ValutaLeaks

Kapital gjør oppmerksom på at vi i denne saken ble felt i PFU for brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten. Fellelsen handlet om hvorvidt Kapital hadde tilstrekkelig kildegrunnlag. Les PFUs uttalelse her:  

Grunnloven § 102: Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. (...) Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

(...) – Jeg har helt konkrete bevis for, og jeg ønsker å kjøre, at han som i dag er sjef for Skattekrim, lekker ulovlig sensitiv informasjon til journalister for å få dem til å skrive om det.

Det jeg sier, er at hvis en journalist er på jakt etter deg, så kan han ringe til ham [skattekrimsjefen] og spørre: “Han … var i Spania i forrige uke. Hvor brukte han kortene sine?”. Da får han den informasjonen.

(...) Så bruker de [journalistene] dette i storyen som kommer på trykk, og så rykker han [skattekrimsjefen] ut og skal etterforske saken etterpå.

Ordene tilhører Per Morten Hansen, en kjent finanscowboy fra Drammen som i årevis har ligget i strid med skattemyndighetene. Hansens utsagn er tatt opp på bånd i forbindelse med et møte om investeringer i, og planlegging av, en podcast. Han er godt kjent med at Kapital kommer til å publisere opptaket.

– Jeg står for det jeg sier. Jeg har dokumentasjon på det, sier Hansen til Kapital.

Rett før har han sendt en SMS som svar på vår forespørsel om et telefonintervju.

“Bare å ringe … tror du sitter på en bombe.”

Skal bekjempe kriminalitet

For å forstå bakgrunnen for det som har utspunnet seg i det skjulte, og som Hansen karakteriserer som en bombe, må vi spole tilbake til 2004, da Stortinget vedtok den såkalte valutaregisterloven. Formålet med loven er å forebygge og bekjempe kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling, ved at kontroll- og etterforskningsorganene får tilgang til opplysninger om valutavekslinger og fysiske eller elektroniske overføringer av betalingsmidler inn og ut av Norge.

Alle banker, finansinstitusjoner og betalingsforetak i Norge som har fått konsesjon eller tillatelse fra Finanstilsynet, er rapporteringspliktige til Valutaregisteret. Det samme er Tolletaten, som rapporterer opplysninger om deklareringspliktig inn- og utførsel av penger. Hva som skal rapporteres, er regulert i valutaregisterloven og valutaregisterforskriften.

Muligheter for misbruk

I 2005 kom bruken av Valutaregisteret i gang for fullt her i Norge. Siden har alle såkalte grenseoverskridende transaksjoner – alle opplysninger om betaler og mottaker av penger til og fra utlandet – blitt registrert her. Det rapporteres hver gang du bruker kredittkortet i utlandet, eller tar ut valuta i en minibank. Valutaveksling blir rapportert når beløpet overstiger 5.000 norske kroner. Det store kontantuttaket av euro på Gardermoen, betalingen for bøkene du kjøpte på Amazon, restaurantbesøket du spanderte i Barcelona og drinkene du helte innpå på nattklubben – alt dette havner i arkivet.

Politiet, Skatteetaten, Toll- og avgiftsetaten, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Finanstilsynet skal ha tilgang til opplysningene i registeret. Men de skal kun søkes opp i forbindelse med forebygging og bekjempelse av kriminalitet, kontrollvirksomhet og tilsyn. Misbruk av opplysningene er straffbart, og det er svært viktig at de ikke kommer på avveie.

Storebror ser deg

Dette fordi de som har tilgang til registeret kan finne store mengder informasjon om enkeltpersoners pengetransaksjoner, bevegelsesmønster og gjøremål i utlandet. Blant annet vil kortholders navn, adresse, postnummer, poststed og land fremgå ved overføringer og betalinger. Det samme vil bl.a. korttype, kortnummer, kortholders fødselsnummer, transaksjonstype, brukerstedets navn, land og brukerstedsidentitet gjøre.

Opplysningene gjør det mulig å spore folk og finne ut hvor de oppholder seg hvis de betaler med kredittkort på hoteller eller andre overnattingssteder i utlandet. Ved misbruk vil man kunne følge og overvåke enkeltpersoner fra sted til sted på deres reiser. Hvorfor tok vedkommende ut så mye kontanter på Gardermoen? Hvor bor vedkommende? Hvilken restaurant spiste han/hun på? Og hva gjorde han på denne nattklubben? 

