Kraftig økning i bruken av droner både militært og sivilt

Dronene er overalt nå. Men vi ser dem stort sett ikke. De er med på å lage spektakulære bilder fra reality-show og naturprogrammer på TV, de blir observert over oljeplattformer og annen kritisk infrastruktur – og de er blitt et viktig våpen både for krigførende nasjoner og for dem som forsvarer seg.

Kampdronene fikk sitt gjennombrudd da det amerikanske forsvaret startet kampen mot terror etter 9/11, og landet har brukt Predator- og Reaper-droner i en rekke land etter dette. Russland skal ifølge ukrainsk etterretning ha bestilt 2.400 Shahed-droner fra Iran, og Kina er også blitt en stor aktør i et marked for militære droner som ifølge Global Firepower skal tredobles fra 11 til 34 milliarder innen 2031.

Norge spiller også en rolle i dette markedet. Det vil si, vi gjorde det inntil det norske selskapet Prox Dynamics i 2016 ble solgt til amerikanske Flir Systems for 134 millioner dollar. Selskapet har i en årrekke utviklet, produsert og solgt rekognoseringsdronen Black Hornet, og i høst gikk Norge sammen med Storbritannia for å levere disse dronene til Ukraina.

Men Black Hornet er ikke lenger en del av den norske forsvarsindustrien, og for overingeniør Nils Håheim-Saers ved forskningsinstituttet Norce Norwegian Research Centre er dette et eksempel på hvordan Norge og norske myndigheter har sviktet i arbeidet for å skape en norsk droneindustri. 

Norce har jobbet med utvikling av norske droner og droneteknologi i nærmere 20 år både på Svalbard og på fastlandet.

Forsvarsindustrien på sidelinjen

– Hovedutfordringen knyttet til verdiskapning med droner i Norge er at forsvarssektoren, det vil si Forsvarsdepartementet, ikke har identifisert droneteknologien som noe vi kan produsere i Norge, og som vi kan lage en norsk forsvarsindustri av, sier Håheim-Saers. – Black Hornet er solgt, de eies av et amerikansk selskap.

For Håheim-Saers er militæret den mest opplagte brukeren av droner. – Det ser vi på nyhetene fra Ukraina hver dag.

– Det beste eksempelet på at Forsvarsdepartementet ikke har identifisert droner som noe vi kan skape verdi av her i landet var da Norges første dronestrategi ble lagt frem i 2018. Her var en rekke andre departementer med i strategiarbeidet, men ikke Forsvarsdepartementet.

I denne første versjonen av dronestrategien ble det tatt opp regelverk, sikkerhetsarbeid, teknologiutvikling og offentlig sektors bruk av droner.

– Hvorfor var det en utfordring?

– Problemet er at dersom droner og motmidler mot droner hadde blitt identifisert som en viktig teknologisk komponent i norsk forsvarsindustri, hadde det blitt verdiskapning, arbeidsplasser og bestillinger til norsk droneindustri fra forsvarssektoren.

Håheim-Saers er usikker på hvem som vil investere i selskaper som driver med droneproduksjon i Norge dersom det ikke er noen kunder – hvis den største kunden har sagt at dette ikke er viktig.

– Men finnes det ingen andre potensielle kunder?

– Det gjør det, men det er ikke på langt nær like stort markedspotensial i sivil sektor for dronesystemer som det er i militær sektor. Eksportpotensialet er også enormt, se bare på hvordan den vestlige verden nå mobiliserer våpenhjelp til Ukraina, og ruster opp selv.

– Uansett ville det ikke ha vært mulig å få etablert noe i løpet av fire år?

– Men da ble heller ikke grunnsteinen lagt. Den store offentlige kunden ga et tydelig signal om at dette vil vi ikke være med på, vi ønsker ikke å etablere en nasjonal forsyningssikkerhet. Hvis dette hadde vært viktig for Forsvarsdepartementet, hadde de sørget for at de store industrilokomotivene i norsk forsvarsindustri drev med dette, sier Håheim-Saers. 

– Det skal ikke nødvendigvis etableres en helt ny industri?

– De etablerte aktørene må på banen, og da vil det også skapes et økosystem av underleverandører. Nå foregår verdiskapningen knyttet til droneteknologi utenfor landet, til tross for at vi i Norge har internasjonalt ledende teknologimiljøer innen de fleste underleveranser til militære dronesystemer.

– Er det for sent nå?

