Mer av alt – vind, sol, vann. I tillegg må vi spare mer, forbruke smartere og øke kapasiteten. Slik kan man kort oppsummere anbefalingene til Energikommisjonen, som ble lagt frem i begynnelsen av februar. Kommisjonens flertall mener målet bør være minst 40 terawattimer i økt norsk kraftproduksjon innen 2030. Det påpekes at vi har et bedre utgangspunkt enn noe annet land for å gjennomføre grønn omstilling.
Fortsatt er deler av denne omstillingen kontroversiell. For mange er fornybart ok, så lenge det ikke kommer for tett på. Andre synes rett og slett hele problemstillingen er slitsom å forholde seg til. Men kanskje er bærekraft og ESG som røykeloven; det høres umiddelbart ut som irriterende overformynderi, men umerkelig blir man vant til tanken, og en dag våkner man opp og det hele er den mest naturlige og positive ting i verden.
Ikke minst strømkrisen har ført til at nye tankeprosesser er i gang. En undersøkelse fra Opinion viste nylig at et flertall av Norges befolkning er for atomkraft. Hvem hadde trodd for bare noen år siden? Man kan kan diskutere realismen, men eksempelet viser at debatten har kommet lenger. Det handler ikke lenger om å være for eller mot olje, for eller mot fornybart. Vi er i ferd med å ta neste skritt, som er mer konstruktivt. Det som diskuteres nå, er konkrete tiltak og virkemidler.
For det er ingen tvil om at utfordringene kommer på løpende bånd. Blant annet har det begynt å peke seg ut flaskehalser i systemet. Ikke bare står nye, grønne industriprosjekter i fare for å bli rammet av fremtidige kraftproblemer. Milliardinvesteringer i fornybare løsninger, som kunne gitt sårt tiltrengt kraftproduksjon, hindres av en av de samme utfordringene – mangel på infrastruktur.
I dette nummeret av Kapital kan du lese at Statnett-sjef Hilde Tonne er på ballen. Den statlige giganten er i ferd med å finne sin nye rolle som en slags premissleverandør for fremtidens samfunn, og det er interessant å merke seg Tonnes ambisjon om å posisjonere Norge i verdiskapningsøyemed. For det er fortsatt mulig å tjene penger på det grønne. Euforien i markedene er over, men mange har fortsatt bitt seg fast. I USA er pussig nok situasjonen snudd på hodet. Der er det finansielle aktører som holder ilden i live, mens de er under hardt skyts fra politikere som mener motparten er “woke”.
Endel investorer har selvsagt brent seg på fornybare investeringer. Men det dukker stadig opp nye muligheter innen aksjer, obligasjoner, eiendom, shipping og mye mer. Alt dette skriver vi om i denne utgaven av Kapital. Så er våre lesere forhåpentligvis litt bedre posisjonert når den grønne bølgen ruller videre.
Anders Park Framstad, utgaveansvarlig