Slike spørsmål kan man komme nærmere svaret på om man sitter med adgangskode til Valutaregisteret.

– Har driti seg ut

Nøyaktig hvem i de ulike etatene som sitter med tilgang til Valutaregisteret, er det vanskelig for utenforstående å vite sikkert. Det vi imidlertid kan fastslå, er at sensitiv personinformasjon fra det samme registeret har kommet på avveie.

– Han har driti seg ut, sier Per Morten Hansen på lydbåndopptaket, med referanse til skattekrimsjefen. – Fordi han lakk informasjon om kortbruken til en veldig kjent advokat, og så warnet jeg han advokaten om dette.

Det kan være grunn til å stille spørsmål ved troverdigheten til Per Morten Hansen, som med mange kilder, men Hansen har helt rett når han hevder det har blitt lekket informasjon om kortbruken til en kjent advokat. Kapital kjenner historien via flere kilder, og den bakenforliggende versjonen er denne:

Ypper til kamp mot DN

I 2014 hadde de to prisvinnende journalistene Knut Gjernes og Gøran Skaalmo en større sak med tittelen “Lånehaien” på trykk i Dagens Næringsliv, en artikkelserie de året etter fikk Skup-diplom for. Lånehaien er angivelig asylinvestor og fotballagent Pål Diskerud, som i det stille skal ha tjent store penger på kontroversielle utlån i gråmarkedet.

Avsløringen ble fulgt opp med flere artikler, hvorpå Diskerud reagerer på noen av oppfølgingssakene der DN omtaler at en kommune har anmeldt et selskap kontrollert av Diskerud til Økokrim for mulig korrupsjon.

Økokrim åpnet imidlertid aldri etterforskning, og får heller aldri noen anmeldelse av kommunen. Diskerud har i ettertid reagert på at DN-journalistenes ordbruk, typografi og foto gav inntrykk av at Diskerud personlig ble anmeldt til Økokrim for spesifikke korrupsjonshandlinger, og at dette var uriktig på flere punkter.

I striden med Dagens Næringsliv har Diskerud fått hjelp av advokat John Christian Elden, både til å skrive leserinnlegg mot avisen, hvorpå Elden retter hardt skyts mot en journalistikk “hvor man ikke sjekker historien først” og hvor det fremsettes uriktige påstander, men også til senere å anlegge injuriesøksmål mot avisen for angivelige ærekrenkelser.

Den 11. desember 2018 leverer advokat Elden, på vegne av Diskerud, stevning til Oslo tingrett mot DN med krav om erstatning og oppreisning etter påståtte ærekrenkelser.

Det går ikke upåaktet hen.

– Kilde i psykologsaken

Utad kan det fremstå som om søksmålet har falt DN tungt for brystet. Ikke lenge etter at Elden har levert stevningen mot avisen, begynner dens prisvinnende journalist, Knut Gjernes, å grave i forhold rundt Eldens advokatvirksomhet.

Til denne jobben er det kjekt å støtte seg på en mangeårig kilde og venn, Per Morten Hansen, for øvrig også klient av advokatfirmaet Elden.

Finanscowboyens kildeforhold til DN strekker seg langt tilbake i tid. Med god hjelp fra Hansen kunne Gjernes og kollega Skaalmo allerede i 2006 innkassere Skup-diplom for artikkelen “Forbrytelse uten straff”. I denne artikkelen greide de, ved hjelp av falsk identitet, å avsløre hvordan psykolog John Sandstrøm og psykiater Pål Herlofsen har solgt falske legeerklæringer til kriminelle som har brukt dem til å unndra seg soning.

Avsløringene fører til at både Herlofsen og Sandstrøm blir dømt til to og et halvt års fengsel for korrupsjon og legejuks.

Av dommen fremgår det at Per Morten Hansen, som kun blir perifert omtalt, er blant dem som betalte for å få en falsk legeerklæring. Dagens Næringsliv har forsøkt å skjule at han var avisens kilde i saken, men retten legger flere ganger til grunn i dommen at den ukjente kilden det refereres til er Per Morten Hansen.