– Nei, det er ikke for sent. Men det må skje raskt, og det må gjøres riktig. Et viktig og riktig grep fra Regjeringen ville være å revidere den eksisterende norske dronestrategien fra 2018, og sørge for at Forsvarsdepartementet var med i et slikt strategiarbeid denne gangen. Regjeringen har nylig gjort noe riktig gjennom å få departementet med i en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan staten kan bekjempe ulovlig droneflygning. Nå gjenstår bare for regjeringen å få iverksatt en revisjon av dronestrategien, og sørge for at Forsvarsdepartementet er med denne gangen, sier Norce-ingeniøren. 

Hva mener så departementet om denne saken?

– Forsvarsdepartementet var noe involvert i arbeidet med strategien i 2018, men hovedtyngden i strategien er sivil, forteller seniorrådgiver Marita Isaksen Wangberg, 

I en epost skriver dessuten forsvarsminister Bjørn Arild Gram: “Norsk forsvarsrelatert industri har gjort betydelige egensatsinger på droner (UAS), men også mottatt finansiell, teknisk og operativ støtte fra Forsvarsdepartementet og forsvarssektoren til utvikling av både komplette dronesystemer og delsystemer. Dette har blant annet vært for tilpasning av droner til norske operativ krav og behov, for eksempel knyttet til topografi og klima.”

Etterlyser antidrone-systemer

Det er fritt frem for alle å observere og melde fra om mistenkelige droneflyninger, men det er bare politiet og Forsvaret som kan ta ut eller uskadeliggjøre droner ved hjelp av såkalt antidrone-utstyr.

Begge disse etatene har nå fått penger til å kjøpe nytt slikt utstyr, men den endelige beslutningen om innkjøpet er fortsatt ikke tatt. – Forsvaret har allerede et lite antall antidrone-systemer og har også fremmet en anbefaling til Forsvarsdepartementet om å etablere et nytt prosjekt for å anskaffe ytterligere antidrone-kapasitet, sier oberstløytnant Per Espen Strande i departementet.

Han forteller at finansieringen skal skje ved å omdisponere penger fra andre prosjekter med lavere prioritet. Det kommer altså ikke nye penger, men en omdisponering. 

Det endelige valget av systemer skal foretas av Forsvarsmateriell, og ifølge Strande er det derfor for tidlig å si noe om utstyr og personell.

– Men kan du si noe om hva den eksisterende antidrone-kapasiteten omfatter?

– Beklager, det har jeg dessverre ikke anledning til.

En som derimot uttaler seg, er Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Per Willy Amundsen.

– Regjeringen har gjort fint lite. Nærmest ingenting. De har ikke prioritert antidrone-kapasiteten i det hele tatt. Det kommet lovnad om penger, men den er ikke omtalt i statsbudsjettet. Justisministeren har lovet 57 millioner kroner til å hindre uønsket droneaktivitet i Norge, men pengene er ikke der ennå. Og det er uansett ikke nok for å møte behovet, beløpet bør tredobles. 

Amundsen har også kommet med et ønske om å få etablert et nasjonalt dronesenter.

– Hva skal det bidra med?

– Det handler for det første om at vi bør ha antidrone-kapasitet som kan rykke ut. Da er det naturlig å knytte det til bombegruppen som allerede opererer fra Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud utenfor Oslo.

Denne gruppen har vært involvert i et prøveprosjekt, men dette ble avsluttet ved årsskiftet.

– Det var uklokt av den sittende regjeringen, mener Amundsen. – Prosjektet gikk ut på å kjøpe inn og teste utstyr, og engasjere folk som har kompetansen. Ressursene er der på et vis, men de er ikke så omfattende som de burde være.

Det er punkt en for Amundsen. – Punkt to er at staben på Taraldrud skal kunne bidra med opplæring ute i distriktene. Det er greit å ha den beste kompetansen samlet, men personell fra distriktene bør også læres opp når de uansett er inne og øver.

– Regjeringen snakker veldig vagt om disse tingene. Jeg opplever også at justisminsteren og statsministeren nesten bevisst underslår at det er veldig stor forskjell på dronekapasitet og antidrone-kapasitet.

For Amundsen er det to veldig forskjellige ting. – De skryter også av at de har 100 opplærte dronepiloter i politiet. Det er bra, men de har en helt annen funksjon. De skal for eksempel sikre åsteder eller bistå ved leting etter forsvunne personer.

– Antidrone-kapasiteten handler om å ta ut droner. Da er det et helt annet utstyr og en helt annen kompetanse de må skaffe seg. I dag brukes det spesialutstyr for å ta kontroll over en drone.

