Reiselivsdød og fordervelse?

Det var pandemi, det var påfølgende logistikkproblemer. Og så var det den berømte ketchup-effekten som skulle sørge for full sprut i reiselivsnæringen etter to år med nedstengning, enorme omsetningsfall, masseoppsigelser og den største økonomiske krisen etter andre verdenskrig.

I stedet fikk vi krig i Europa, en sommerbølge med covid, flyplasskaos, pilotstreik, kansellerte flyavganger, buss for fly, personalmangel i reiselivsnæringen, kronesvekkelse mot dollar og en inflasjon vi i mange land ikke har sett tilsvarende til på et par generasjoner.

Nærmere tre års oppdemmet reiselyst har gitt høy etterspørsel og prispress på feriereiser.

Russlands invasjon av Ukraina har som vel kjent medført en enorm økning i energiprisene, noe som igjen har resultert i økte drivstoffutgifter for flyselskapene og markant dyrere flybilletter for forbrukerne. I leiebilmarkedet har logistikkproblemene på verdensbasis bidratt til begrenset tilbud og en gjennomsnittlig dobling av leieprisene i 20 land, ifølge Check24. Prisøkninger som kommer på toppen av de allerede høye diesel- og bensinprisene.

Samtidig viser tall fra det globale benchmarking-selskapet STR at hotellprisene i Europa har steget med over 13 prosent siden før pandemien, noe som skyldes økte driftskostnader for hotellene, unormalt høy etterspørsel og dynamisk prising.

Sentralbanker verden over har oppskriftsmessig svart på den kraftige inflasjonen ved høye og hyppige renteøkninger. Her hjemme har renteøkningene gitt nordmenn flest høyere låneutgifter og lavere disponibel inntekt, og i praksis snakker vi om en betydelig reallønnsnedgang for mange kunder som reiselivsbransjen nå følger med argusøyne. For hvordan vil dette påvirke reiselivsnæringen fremover?

Vi har ikke fasiten – til det er det for mange usikre variabler i regnestykket, men noen konsekvenser ser vi konturene av allerede nå.

Etter å ha fått dempet den heftigste reiselysten i sommer har mange potensielle reiselivskunder nå fokus på sparing. Det, kombinert med stort tilbud og intens konkurranse blant flyselskapene, har medført at flybillettene, til tross for de høye drivstoffutgiftene, er relativt lavt priset i høst. Eksempelvis er det mulig å få en énveis flybillett til Roma med Norwegian for 499 og 599 kroner flere ganger i høst. Tilsvarende kan man få en flybillett direkte fra Oslo til Fort Lauderdale med Norse for 232 dollar eller drøyt 2.200 kroner, mens rimeligste énveisbillett til London går for 36 dollar eller cirka 350 kroner – eller mindre enn en tur/retur-billett Oslo–Gardermoen med Flytoget.

Også i cruisebransjen ser vi samme tendenser. Til tross for cruiseselskapenes dramatisk høyere drivstoff- og matvarekostnader gjenspeiles disse ikke i prisene. Bransjepublikasjonen The Cruise Critic melder at mange cruiseselskaper faktisk har senket prisene selv om kostnadene har gått i taket. – Prisene på cruise er noen av de laveste vi har sett på veldig lenge, sa administrerende redaktør for bransjepublikasjonen The Cruise Critic, Chris Gray Faust, til Good Morning America nå i sommer. Hun henviste da til at et femdagers cruise i Karibien kostet cirka 500 dollar pr. person, tilsvarende under 1.000 kroner døgnet. Og at det var mulig å få et tredagers cruise med Carnival fra Miami til Bahamas for bare 118 dollar pr. person og et syvdagers cruise med Holland America i Alaska til 399 dollar pr. person. Samtidig ser vi, som det fremgår av Kapital Reises artikkel, at tilbudet av nye cruisedestinasjoner er det mest spennende på lenge.

Også tilbudet av nye, hotte hoteller er det beste på lenge. Utgaveansvarlig for Kapital Reise, journalist Ingrid Elle, har funnet frem til noen av de heftigste.

Det snakkes mye om at vi kan være på vei inn i en periode med stagflasjon, dvs. en kombinasjon av økonomisk stagnasjon, høy inflasjon og høy arbeidsledighet. Men selv om amerikansk økonomi teknisk sett er i resesjon da landets BNP har falt to kvartaler på rad, er fortsatt arbeidsmarkedet der sterkt. Det samme gjelder arbeidsmarkedet her hjemme i Norge. De fleste har jobber å gå til og faste inntekter til å dekke økte kostnader til renter, energi og drivstoff, endel også oppsparte midler etter pandemien.

Hotellsektoren er vanligvis syklisk. Det innebærer at formuer stiger og faller med økonomiske opp- og nedturer.

Undersøkelser viser at reiser dessuten i størst grad blir utført av personer med over median husholdningsinntekt. Og selv en mild stagflasjon vil neppe påvirke de relativt mest velstående, som vanligvis utgjør to tredjedeler av de reisende. Således er det grunn til å tro at det såkalte highend-segmentet, bestående av kunder uten særlig med lån, vil holde seg godt også fremover.

Selv en mild stagflasjon vil neppe påvirke de relativt mest velstående, som vanligvis utgjør to tredjedeler av de reisende.

Det vil som vanlig bli “survival of the fittest”. Skal vi tro sentralbankenes rentebaner, ligger det an til ytterligere renteøkninger fremover som kan smerte høyt belånte flyselskaper og hoteller. De som i tillegg driver ineffektivt, med lavt belegg og har høye energikostnader, kan ligge laglig til for hugg, eller oppkjøp som noen også kaller det.

Hoteller i land med spesielt høy gjennomsnittlig gjeldsbelastning, som Hellas og Italia, kan også være sårbare. Selskaper i disse landene kan stå overfor en økt risiko for å gå overende på grunn av for høy gjeldsbelastning og økte rentekostnader. Land som er vant til kinesiske og russiske besøkende, kan også oppleve at reiselivsnæringen sliter.

Men som nesten alltid ligger vi godt an i Norge også denne gangen. – Det går mot rekorder og en sterk høst, sa hotellkongen Petter Stordalen til Finansavisen i juli. – Og det til tross for at energiprisene er opp mer enn 200 millioner i året, og vi har kostnadspress på alt fra lønn til innkjøp. 2022 blir et rekordår.

Mye tyder på at det også nå går bedre enn man tror når det går verre enn man frykter.