Krangler med Skattekrim

Det tette kildeforholdet mellom Gjernes og Hansen fortsetter opp gjennom årene. Til tross for at Hansen stadig blir viklet inn i ulike tvister og rettslige feider, finner Gjernes og Dagens Næringsliv aldri grunn til å omtale det. Dette i motsetning til både VG, Nettavisen, Drammens Tidende, Finansavisen og Kapital, som har flere avsløringer om Hansen.

Flere av rettsbataljene handler om at Oslo politidistrikt og Skattekrim mener å kunne avdekke at Hansen har en betydelig skattbar inntekt som han skulle ha oppgitt til beskatning i Norge. Av den grunn forsøker de å ta arrest i Hansens formuesgoder, herunder en bolig i Ankerveien i Holmenkollen og en fritidsbolig på Lille Kirkholmen i Kragerø, som Hansens venn påstår at han er rettmessig eier av. 

Skattekrim mener at Hansen til sammen er skyldig over 22 millioner kroner i skatt, men Hansen selv er kun villig til å betale cirka 17 millioner. Uenigheten fører til en rekke runder i retten hvor partene krangler om bl.a. arrestkrav, beløpets størrelse og hvorvidt Hansen er reell eier av boligene.

Siktet for grov hvitvasking

Den 26. november 2019 blir Hansen pågrepet på Kastrup lufthavn i Danmark, siktet for grov hvitvasking. Han blir senere utlevert til Norge og holdes i varetekt her i fem dager med brev- og besøksforbud.

Etter over to år med nitid etterforskning velger Økokrim på tampen av 2021 å tiltale Hansen og to andre menn for grov hvitvasking av 17 millioner kroner. Pengene skal, ifølge Finansavisen, være utbytte fra et direktørbedrageri i Belgia, angivelig gjennomført mot et firma som en velstående belgisk forretningsmann har eid og drevet i flere år.

Økokrim mener Hansen sommeren 2019 bisto den 42 år gamle briten Alexander Luka Murat, som også er tiltalt i saken og har vært bosatt i samme fasjonable distrikt som Hansen i London, med å sikre utbyttet fra bedrageriet i Belgia. Påtalemyndighetene mener at Hansen skal ha rekruttert en 35 år gammel mann i Norge til å oppspore, oppsøke og oppnå kontakt med en norsk lastebilsjåfør som har innrømmet at han har stilt en firmakonto til disposisjon for å gjennomføre hvitvaskingen. Lastebilsjåføren ble i desember 2020 dømt til tre år og fire måneders fengsel for grov hvitvasking av 17,2 millioner kroner samt noen andre straffbare forhold.

Dekket ikke hvitvaskingssak

Til tross for at dette er en av de største hvitvaskingssakene som har versert i Norge de siste årene, har Dagens Næringsliv aldri nevnt den med et ord. Dette til tross for at de har hatt inngående kunnskaper om sakskomplekset – og det fra innsiden.

Da hvitvaskingssaken mot Per Morten Hansen var oppe for Oslo tingrett, kom det frem at Hansens venn og medtiltalte ble pågrepet av politiet den 15. oktober 2019 og fengslet i fire uker med brev- og besøksforbud. Dette skjedde bare en drøy måned før han selv ble arrestert på Kastrup lufthavn.

Hansen skal da ha fått spørsmål fra felles venner om hvorfor den medtiltalte var pågrepet og fengslet, noe Hansen på det tidspunktet ikke kjente til.

Aktor i saken, førstestatsadvokat Håvard Kampen i Økokrim, spurte så i retten om Hansen gjorde noen undersøkelser for å finne ut hva som kunne ha skjedd med hans medtiltalte. Hvorpå Hansen svarte:

– Jeg benyttet meg av en journalist i Norge for å få ut litt mer informasjon om hva dette dreide seg om. Informasjon som han fikk på en eller annen måte.

Selv om informasjonen på dette tidspunktet ikke var offentlig tilgjengelig, fikk Hansen etter hvert kunnskap om at hans venn var siktet for grov hvitvasking, at det handlet om en overføring på 17 millioner kroner til en lastebilsjåfør i Norge, den samme lastebilsjåføren som Hansens venn hadde forsøkt å lokalisere i Norge før han ble pågrepet.

