Fellende dom kan koste skandalekonsernet Jool dyrt

Mot slutten av sin prosedyre i Ringerike, Asker og Bærum tingrett i midten av oktober ønsket advokat Morten Grønvigh fra Advokatfirmaet Grønvigh, Tjersland & Indrevær å avslutte med å ramme inn sakens sentrale poeng for retten. Det gjorde han slik: 

– Det kan være nyttig å se saken i et fugleperspektiv et øyeblikk. Dette dreier seg om at saksøkerne har tapt sparemidlene sine ved å kjøpe obligasjoner fra Jool Markets som de ikke visste var høyrisiko. Jool Markets har derimot tjent minst 60 millioner kroner på de samme obligasjonene, og de visste at det var høyrisiko. Jus er jus, men er dette rettferdig? 

Grønvigh, sammen med prosessfullmektig og kollega Marcus Indrevær, representerer seks investorer, samt et mindre firma, som har brukt sparepengene sine på å kjøpe obligasjonslån i det svenske selskapet Hancap AB via Jool. Selskapet var på fallittens rand da Jool tilrettela finansproduktet, og det er en virkelighet saksøkerne mener Jool ikke formidlet – overhodet. De krever samlet i overkant av tre millioner kroner i erstatning. 

– Mange hatter: Saksøkernes advokater, Morten Grønvigh og Marcus Indrevær, mener at den forvirringen investorer har hatt angående Jools to norske datterselskaper, er noe Jool-gruppen bevisst spiller på. Foto: Fredrik Grønningsæter

En rekke søksmål

Jool-konsernet er et svensk konsern, men utvidet sin virksomhet til Norge på 2010-tallet via sine to norske datterselskaper, Jool Markets AS og Jool Capital Partners AS. Selskapene har blitt medieomtalt flere ganger de siste årene. I en serie artikler fra 2017 og utover avdekket Kapital hvordan investeringsrådgivere i ulike selskaper overtalte småsparere og pensjonister til å investere sparepengene sine i oppblåste finansprodukter. For Jools del ble dette gjort gjennom egne obligasjonsselgere og bruk av underagenter som solgte på selskapets konsesjon. Målgruppen var primært småsparere uten erfaring med verdipapirinvesteringer. 

Av selskaper som hadde slike underagentavtaler med Jool finner du blant annet de skandaleombruste selskapene Indigo Finans, Justitia Gruppen og Omicron, som alle er tidligere behørig omtalt i Kapital.

I 2019 trakk Finanstilsynet tilbake Jool Markets’ og søsterselskapet Jool Capital Partners AS’ konsesjon og tillatelse til å yte investeringstjenester i Norge. I to drepende rapporter konkluderte tilsynet med at selskapene grovt og systematisk hadde overtrådt kravene i verdipapirhandel- og forsikringsformidlingsloven – både ved inngåelse av underagentavtaler, formidling av forsikringsprodukter, samt måten de håndterte obligasjonssalg på. De to selskapene har siden skiftet navn til henholdsvis Havnegaten Invest AS og Stenbron Forvaltning AS. Vi vil omtale selskapene ved deres opprinnelige navn for enkelhets skyld. 

I etterkant av Finanstilsynets avgjørelser har det blitt rettet flere søksmål mot Jool av frustrerte investorer, som har tapt sparepengene sine. 

Solgte røde tall

I 2016 tok Hancap opp to obligasjonslån på totalt 650 millioner kroner. Det største av disse lånene, på 335 millioner kroner, ble tilrettelagt og solgt som finansprodukt av Jool samme året. Lånet hadde en rente på 10 prosent pr. år og skulle forfalle til betaling i sin helhet 31. august 2019. I presentasjonen Jool sendte til norske investorer, ble det lagt vekt på det store potensialet for inntjening som lå i det børsnoterte selskapet. Lånet er pr. i dag ikke innfridd.

Jool påpekte i investorpresentasjonene at ting som due diligence, juridisk vurdering osv. var på plass. Tallet investorene fikk se i presentasjonen var Hancaps bruttoinntekt. De hoppet dermed bukk over selskapets øvrige katastrofetall. 

