Krever milliardfradrag etter India-fadesen

Den omstridte skatteregningen kom etter at skattemyndighetene i 2019 gjorde et vedtak der de avskar et fradrag på 9,3 milliarder kroner som Telenor førte i selvangivelsen i 2013 for et påstått tap i India. Telenor kjøpte seg som kjent inn i selskapet Unitech i India i 2008 – midt under finanskrisen, til tross for sterke advarsler fra analytikere og investorer – for å få kloa i mobillisenser – men investeringen ble en fiasko. I begynnelsen av 2016 skrev Kapital at investeringen, som Telenors nåværende konsernsjef Sigve Brekke var pådriver for som Asia-sjef i 2008, har kostet Telenors aksjonærer bortimot 30 milliarder kroner – og da var ikke den omstridte skattebomben medregnet. Videre skrev vi at alle varsellamper tilsa at investeringen i Unitech – som nå er involvert i det som kan ende opp som den største korrupsjonsskandalen i nyere indisk historie (den såkalte 2G Spectrum Scam) – burde ha blitt skrinlagt, men at Brekke trosset ekspertenes råd.

Straffesaken knyttet til 2G Spectrum Scam er fortsatt pågående i rettsvesenet i India. De tiltalte ble frikjent i første runde i en spesialdomstol i New Delhi i desember 2017, men påtalemyndighetene vil anke og venter nå på beslutning om såkalt leave to appeal, altså tillatelse til å anke saken. Skandalen har røtter helt opp på ministernivå i indisk politikk og involverer anklager om bestikkelser og unndragelser av penger fra den indiske statskassen i forbindelse med myndighetenes tildeling av andregenerasjons mobillisenser (2G Spectrum) i 2008 (se egen tekstboks).

Ble fratatt lisenser

Telenor måtte som kjent stikke fra India med halen mellom bena i 2017, etter driftsunderskudd og investeringer på 25 milliarder kroner. Investeringene ble gjort gjennom det indiske selskapet Unitech Wireless, også kjent som Uninor, som hadde blitt tildelt 22 2G-lisenser for mobiltelefoni i India, og som var stiftet og eid av det indiske selskapet Unitech.

Men investeringen i Unitech Wireless (UW) utviklet seg ikke som Telenor hadde planlagt.

Allerede fra årsskiftet 2010/2011 måtte selskapet ta opp lån i flere banker for å finansiere sin videre virksomhet, og Telenor stilte garanti for lånene mot at det skulle betales garantiprovisjon. Kravet om skattemessig fradrag i denne striden knytter seg altså til tapet på disse garantiene og ubetalt garantiprovisjon.

Det viste seg også at Unitech skal ha fått lisensene på en ulovlig eller irregulær måte. Det ble innledet straffesak mot UW, sentrale personer i UW og Unitech som følge av påståtte misligheter i prosessen som ledet til tildelingen av lisensene (før Telenor kom inn på eiersiden) – og i 2012 kansellerte indisk Høyesterett disse tildelingene og mange andre. De 22 lisensene Telenor hadde sikret seg ved å kjøpe seg inn i Unitech til store summer, ble ved et pennestrøk annullert og tilnærmet null verdt. Brekkes prestisjeinvestering ble med det en av de mest feilslåtte norske næringslivsinvesteringene noensinne.

Unitech Wireless klarte ikke å betjene sine lån, og Telenor måtte innfri lånene i henhold til garantiene som var stilt.

Telenor varslet at de ville kreve erstatning fra Unitech, men partene inngikk et forlik. Det innebar at virksomheten i Unitech Wireless/Uninor ble overdratt til et nystiftet selskap (Telewings), som hadde som formål å delta i konkurransen om tildeling av lisenser. Telewings, som var indirekte eid av Telenor med 74 prosent gjennom Telenor South Asia Investments i Singapore, ble i november 2012 tildelt seks 2G-lisenser. Men heller ikke denne investeringen ble vellykket – og i 2017 ble aksjene solgt med tap.

“Erstatningskrav blir aktuelle”

Skattesaken som nå skal behandles av Oslo tingrett er komplisert, men enkelt forklart er Telenor og staten uenige om flere forhold som har innvirkning på om Telenor har rett til fradrag for de påståtte tapene. Partene er blant annet uenige om Telenors fordring kan regnes som et “endelig konstatert tap”, noe som ifølge skatteloven er et vilkår for fradragsrett. Staten mener at det av flere årsaker ikke var “endelig konstatert tap”. Blant annet fordi styrebeslutningen om opphør i Unitech Wireless (UW) i 2013 er “knyttet til fremtidige begivenheter, og er p.t. ikke effektuert” (selskapet eksisterer fortsatt), at det hele tiden skal ha vært inntekter og midler tilgjengelig i UW som kan gå til å nedbetale regressfordringen – og fordi staten mener at det helt siden kanselleringen av lisensene i 2012 har vært en realistisk mulighet for Telenor ASA (TASA) eller andre konsernselskaper å fremme erstatningskrav mot indiske myndigheter.

“Videre har det siden 2011 foregått en straffeforfølging mot UW i indiske domstoler som kuliminerte i en (ikke rettskraftig) frifinnelse i 2017. En slik rettsprosess, og særlig frifinnelsen, vil under vanlige omstendigheter lede til at erstatningskrav blir aktuelle. Staten mener erstatningssporet her har fremstått som en så realistisk mulighet for inntektsmuligheter i UW, at det utelukker at TASAs regressfordring kan anses ‘endelig konstatert tap’”, skriver advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokaten i statens sluttinnlegg til Oslo tingrett.