Kontaktet Økokrim

Etter at Oslo tingrett besluttet å holde Hansens venn varetektsfengslet i fire nye uker den 13. november 2019, hadde Hansen en lunsj med sin britiske venn – og senere medtiltalte i saken – Alexander Luka Murati, i London. Dette møtet gjorde Hansen lydopptak av.

På tidspunktet lunsjen fant sted, var det ikke kjent for offentligheten at Hansens venn hjemme i Norge var siktet for hvitvasking. Ei heller hva saken som Økokrim etterforsket, handlet om. Men av Hansens lydbåndopptaket fremkommer det tydelig at han vet hvorfor hans norske venn er fengslet, og han konfronterer Murati med dette.

Kapital har vært i kontakt med aktor Håvard Kampen for å finne ut om Per Morten Hansens journalistvenn og kilde, Knut Gjernes, tok kontakt med Økokrim og fikk informasjon om saken.

– Stemmer det at Knut Gjernes fra Dagens Næringsliv ringte deg i forbindelse med hvitvaskingssaken og stilte spørsmål om den pågrepne?

– Det er riktig at vi fikk en henvendelse fra DN i sakens tidlige fase.

– Har dere stusset over at DN ikke har gjort noe med den informasjonen de hadde?

– Det er ikke vår jobb å stusse over hvilke saker mediene dekker og ikke. Pressen henvender seg ofte til oss om saker. Noen ganger blir det dekning, andre ikke. Det er vår erfaring, sier førstestatsadvokaten.

Ledende på skattesaker

Det gravejournalist Gjernes og hans kolleger derimot har dekket mye og grundig de siste årene, er skattesaker. Blant annet fikk Gjernes og Co. Skup-prisen i 2018 for fremragende undersøkende journalistikk i Boligbygg-saken, der de dokumenterte at Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner kroner direkte fra konkursgjengangere. Avsløringene har, ifølge DN selv, ført til skatterazziaer og siktelser for grov økonomisk utroskap.

Blant annet omtalte Gjernes og DN hvordan investormiljøet rundt Boligbygg kjører dyre biler og lever kostbart, men at flere av dem sliter med å gjøre opp med kreditorene. En av dem som ble omtalt var den ukjente snekkeren Carl Thomas Andersson, som overførte en timillionersvilla til sin kone bare dager etter at Skattekrim aksjonerte.

Bylinen til Gjernes har også vært sentral i saker om den utvandrede forretningsmannen Ragnar Formo, som har vært med på usynlige eiendomssalg for minst en kvart milliard kroner i Norge, med et ukjent eiendomskonsern som eies fra skatteparadiset Isle of Man, samtidig som Formo skylder ti millioner kroner i skatt her hjemme i Norge.

Utover dette har Gjernes vært med på og skrevet artikler om Jostein Eikeland som stakk fra en skatteregning i Norge på over 100 millioner kroner, og om rike nordmenn, private fond og dollarmilliardærer som hamstrer eiendom og viktig infrastruktur i Norge, mens eierskapet skjules i skatteparadiset Luxembourg.

Det samme gjelder artiklene om London-baserte Tor Arne Uppstrøm som i det stille har handlet kunst for mer enn 100 millioner ved hjelp av et lager i Oslo, samtidig som han skylder flere hundre millioner kroner til kreditorer og den norske stat. Eller som det sto i artikkelen:

“Både Skattekrim, Tollvesenet og Kemneren har de siste månedene aksjonert mot DHLs kunstlager i Oslo på jakt etter skjulte verdier. Tre timer etter at DN publiserte en dokumentar om kunsthandler Tor Arne Uppstrøm fredag morgen, aksjonerte kemneren hos DHLs kunstlager i Oslo.”

Taushetsplikt er et forbud mot å røpe opplysninger. Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar eller disiplinære reaksjoner. Forvaltningsloven § 13 pålegger alle offentlig ansatte taushetsplikt om opplysninger en får kjennskap til i arbeidet. Straffereaksjoner for generelt brudd på taushetsplikten følger av straffeloven, og den som har taushetsplikt i henhold til lov eller forskrift og som røper opplysning eller utnytter en slik opplysning, dømmes til bot eller inntil ett års fengsel. Grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil tre år.

