Irrgrønn cocktail i Cannes

14. mars braker det igjen løs i Cannes – om ikke med de aller største kanonene fra tiden før pandemien, men med tiltagende kraftigere skyts: I år forventes det 23.000 betalende gjester til Mipim-messen, opp fra 20.000 i fjor. Det betyr at verdens største eiendomsmesse er i ferd med å reise seg mot tidligere høyder igjen etter de to årene med nedstengning i 2020 og 2021.

Som vanlig avsluttes ballet med Mipim Awards, en slags eiendomsbransjens Oscar-utdeling, i samme “palass” der filmfestivalen pågår to måneder senere. At dette palasset i virkeligheten ikke er noe Versailles, men snarere en hvitmalt betongkonstruksjon fra 1982, er ikke til hinder for høy champagneføring og ditto prestisje for de nominerte, som kjemper i 11 kategorier. I tillegg deler juryen ut en spesialpris.

Bærekraft > arkitektur

Hvor bærekraftig det er å invitere titusener av mennesker til Rivieraen for å selge inngangsbilletter til over 30.000 kroner stykket (da inkludert ekstra wifi), kan kanskje diskuteres om man er av den grinete typen. Likevel er det altså bærekraft og myke verdier opp og ned i mente som preger (det offisielle) programmet i Cannes i år. Listen over kriterier for Mipim Awards ser ihvertfall slik ut:

1. Total bærekraft
2. Prosjektets integrasjon i nærmiljø og lokalsamfunn
3. Brukervennlighet
4. Økonomisk bidrag
5. Originalitet
6. Arkitektoniske kvaliteter

Les også

Postgiroapokalypsen

Den franske arrangøren har på mystisk vis – igjen – funnet ut at de mest kvalifiserte prosjektene ligger i Frankrike. I alt 22 land er representert i konkurransen, der Frankrike stiller med seks prosjekter. Kina og Tyskland stiller med fire hver, mens Belgia, Spania, Storbritannia og USA har tre hver.

Den franske forkjærligheten for Frankrike viser seg også i valget av juryformann, som igjen er franske François Trausch, toppsjefen i Allianz Real Estate.

Dansk betong og boliger

Norge er nok en gang uten nominerte bidrag i Mipim Awards. En fattig trøst er kanskje at Sverige også mangler på listen, men danskene disker selvsagt opp med noe.

I år er det snakk om en gammel papirfabrikk i Odense som det arkitektfirmaet C.F. Møller har omskapt til 450 boliger – noen av dem inne i de gamle byggene, andre i nybygg. Den eldste maskinhallen er omskapt til samfunnshus og oransjeri.

Fra betongruin til attraktive kontorer: Direkte silkemykt kan det vel ikke kalles nå heller, men 180 meter lange Kalvebods Brygge 32 i København har gjennomgått en total forvandling fra forhatt betongbunker til stram kontorbygning. Nominert i klassen for beste rehabprosjekt. Foto: Vilhelm Lauritzen Architects

C.F. Møller har for øvrig betydelig virksomhet i Norge, og har blant annet vunnet konkurransen om “Fjordporten”, et foreslått høyhus med ny passasjerterminal på Oslo S, sammen med norske Reiulf Ramstad Arkitekter.

I tillegg er “KB32” i København, i regi av Vilhelm Lauritzen Arkitekter, nominert i klassen for beste rehabiliteringsprosjekt. Kalvebod Brygge 32 ble opprinnelig bygget som lagerbygg for de danske statsbanene i 1967, og fungerte lenge som provokasjon for mange københavnere som mislikte det brutalistiske og etter hvert svært nedslitte bygget.

Nå har det fått nytt liv, med sine ganske eksklusive kontorer for Rigsarkivet og et stort advokatfirma. Selve betongkonstruksjonen er bevart, noe som bør score mange bærekraftpoeng.

Her er noen flere av de nominerte prosjektene:

Inverst museum: Museer pleier normalt å huse noe fra fortiden, men ikke dette. The Museum of the Future åpnet i Dubai på den palindromiske datoen 22/2/22, og huser utstillinger om innovasjon, robotikk og kunstig intelligens. Det er regnet som et av verdens mest komplekse bygg, og arkitektfirmaet Killa Design er nominert i klassen for beste kultur-, sports- og utdannelsesprosjekt. Foto: Killa Design

Postindustri: Sveitsiske Herzog & de Meuron står bak dette nybygget for The Royal College of Art i Battersea i London. De 16.000 kvadratmeterne har kostet nærmere 1,7 milliarder kroner, og omtales av The Guardian som “det brutalistiske kjærlighetsbarnet til en fabrikk og et parkeringshus”. Både mursteinen og takutformingen gir tydelige hint til områdets industrielle historie. Konkurrerer i klassen for beste kultur-, sports- og utdannelsesprosjekt. Foto: Iwan Baan

