken, og aldri kobler helt av jobben.

– Det kan jeg ikke. Folk må alltid kunne nå meg på mobil, men de må bare ringe meg hvis de har noe viktig å fortelle.

Hansson starter arbeidsdagen hjemme ved å svare på henvendelser pr. SMS og e-post, før han er på kontoret senest klokken halv 11. Når kollegene drar til lunsj, spaserer sjefen selv bort til Park Hotel der han svømmer i minst tre kvarter hver dag, hvis han ikke tar en spasertur i naturområdene like ved i stedet. Deretter tar han arbeidsøkt to av tre på kontoret før det er tid for middag hjemme i seks–syv-tiden sammen med kona gjennom 45 år, Solveig, som også jobber på kontoret.

– Voksne mennesker må sove middag. Jeg sover middag cirka en halvtime hver dag. Så er jeg oppe og ser på Debatten eller har kontakt med venner. Deretter har jeg åpent hjemmekontor til klokken ti eller elleve om kvelden, fordi New York-børsen stenger klokken ti norsk tid. Den må jeg alltid få med meg.

Driver ikke med name-dropping

– Blir det ikke mye reisevirksomhet?

– Jo, jeg reiser mye til Amerika, og til Østen. Skal jeg fortelle en litt morsom historie fra Japan?

– Gjerne det.

– Jeg var i baren på Imperial Palace Hotel i Tokyo, og der sto en mann jeg kom i prat med. Han spurte hva jeg drev med. Nei, jeg har svære skip, sa jeg. Og de ble større og større jo lenger vi pratet. Så spurte jeg hva han drev med. Nei, han skulle ha konsert i morgen. Åja, musiker du. Hvem er det som kommer på den konserten? spurte jeg. Han trodde det var 100.000 tilhørere. Åja, sa jeg. Hva heter du da? sa jeg. Nei, jeg heter Sting, sa han. Jeg visste ikke hvem Sting var. Har du hørt om Sting?

– Ja.

– Ja, så vi hadde en veldig vennlig og hyggelig samtale. Jeg trenger ikke drive med name-dropping, for det passer meg dårlig. Men det var en gang jeg reiste fra London til Sao Paolo i Brasil på første klasse, og det kom en mann og satte seg ved siden av meg. Det viste seg å være fotballspilleren Pelé. Han var jo verdens mest kjente fotballspiller. Vi hadde en veldig hyggelig konversasjon, og snakket om mye annet enn fotball. Når du har vært mange steder, får du mange inntrykk.

– Jeg kan egentlig bli bedre i det aller meste

Det å reise er å lære og forstå mer om internasjonal politikk, mener Hansson, som påpeker at det er nødvendig for å drive god business.

– Å lære er viktig. Det største rommet i verden er rommet for forbedring. Du vet, i gamle dager sa de på Hjelmeland, kunnskap skal styre riket og landet. Livet går ut på å lære ting, hele tiden. Den dagen du ikke lærer ting, det er en dårlig dag, synes jeg.

– Er det det som driver deg?

– Ja, i betydelig grad. Det som driver er jo nysgjerrighet.

– Er det noe du gjerne skulle vært bedre på?

– Jeg skulle vært ti kilo lettere. Men jeg vil ikke trene så mye mer. Jeg kan egentlig bli bedre i det aller meste. Læringsprosessen stopper aldri. Vi må alltid være bedre i morgen enn vi er i dag.

Tross imponerende fartstid i bransjen slenger ikke Hansson om seg med råd til andre.

– Jeg gir ikke råd til folk over 18 år uten at de har spurt om det, humrer Hansson. – Det er bare ett råd jeg alltid har gitt alle: Du må arbeide mye. Det var en som sa: The more I work, the more luck I have. Det er et godt uttrykk. Jeg har alltid arbeidet mye. Jeg sier litt spøkefullt til en god venn av meg: “Du og jeg, som er 20 prosent dummere enn alle andre, må arbeide 20 prosent mer for å oppnå samme resultat.”

– Hvem er vedkommende?

– Jeg tror ikke jeg skal si det, men du vet hvem det er.

Ingen pensjonsplaner

Det at Hansson nylig feiret 75 runder rundt solen, og at sønnen Alexander som er bosatt i Monaco også er involvert i selskapet, betyr på ingen måte at han ikke skal fortsette å lede bedriften.

– Warren Buffett er 92 år, og verdens fremste finansmann. Jeg kjenner ham ikke, men jeg kjenner noen av hans undersåtter.

– Så du har ikke tenkt å pensjonere deg med det første?

– Nei, nei, nei. Jeg skal dø med støvlene på. Det er jeg nokså sikker på. Fordi jeg synes det er spennende, og som min svenske farfar sa: “Det er skjønt å leve, for da får man se hvordan det går”, og det er jo interessant.

– Skal vi ta litt bilder? Vi må bare rydde bordet her litt.

– Ja. Tone! Solveig!