– Lekker og etterforsker samme sak

I lydbåndopptaket som Kapital sitter på, blir Per Morten Hansen konfrontert med hvilke journalister skattekrimsjefen lekker til.

– Vet du det?

– Ja. Jeg vet det selvsagt, repliserer Hansen. – Det er derfor jeg har bevis på det.

Så forteller Hansen at journalistene bruker informasjonen i storyen som kommer på trykk, og at skattekrimsjefen rykker ut og skal etterforske saken etterpå.

– Men han har driti seg ut, sier Hansen med henvisning til skattekrimsjefen og fortsetter: – Fordi han lakk informasjon om kortbruken til en veldig kjent advokat, og så warnet jeg han advokaten om dette. Så skriver han brev til skattesjefen, som nå er sjef for Nav, og til Riksadvokaten. Det ble dysset ned. Men jeg klarte å få en journalist i NRK med meg i et møte hvor alt dette ble bekreftet. Så han skattekrimsjefen har jeg tenkt å dra helt ned i søla. Det der er trøbbel herfra til helvete. Det skal ikke være sånn.

Kartla Dubai-reiser

Den kjente advokaten som Hansen sikter til, er John Christian Elden. Etter at Elden saksøkte DN har Gjernes i lengre tid jobbet i det skjulte med undersøkelser om Eldens advokatvirksomhet, og han har vært i kontakt med flere eksterne kilder om dette, blant annet i Dubai.

Det er i denne forbindelse at Gjernes, ifølge Kapitals kilder, skal ha fått detaljert informasjon fra Valutaregisteret om Eldens kortbruk i utlandet.

Denne informasjonen skal Gjernes så ha delt med sin kilde Per Morten Hansen. Hansen er kjent for å ha gode kontakter i Dubai. Blant annet er han personlig venn av Sheikh Ahmed Dalmook Al Maktoum, men også av finansakrobaten Thomas Øye, nå Thomas Stray. Sistnevnte er bosatt på Dubais fasjonable The Palm og er også klient av Elden.

Hansen skal derfor, etter det Kapital har fått opplyst, ha kontaktet Øye angående Eldens bevegelser i Dubai.

Kapital kjenner til at minst tre personer skal ha sett informasjonen om Eldens kortbruk i Dubai på Hansens mobiltelefon. Her skal det også ha fremgått at informasjonen kom fra nettopp Knut Gjernes.

Av informasjonen som åpenbart er lekket fra Valutaregisteret, og som Gjernes angivelig skal ha sendt til Hansen, fremgår det bl.a. at Elden skal ha vekslet penger på Gardermoen, og at han var i Dubai fra 18. til 20. mai og fra 3. til 7. oktober i 2018, samt 14. til 16. mars 2019.

Dette er informasjon som ikke fremkommer noe annet sted enn i Valutaregisteret. Kapital vet også at DN har sendt journalistiske ressurser til Dubai. Gjernes skal selv ha reist dit ned og hatt med seg en fotograf, nettopp for å kunne dokumentere Eldens opphold i emiratet.

Sendte tre varslerbrev

Det skal, etter det Kapital har fått opplyst fra flere kilder, og i tråd med Per Morten Hansens egne forklaringer, ha vært Hansen som advarte Elden om den alvorlige informasjonslekkasjen og fortalte ham om at Dagens Næringsliv jobbet med en artikkel som skulle avsløre forhold ved hans reisevirksomhet. Hansen har hele tiden vært tydelig på at han har fått informasjonen fra Knut Gjernes i DN, som igjen skal ha fått den av daværende skattekrimsjef Jan-Egil Kristiansen.

Det hele skal ha vært såpass opprørende for advokat Elden, som har opplevd mye rart i sitt liv, at han sporenstreks satte seg ned og fyrte av gårde tre varslerbrev. Ett til daværende skattesjef Hans Christian Holte, ett til riksadvokat Jørn Maurud og ett til ansvarlig redaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv.

Så lekkasjene med egne øyne

Kapital har konfrontert Elden med saken og stilt ham bl.a. følgende spørsmål:

– Hva tenker du om at Dagens Næringsliv har benyttet seg av taushetsbelagt og sensitiv personinformasjon fra Valutaregisteret om dine utenlandsreiser for å etterforske deg?

– Det må ha vært surrealistisk å oppdage at uvedkommende satt på informasjon om hvor du har vært og hva du har gjort?