Radiofrekvenser, GPS og 5G

Men hva slags spesialutstyr er det egentlig snakk om? Hva slags utstyr trenger man for å oppdage og uskadeliggjøre en drone?

– Observasjonene av droner har tatt oss litt på sengen. Vi har også hatt sensorer oppe på flere steder i Oslo der det ikke er lov å fly, men der vi likevel har observert mange, sier sikkerhetsrådgiver Per Anders Friise i Siphon.

Selskapet har spesialisert seg nettopp på produkter og tjenester som skal sikre kundene mot ulovlig bruk av droner.

– De fleste kommersielle droner blir oppgradert med programvare og kartinformasjon om steder det ikke er lov til å fly, for eksempel rundt flyplasser og ved Slottet. Likevel er det relativt enkelt å omgå disse hindringene. Våre undersøkelser viser at det er ganske mye flyvning på tider og steder der det ikke burde ha vært noen, sier Friise.

– Hva er de beste verktøyene for å oppdage en drone?

– Det mest vanlige er at dronepiloten kommuniserer med dronen via radiofrekvenser, og de signalene plukker vi opp. Det er den primære deteksjonsmetoden. Med mye forskjellige radiofrekvenser i luften er det viktig med gode deteksjonsystemer som skiller droner fra annet utstyr som også benytter radiofrekvenser.

Friise forteller at kjøpegruppene av disse verktøyene egentlig er alle som har noe å beskytte. – For eksempel et fengsel, der man er redd for at noen kan smugle våpen eller narkotika over fengselsmurene.

Eller dronene blir brukt til spionasje. De kan lande på en bygning og prøve å hacke nettverket. Eller lande på taket for å sette opp en falsk basestasjon. – Du vil vite om du har en drone på taket, dette er egentlig den nye sektoren innenfor sikkerhet.

– Men så har du de proffe aktørene som bruker helt andre droner. Noen bruker ikke radiofrekvenser, de er gjerne helt autonome, forteller Friise. – De flyr på forhåndsdefinert informasjon, og i ekstreme tilfeller, som i Ukraina, kan det være såkalte selvmordsdroner.

For å avsløre disse trenger man andre sensorer. – Her er radarer det viktigste verktøyet, og det kommer stadig flere slike selvgående varianter.

– Nå beveger vi oss også inn i 5G-verdenen, med droner som bruker mobilnettet til å manøvrere. For disse må du også ha radarsystemer. Det er umulig å skille ut droner blant alle enhetene som bruker 5G-nettet. I samarbeid med Saab Technology i Sverige og andre radarleverandører leverer vi et system som detekterer alle typer droner over lengre avstander.

Det ferskeste verktøyet til å avsløre droner er akustiske mikrofoner fra det norske selskapet SquareHead. – Disse lytter etter dronelyden. De vet akkurat hvordan de høres ut, og de er 100 prosent passive. Mikrofonene sender ikke selv ut signaler og kan derfor ikke oppdages, forteller Friise.

Programmert til å styrte

– Nå har vi oppdaget dronen, og nå vil vi bli kvitt den?

– Da tenker mange at vi bare må få den dronen ned. Men det kan svært få gjøre, i hvert fall ikke privatpersoner eller bedrifter. Men det disse kan gjøre er tiltak. Oppdager man en drone, kan man for eksempel automatisk trigge en alarm i overvåkningssystemet som drar ned alle blinds på vinduene. Eller det kan automatisk skru av det trådløse nettverket hvis man oppdager at det lander en drone på taket. 

– Finnes det ingen måter man kan ta ut dronene på?

– Bare politiet og Forsvaret kan skyte ned dronene, men det finnes andre måter. Den ene er med det som kalles droneguns, som vi blant annet leverer til forsvar og politi globalt, sier Friise. –  Dette er et håndholdt, egentlig et forvokst gevær hvor du bare sikter mot dronen. Da jammer du signalene, du hindrer kommunikasjonen med dronepiloten.

– Hva skjer da?

– Mange droner vet ikke hva de skal gjøre. Den stopper bare opp, og så vil den gå tilbake til det punktet der dronepiloten startet den. Det kan være en fordel, hvis man vil ta piloten, men hvis man ønske å sikre seg dronen, må man lamme signalene.

– Da faller den bare ned?