I virkeligheten gikk Hancap med underskudd så det suste, og hadde gjort det lenge. Fra 2013 og frem til utgangen av 2017 falt soliditeten i selskapet fra 67 til minus 3 prosent. Årsregnskapet for 2015 viser et selskap med minus 126 millioner kroner på bunnlinjen. 

– Vi mener Jool var klar over Hancaps reelle tilstand da de lanserte finansproduktet. De formidlet aldri til investorene hvor stor risiko som lå i disse obligasjonene. Jool var et selskap med profesjonelle ansatte som solgte disse produktene til ikke-profesjonelle investorer, sier advokat Marcus Indrevær. 

Vi mener Jool var klar over Hancaps reelle tilstand da de lanserte finansproduktet for norske investorer.

Advokat Marcus Indrevær

Spørsmål om rett “ringeklokke” 

I denne saken har Jool-konsernet valgt å gå rettens vei fremfor å inngå forlik. Primært fordi de mener at Jool leverte korrekt informasjon til investorene, og fordi  de mener at Jool Markets ikke er rett adressat for søksmålet. Advokat Kyrre W. Kielland i Advokatfirmaet Ræder har ikke villet gi en kommentar til Kapital i anledning denne saken, men han understreket i sin prosedyre at Jool ikke erkjente noen uaktsomme forhold knyttet til investorpresentasjonen. 

– Ikke rett saksøkt: Advokat Kyrre W. Kielland i Advokatfirmaet Ræder argumenterte i retten for at Jool Markets ikke er rett saksøkt i denne saken. Det burde vært søsterselskapet Jool Capital Partners AS. Foto: Fredrik Grønningsæter

– Presentasjonen inneholder ingen vesentlige feil, og den ga dekkende informasjon om konsernets økonomiske stilling, sa han i prosedyren. 

Han påpekte videre at siden Hancap tross alt er et børsnotert selskap, ville det ha vært lett for investorene å hente inn relevant informasjon knyttet til deres investeringer. 

– Jool kan ikke holdes ansvarlig for at fremtidsprognosene ikke holdt. 

Jool kan ikke holdes ansvarlig for at fremtidsprognosene ikke holdt. 

Advokat Kyrre W. Kielland, Advokatfirmaet Ræder

Hva angår seks av saksøkerne ble disse forelagt finansproduktet av Jool Markets underagenter, og Kielland mener at hvordan disse agentene presenterte produktet, ikke er noe Jool Markets kan holdes ansvarlig for.  I tillegg argumenterte Kielland med at disse saksøkerne egentlig var kunder i søsterselskapet Jool Capital Partners AS. Han påpekte at det ikke forelå noen avtaler mellom de to selskapene, og at Jool Markets ikke kan holdes ansvarlig for søsterselskapets handlinger. 

Indrevær er, naturlig nok, grunnleggende uenig: 

– Persongalleriet i disse selskapene er langt på vei det samme – det være seg i ledelsen eller på eiersiden, og vårt poeng er at mennesker som forholder seg til disse personene forstår rett og slett ikke hvilket av Jool-selskapene de tilhører. Et annet poeng er at når man gjør det slik som Jool har gjort her, er det veldig lett å skylde på søsterselskapene, påpekte han i retten.

Dommen kan få store konsekvenser

Selv om det i denne saken bare er snakk om en erstatningssum på vel tre millioner kroner, kan en fellende dom få store konsekvenser for Jool-gruppen. Kapital er kjent med at det er flere misfornøyde investorer som har investert i Hancap via Jool, og som avventer utfallet. Også på den andre siden av grensen følges denne rettssaken nøye, og den har blitt grundig omtalt i finansavisen Realtid. 

Som Kapital tidligere har omtalt, er Jool også i hardt vær i forbindelse med andre finansprodukter de har tilrettelagt. Blant annet har Skandinaviska Kreditfonden AB saksøkt dem og krever 63 millioner kroner i erstatning for deres salg av obligasjoner i selskapet Trinitas, som viste seg å være svindel.