Elden har kun denne kommentaren til Kapital:

– Jeg så på de personopplysninger som ble meddelt meg og vist meg og min kollega som så alvorlige at jeg innga en varsling i januar 2020 til skattedirektøren, riksadvokaten og DNs redaktør. Jeg har oppfattet at det ble tatt på alvor og fulgt nøye opp.

Jeg ønsker ikke å gå i detaljer i mediene om varselets innhold eller behandling, da noe av poenget med varslersaker er at de behandles konfidensielt. Jeg er fornøyd med de tilbakemeldinger jeg fikk.

Unntak ved lovbrudd

Kapital har bedt både Skatteetaten og Riksadvokaten om innsyn i brevet fra Elden, men har fått avslag.

Riksadvokatembetet bekrefter at det i januar 2020 mottok en kopi av Eldens brev, men at dette er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven og forvaltningsloven. Innsynskravet fra Kapital ble derfor avslått. Riksadvokatembetet skriver imidlertid videre at: “Det bemerkes for helhetens skyld at også offentlighetsloven § 24, 2. ledd kan hjemle avslag.”

Denne paragrafen handler om at det kan gjøres unntak fra innsynskravet for dokumenter som gjelder lovbrudd.

– Falske anklager

Kapital konfronterte Jan-Egil Kristiansen med lekkasjen fra Valutaregisteret og påstandene fra Per Morten Hansen for første gang den 16. juni 2021.

– Det er falske anklager som jeg avviser på det sterkeste, sa han kontant da.

Kristiansen, som ble 67 år i begynnelsen av 2022, fortalte samtidig at han hadde gitt seg som skattekrimsjef og at han hadde sin siste arbeidsdag den 26. mars 2021, men at han formelt skulle slutte 1. september. Han avspaserte fridager og tok ut ferie frem til det.

Kristiansen opplyste til Kapital at han aldri har hatt, eller benyttet seg av, direkte tilgang til Valutaregisteret, og at han heller aldri gikk inn i det. Han fortalte at Per Morten Hansen hadde gått ut med lignende påstander om ham tidligere, og gjorde Kapital oppmerksom på at Hansen nok kanskje hadde et horn i siden til ham som skattekrimsjef på grunn av den pågående skattesaken mot ham selv.

– Hva tenker du om at Knut Gjernes angivelig skal ha opplyst til Hansen at han fikk informasjonen fra deg?

– Hvilken journalist er det som røper kildene sine? repliserte Kristiansen. – Tror du virkelig Knut Gjernes ville ha sagt noe sånt?

Kristiansen avviste ikke at han har snakket med Gjernes, men var veldig tydelig på at han ikke hadde røpet ulovlig sensitiv informasjon.

Kapital har på ny konfrontert Kristiansen med påstandene. I en SMS til Kapital i forkant av denne artikkelen skriver den tidligere skattekrimsjefen:

– Beskyldningene om at jeg skal ha lekket sensitiv informasjon fra Skatteetaten er usanne og grovt injurierende. Dette avviser jeg på det sterkeste.

Videre skriver Kristiansen: – Når jeg avviser fullstendig disse beskyldningene, er det ingen grunn til å kommentere pensjoneringen og det jeg har uttalt til Klassekampen.

– Ble presset

Uttalelsene han sikter til, er noen han selv gav til Klassekampen i forbindelse med en større coversak den 12. mars i år. Kanskje kan de kaste nytt lys over hvorfor han valgte å trekke seg tilbake som pensjonist litt før tiden.

– Jeg ble presset til å legge bort krav, hevdet Kristiansen til Klassekampen. Påstanden kom etter at avisen har omtalt alvorlige varsler fra innsiden av Skatteetaten. Ifølge varslerne skal mektige aktører ha fått særbehandling ved å gå via kontakter i Skattedirektoratet.

Kristiansen sier til Klassekampen at han ikke kjenner innholdet i varslene. Han kjenner seg imidlertid godt igjen i ukulturen de beskriver. Skattedirektoratet skal i utgangspunktet ikke behandle enkeltsaker. Den jobben er det skattekontoret, som Kristiansen var del av, som har.