– Nei, når dronen mister kontakten med dronepiloten, returnerer den i de fleste tilfeller til dronepiloten via GPS-signaler. Det kan jo være hensiktsmessig i de tilfellene man ønsker å pågripe piloten. I andre tilfeller ønsker man bare å ta dronen ned på bakken. Da må man også jamme ut GPS-signalene. Da vil de fleste droner lande automatisk.

– Hva med iranske selvmordsdroner?

– De er forhåndsprogrammert eller autonome slik at de styrter i en gitt posisjon, og da er det eneste mulige tiltaket å jamme ut GPS-signalene eller skyte dem ned. Å treffe med gevær er imidlertid veldig vanskelig. I Ukraina ser du ofte hele skytterlag som skyter mot en drone, men det er veldig vanskelig å treffe dem. I hvert fall hvis dronen flyr i 100 km/t.

– Er det ikke mulig å ta over kontrollen av en drone?

– Jo, det finnes systemer for cyber-hacking, men det er etter vårt syn mer et supplement for andre løsninger. Det finnes hundrevis, tusenvis av droner, og for å kunne hacke seg inn og ta over dronen må systemet kjenne protokollene, kodene i dronen. Hver eneste gang det kommer en programvareoppdatering, kan man fort risikere at systemet ikke fungerer lenger før selskapene igjen har “hacket” de nye kommunikasjonsprotokollene.

Men overvåkningen av luftrommet trenger ikke å sjekke alle droner som kommer flyvende. – Dronemarkedet blir mer og mer kommersielt. Det flys alt fra pakker til blodprøver, og disse kan man holde utenom. Det er hvitlistede droner, og vi jobber sammen med Avinor og deres Ninox-app slik at også våre løsninger kjenner igjen disse dronene, sier Friise.

– På denne måten kan vi skille lovlig fra ulovlig droneflyging i systemet vårt slik at man unngår misforståelser. 

Avinor med app for dronepiloter

Avinor spiller en nøkkelrolle her i landet både i overvåkningen og i registreringen av droner. Flyplassene og flytrafikken er noen av de mest utsatte arenaene når det foretas ulovlig eller uregistrert bruk av droner. – Ulovlig dronebruk har vært en utfordring helt siden folk begynte å fly med droner både i Norge og i utlandet. Og vi har sett en stadig økning. Det virkelige knekkpunktet kom i 2016, da fikk “alle” en drone til jul, sier Axel Knutsen, leder for Droneprogrammet i Avinor.

– Veldig mange flyr droner der de trenger tillatelse eller der det rett og slett er forbudt å fly droner. Det gjelder både flyplasser, Slottet eller annen kritisk infrastruktur. Rundt Gardermoen har det i snitt vært om lag 50 ulovlige flyvninger i måneden.

Avinor har imidlertid tatt grep for å få oversikt over dronetrafikken. Ninox Drone er en tjeneste eller app som selskapet har utviklet sammen med britiske Altitude Angels for bruk av dronepiloter. – Det kanskje viktigste tiltaket vi har gjort er å lage et kontrollsystem for luftrommet. Hvis du bruker droner, kan du laste ned appen Ninox Drone til mobiltelefonen, og der kan du melde inn alle flyvningene dine.

Avinor startet utviklingen av denne tjenesten i 2018, og den kom i drift rundt de 17 største lufthavnene i 2020. – I appen legger dronepiloten inn hvor han eller hun vil fly og får beskjed om det er krav til tillatelse eller ikke. Og den fungerer overalt i Norge, men ekstra godt rundt de største lufthavnene, forteller Knutsen.

Så langt har i underkant av 5.000 registrert seg og er klare for å fortelle når og hvor de skal fly.

– Hver gang jeg ønsker å fly en drone, skal jeg melde inn. Men jeg har ikke de koordinatene i hodet til enhver tid?

– Det er veldig intuitivt. Du står på Ekebergsletta og taster inn at du skal fly fra den posisjonen du befinner deg i. For en som har gjort det et par ganger tar det under to minutter. Du kan også sitte på kontoret i ro og mak og legge inn hvor du skal fly neste uke. Eller sende skisser med områder man har tenkt å holde seg innenfor.

– Og får da tillatelsen til å fly?

– Ja, eller en beskjed om at det er et sykehus i nærheten som du må være oppmerksom på.

Knutsen forteller at i denne første versjonen av Ninox Drone sitter det flyveledere og godkjenner de forespørslene som er innenfor fem kilometer av en flyplass. Men han innrømmer at denne manuelle løsningen ikke lenger vil være aktuell når antallet brukere øker. Da må det komme en automatisering.