– Ikke realistisk med erstatningssøksmål

Telenor er uenig med staten i at tapet ikke var endelig konstatert.

“Pr. 27. november 2013 hadde UW ikke lenger lisenser som var nødvendige for videre drift, og selskapets hovedvirksomhet var overdratt til et annet selskap. Det ble besluttet av styret å oppløse selskapet 12. desember 2013. Det var også åpenbart at UW var insolvent. Regresskravet Telenor har mot UW, har ikke blitt innfridd, og det er helt på det rene at UW ikke vil bli i stand til å gjøre det heller,” skriver advokat Kaare Andreas Shetelig i Wikborg Rein, som representerer Telenor, i sluttinnlegget som er sendt til Oslo tingrett.

Om statens anførsler om at det helt siden kanselleringen av lisensene i 2012 har vært en realistisk mulighet for Telenor eller andre konsernselskaper til å fremme erstatningskrav mot indiske myndigheter, påpeker advokat Shetelig følgende i sluttinnlegget:

“Statens anførsel om at UW etter frifinnende dom i førsteinstans i straffesaken i desember 2017 potensielt kan reise erstatningssøksmål mot indiske myndigheter, er ikke realistisk og kan under enhver omstendighet ikke ha noen utsikter til å vinne frem, all den tid det foreligger en rettskraftig dom fra indisk Høyesterett i 2012 som fastsetter at den opprinnelige lisenstildelingen var ugyldig. Et eventuelt søksmål fra Telenor Asia under den bilaterale investeringsavtalen er heller ikke aktuelt, både fordi fristen var utløpt for å reise sak i medhold av konvensjonen, og at Telenor Asia hadde varslet et slikt krav i 2012 som ikke ble forfulgt da Telewings ble tildelt konsesjoner i den nye lisenstildelingen. Et søksmål fra Telenor Asia ville uansett bare gitt mulighet for erstatning av dette selskapets tap på aksjeinvesteringen, og ville ikke kunne redusert Telenor ASAs tap på garantiene.”

Krangler om eierandel

Videre er det uenighet om størrelsen på Telenors eierandel i Unitech Wireless/Uninor. Staten mener at fradrag for tap på regressfordringen, og fradrag for tap på garantiprovisjonsfordringen, uansett må nektes fordi Telenor og Unitech Wireless er “nærstående”. Dette siden Telenor, indirekte gjennom Telenor Asia, må anses som eier av mer enn 90 prosent av Unitech Wireless fra november 2013. Telenor skal etter forliket med Unitech ha overtatt nesten alle eierbeføyelsene i UW, og må dermed anses som eier av mer enn 90 prosent i UW, ifølge staten – og da skal eventuelle fradrag avskjæres.

Dette er ikke Telenor enig i. Ifølge Telenors sluttinnlegg har Telenors eierandel aldri vært mer enn 67,25 prosent.

“Aksjene var (og er) eid gjennom det indirekte heleide selskapet Telenor Asia Pte. Ltd. i Singapore (Telenor Asia). De resterende 32,75 prosent av aksjene var (og er) eid av Unitech,” heter det i Telenors sluttinnlegg.

Telenor argumenterer blant annet med at det på det aktuelle tidspunktet heller ikke var mulig for dem å eie mer enn 74 prosent av aksjene.

“Dette fulgte av indiske regler for utenlandsk eierskap til blant annet selskaper innenfor telekommunikasjonsvirksomhet. For eierskap over 49 prosent krevdes det godkjennelse fra indiske myndigheter. Telenor har søkt om – og fått godkjent – eierskap til 67,25 prosent av aksjene i UW, men Telenor har ikke søkt om, enn mindre fått tillatelse til, å eie mer enn dette av UW,” heter det i Telenors sluttinnlegg.

– Grundig og korrekt skattevedtak

Skattesaken har vært omtalt i noteverket til flere årsrapporter siden Telenor i 2017 mottok utkast til vedtak om mulig endring av skatten. I august 2019 mottok Telenor et endringsvedtak knyttet til inntektsåret 2013, hvor fradragsretten for tapet Telenor innregnet i 2012 ble avskåret. I etterkant av dette vedtaket innregnet Telenor en skattekostnad på 2,5 milliarder kroner i tredje kvartal 2019 og betalte kravet i oktober 2019, men anket endringsvedtaket. I vedtak av februar 2021 opprettholdt Skatteklagenemnda endringsvedtaket. Dermed saksøkte altså Telenor staten, og det er dette siste vedtaket som nå er til prøving i retten.

– Jeg kan bekrefte at saken gjelder spørsmål om skattemessig fradrag for Telenors tap på garantier for lån til Unitech Wireless i India og ubetalt garantiprovisjon fra selskapet, sier advokat Kaare Andreas Shetelig, som representerer Telenor. – Telenor er ikke enig i Skatteklagenemndas vedtak, og ønsker å få saken prøvet av retten. Hovedpunktene i Telenor ASAs argumentasjon fremgår av sluttinnlegget, som jeg har forstått Kapital har fått tilgang til. Telenor ønsker av naturlige grunner ikke å gi ytterligere kommentar i det som er en pågående sak.

Advokat Torje Sunde ved Regjeringsadvokaten har følgende kommentar:

– Staten mener Skatteklagenemnda har truffet et grundig og korrekt vedtak, og vi ser frem til en grundig behandling av saken i domstolen.