Likevel: Mot slutten av karrieren skal han ha opplevd stadig oftere at direktoratet grep inn i saker som lå på hans bord. Resultatet skal ifølge Kristiansen ha vært at aktører med mektige advokater ofte kom heldigere ut.

– Det var flere saker der skatteyter eller dennes advokat gikk bak skattekontorets rygg, henvendte seg til direktoratet og fikk dem til å behandle saken, hevder Kristiansen til Klassekampen.

Kapital presiserer at vi ikke har noen dokumentasjon på at Kristiansen skal ha lekket ulovlig taushetsbelagt informasjon. Det blir derfor Hansens påstand mot Kristiansens. Vi synes likevel at saken har såpass mange viktige sider at den fortjener offentlighetens oppmerksomhet. 

– Sluttet etter eget ønske

Tidligere skattedirektør Hans Christian Holte, som skal ha mottatt varslingsbrevet fra Elden, gikk i 2020 av som sjef for Skatteetaten og ble Nav-sjef. Kapital har derfor forsøkt å spørre nåværende skattedirektør, Nina Schanke Funnemark, om hva Skatteetaten har gjort med lekkasjesaken, hvordan Skatteetaten ser på et såpass alvorlig brudd på personvernet, hva de har gjort med brevet til Elden og årsaken til at Kristiansen gikk av tidligere enn planlagt.

I et svar, som skal siteres avdelingsdirektør for skattekriminalitet, Erik Nilsen, står det at:

– Skatteetaten har taushetsplikt og kan ikke kommentere enkeltsaker. Generelt loggføres søk som ansatte gjør i våre registre. Søkene kan dermed ettergås, og misbruk vil få konsekvenser. Jan-Egil Kristiansen sluttet etter eget ønske for å bli pensjonist.

– Vi kjenner oss ikke igjen

Når det gjelder påstander i Klassekampen, om at Kristiansen i sin tid som skattekrimsjef skal ha blitt “presset til å legge bort krav”, skriver juridisk direktør i Skatteetaten, Harald Johannessen, dette:

– Vi kjenner oss ikke igjen i påstandene om at det er mulig å påvirke en sak ved å gå via direktoratet eller at vi ofte har instruert det tidligere regionskontoret Skatt øst.  Hvis Skattedirektoratet unntaksvis utøver instruksjon, skjer det på grunn av en faglig uenighet som ikke lar seg løse gjennom dialog. Da er direktoratet i sin fulle rett til å instruere skattekontoret for å sikre likebehandling, rettssikkerhet og et høyt faglig nivå på saksbehandlingen.

Kapital har konfrontert Knut Gjernes med påstandene i denne artikkelen, først via et telefonintervju. Da stilte vi spørsmål ved hvorfor DN skal ha fått taushetsbelagt og personsensitiv informasjon om advokat Eldens kortbruk i Dubai av Jan-Egil Kristiansen, noe Gjernes hevder at han ikke kjenner til.

– Du har ikke hørt om det tidligere at Per Morten Hansen skal ha fått taushetsbelagt informasjon om Eldens kortbruk i Dubai av deg?

– Hva er spørsmålet ditt?

– Hvorfor fikk dere i DN taushetsbelagt og personsensitiv informasjon om John Christian Eldens kortbruk i Dubai av Jan-Egil Kristiansen?

– Nei, altså. Du må sende meg spørsmålene på mail. Jeg er journalist. Jeg kan ikke, på helt generelt grunnlag, fortelle deg om hvem jeg snakker med og ikke snakker med. Det regner jeg med at du som journalist forstår.

– Røre av feilaktige påstander

Kapital har så stilt Gjernes en rekke konkrete spørsmål på SMS. Blant annet disse:

* Det kan virke påfallende at du og DN begynte å overvåke advokat Elden rett etter at han gikk til injuriesøksmål mot DN og deg på vegne av sin klient Pål Diskerud. Har du noen kommentar til det?

* Hva er grunnen til at du som krimjournalist aldri har omtalt Per Morten Hansen en eneste gang de 20 siste årene? Dette til tross for at han har vært involvert i en rekke kontroversielle saker og fått flere dommer mot seg?

* I hvitvaskingssaken som Per Morten Hansen nå er siktet i, kom det frem at han har fått ikke offentlig tilgjengelig informasjon fra deg. Hvorfor deler du upublisert kildemateriale med en siktet i en straffesak?