– Det vil komme algoritmer som bestemmer om du får lov til å fly eller ikke. Vi er ikke langt unna en slik digital løsning.

– Men mesteparten av dronetrafikken skjer ikke i nærheten av flyplasser. Skal denne også godkjennes?

– Poenget er at vi må se på luftfarten som total. Alle skal vite hvor alle er. Hvis du hadde flydd et småfly nedover langs kysten, er det veldig store områder der du ikke klarer å se en drone. Vi ønsker at alle skal legge inn flyvningene sine slik at alle andre i sanntid kan se hva som skjer. Du trenger ikke en tillatelse, men vi ønsker å skape sikkerhet i luften.

– Dette er en veldig sentral tjeneste i fremtidens dronebruk i Norge?

– Ja, absolutt. Det er hjørnesteinen, grunnmuren, hvis vi skal ha droner i et stort omfang her i landet. Det er fremtidens verktøy som skal sørge for sikker luftfart når vi får et langt større volum av droner.

Mangedobling av markedet

Hvordan er det egentlig? Er droner i ferd med å bli det mest effektive våpenet som krigshissige nasjoner kan sette inn – eller det mest effektive verktøyet for langt mer fredelige bransjer. Eller begge deler? Det er dette dronedilemmaet handler om.

Uansett forteller prognosene om en ekstrem vekst for droner de neste årene. Den totale omsetningen i det globale dronemarkedet i inneværende år ligger ifølge analytikerne på mellom 25 og 30 milliarder dollar. Spriket er enda større for den forventede veksten, her snakkes det om alt fra 25 til 45 prosent – og en omsetning om ti år på mellom 300 og 500 milliarder dollar.

Det norske markedet vil få en langt lavere økning: – Den norske dronebransjen omsetter for rundt 3,4 milliarder kroner i 2022, og det er forventet en justering opp til 5,8 milliarder i 2030, altså nesten en dobling, forteller Anders Martinsen.

Han er leder for UAS Norway, den norske bransjeorganisasjonen for hele økosystemet knyttet til droner. Alt fra produsenter til brukere og de som regulerer bransjen. Og han er spesielt opptatt av de signalene som kommer fra aktører som vil forby droner eller begrense trafikken.

– Vi har hatt misbruk av teknologien i mange år, og det er mange utfordringer knyttet til både bruken og overvåkningen. Men et forbud vil ikke ha noen effekt. Det vil bare ramme de etablerte virksomhetene som allerede er veldig godt regulert, og som utfører lovlige og samfunnsnyttige formål hver eneste dag. Dem er det klart flest av. 

Martinsen og UAS har derfor kommet med flere tiltak i et forslag overfor Samferdselsdepartementet. – Et nasjonalt droneregister, registrering av flyvninger i Avinors app, eller tilsvarende løsning fra annen leverandør, bedre kontroll og oppfølging med de som flyr ulovlig og bryter reglene, og tiltak slik at alle som har deteksjonsbehov får investert i nødvendig teknologi.

NHO Luftfart har også engasjert seg i diskusjonen knyttet til droner, og bransjeorganisasjonen har henvendt seg til både Justis- og Samferdselsdepartementet om dette temaet. – NHO Luftfart er bekymret over økende antall observasjoner av droner i ulovlig luftrom, og flere tilfeller av nedstengning av lufthavner på grunn av droneobservasjoner, sier administrerende direktør Torbjørn Lothe.

– Vår oppfatning er at regelverket som sådan er godt nok, men at det er behov for ytterligere tiltak for å detektere droner og identifisere droner. Droner fremstår i dag mer eller mindre som “anonyme”, og det er ikke mulig å identifisere hva slags drone som blir observert og hvem som eier/drifter en slik drone. Her kan det være behov for bedre ordninger for fartøyregistrering og oversikt over flyvninger som utføres av registrerte operatører, sier NHO-direktøren. 

Luftfartstilsynet har fått nettopp dette oppdraget fra Justis- og Samferdselsdepartementet, å komme med forslag til hvordan det norske regelverket for droner skal se ut. Departementet går nå igjennom papirene fra tilsynet.

– Det er etablert en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan staten kan bidra til forebygging mot og bekjempelse av ulovlig droneflyvning og kriminalitet knyttet til bruk av droner, men hvordan regelverket kan se ut er det for tidlig å si noe om nå, sier seniorrådgiver Edvard Andersen i Samferdselsdepartementet.