* Hvor mange ganger har du besøkt/møtt Per Morten Hansen i London?

* DN har hatt flere store skatteavsløringer de siste årene. Har Jan-Egil Kristiansen hatt noe med disse å gjøre?

DNs revolverjournalist har ikke ønsket å svare konkret på noen av våre mange spørsmål i saken. I stedet svarer han generelt:

– Dette var en røre av feilaktige påstander og alvorlige beskyldninger uten substans. Det fremsettes også påstander om angivelige personlige relasjoner uten rot i virkeligheten.

Uten å gå inn i detaljer kan jeg bekrefte at de opplysningene du har bedt meg kommentere knyttet til Valutaregisteret er udokumenterte og usanne.

Også påstanden om at det er delt ikke-offentlig informasjon om en Økokrim-sak, er usann.

Når det gjelder andre spørsmål rundt eventuelle kildeforhold og eventuelt upublisert materiale, er jeg avskåret fra å kommentere disse. Alle som skal være kilder for Dagens Næringsliv nå og i fremtiden skal føle seg trygge på at kildevernet er absolutt.

– Aner ikke hvem Hansen er

Kapital har også konfrontert Djuve med følgende spørsmål:

– Hvorfor havnet taushetsbelagt og personsensitiv informasjon fra Valutaregisteret om advokat John Christian Eldens kortbruk i utlandet hos Dagens Næringsliv (nærmere bestemt hos Knut Gjernes)? Og hvorfor delte DN dette med en tidligere straffedømt? 

– Jeg kan selvfølgelig ikke kommentere hva vi måtte ha eller ikke ha av eventuelt upublisert kildemateriale, eller noe rundt hvem som er eller ikke er våre kilder.

– Det kan virke påfallende at Dagens Næringsliv og Knut Gjernes begynte å overvåke advokat Elden rett etter at han gikk til injuriesøksmål mot DN og Gjernes på vegne av sin klient Pål Diskerud. Har du noen kommentar til det?

– DN driver med journalistikk, ikke overvåkning. Det er ingen sammenheng mellom journalistikk om advokater og hvorvidt de samme advokatene har oppdrag for eller mot DN.

– Hva er grunnen til at Dagens Næringsliv ikke har omtalt Per Morten Hansen en eneste gang de 20 siste årene? Dette til tross for at han har vært involvert i en rekke kontroversielle saker og fått flere dommer mot seg?

– Aner ikke. Kjenner ikke mannen. Han har vel ikke vært en veldig sentral aktør i norsk næringsliv?

Kapital har stilt Djuve et oppfølgingsspørsmål om hvordan han kan skrive at han ikke aner hvem Per Morten Hansen er når advokat Elden har sendt et skriftlig varsel til ham om nettopp Hansen.

– Aner ikke, svarer Djuve.

Vi har også stilt Djuve spørsmål om det ikke grenser mer til ulovlig overvåkning enn journalistikk når en journalist sitter med detaljert oversikt fra Valutaregisteret om en persons bevegelsesmønster, valutauttak og kjøp/ikke kjøp med bankkort i utlandet, slik at man kan finne ut og følge med på hvor personen befinner seg.

Djuve mener dette svaret er gitt ut fra det første.

Den avtroppende redaktøren i Dagens Næringsliv forteller så at han er på et fly og må skru av telefonen, og at han neppe har mulighet til å se på dette før tidligst kvelden dagen etter, eller dagen etter der igjen.

Fikk syv millioner i rabatt

Per Morten Hansen har stått fast ved at han har dokumentasjon på det han hele tiden har hevdet. Han har også gitt uttrykk for at han synes det er rart og urettferdig å bli fremstilt som en finanscowboy i et sakskompleks som dette – når andre ikke blir det.

Skattesaken hans er vel forlikt med Skattekrim/Skatt Øst. Hansen er fornøyd med å ha fått skattekravet mot seg redusert til ti millioner kroner i et forlik. Han var tross alt villig til å betale 17 tidligere. 

Årets påskenøtt må da være denne: Hvis ikke Per Morten Hansen snakker sant, hvordan i all verden kan han sitte med detaljert informasjon fra Valutaregisteret om advokat Eldens kortbruk i utlandet?