Faktisk industri: Noe så prosaisk som et logistikkanlegg har også muligheten til å høste anerkjennelse i et festivalpalass – i hvert fall når det er fransk. I klassen for beste industri- og logistikkanlegg finnes Havlog, en containerterminal i Le Havre som kan håndtere 50.000 TEU-containere i året. 37.000 kvadratmeter med solcellepaneler sikrer strøm til lysrør og andre herligheter. Arkitekt er Les Ateliers 4+. Foto: PRD

Upcycling: 3XN har redesignet Quay Quarter Tower i Sydney for AMP Capital, et prosjekt som kan minne litt om oppjazzingen av Postgirobygget i 2003. Den opprinnelige høyblokken fra 1976, som den gangen var byens høyeste, har fått ni nye etasjer, og er dermed oppe i 54. Men der stopper likhetene. For i Sydney er fasaden totalt endret, og bygget fremstår ikke lenger som en rektangulær kloss. 7,2 milliarder kroner har prosjektet kostet, men så er det da også blitt 90.000 kvadratmeter å leie ut til byens absolutt høyeste priser. Nominert i klassen for beste kontorprosjekt. Foto: Adam Mork

Ikke bare en slitsom flyplass: Frankfurt er en av Tysklands viktigste byer, både geografisk og mentalt et stykke unna rød-rød-grønne og konkurstruede Berlin. UNStudio er med “Four Frankfurt” nominert i klassen for beste megautviklingsprosjekt. Fire tårn er under bygging på tomten der en av byens første skyskrapere ble bygget i 1971. De blir på henholdsvis 233, 173, 120 og 100 meter, og skal inneholde 600 leiligheter, kontorer for 4.000 mennesker samt hotell, butikker og restauranter. En megautvikling koster gjerne megamye – nærmere bestemt 11 milliarder kroner. Foto: Groß & Partner Grundstücksentwicklungsgesellschaft

Sluishuis: Nederlandsk er ikke vanskeligere å forstå enn at dette blir “slusehus” på norsk – 442 leiligheter bygget på en tomt som egentlig ikke fantes, midt i Amsterdams havnebasseng. 2.200 kvadratmeter med  solcellepaneler gir strøm til varmepumper, ventilasjon og LED-belysning, og gjør slusehuset til et passivhus. Barcode Architects og Bjarke Ingels Group (BIG) er nominert i klassen for beste boligprosjekt. Foto: Ossip van Duivenbode

Nordtysk spa: Øya Sylt ligger noen kilometer vest for grensen mellom Danmark og Tyskland, og selv om Nord-Tyskland må sies å være “aquired taste” når det gjelder strandferie, er Sylt tidvis omtalt som Tysklands The Hamptons. Her har resortkjeden Lanserhof bygget et spahotell blant sanddynene, til tross for høylytte lokale motstandere som mener slike hoteller er noe dekadent tøys som ikke hører hjemme på deres breddegrader. Prisen for en uke spretter fort opp i 100.000 kroner, og det er uproblematisk å bruke mye mer. Lanserhof Sylt og arkitektene i Ingenhoven Associates er naturlig nok nominert i klassen for beste hotell- og turismeprosjekt. Foto: Ingenhoven Associates/HG

Al Wasl Plaza: Til verdensutstillingen Expo 2020, som av åpenbare grunner ikke ble avholdt det året, men i 2021 og 2022, ble dette bygget i Dubai innviet. Det strekker seg 67,5 meter til værs og er kronet med en 22,5 meter høy kuppel. Volumet bør tilfredsstille den mest kravstore – hele 724.000 kubikkmeter får plass. Bare domen veier 550 tonn, og ble montert ved hjelp av GPS-indikatorer med en feilmargin på 3 millimeter av 18 hydrauliske jekker. “Al Wasl” er det historiske navnet på Dubai, og betyr “forbindelsen” på arabisk. Under utstillingen fungerte bygget som midtpunkt mellom tre tematiske områder. Nominert i klassen for beste kultur-, sports- og utdannelsesprosjekt. Foto: Dany Eid

Økokontor: I Paris’ 15. arrondissement er et typisk kontorbygg fra 1966 blitt omskapt i tidens ånd til “Biome”, et ord som direkte oversatt betyr “hovedtype av økosystem”. I folkeopplysningens navn må det sies at bare 1.300 kvadratmeter av prosjektet inneholder noe som kan kalles et økosystem, det vil si en park, mens de resterende 95 prosentene er kontorer. Et tilbygg i mer bølgende utforming enn den litt autoritære sekstitallsbygningen er det også blitt plass til. Agence Jouin Manku og Yrieix Martineau Architecture (YMA) er nominert i klassen for beste kontorprosjekt. Foto: Alexis Paoli

Den kinesiske åpenheten: Mer enn 10.000 studenter skal studere her ved Hong Kong University of Science and Technologys filial i Guangzhou. Amerikanske Kohn Pedersen Fox Associates ble valgt til å tegne komplekset, som har fått en svært skulpturell utforming med varierende arkitektur for de ulike strøkene på universitetsområdet. Istedenfor å tenke i blokker for hvert fakultet og hver studiedisiplin, er det lagt opp til prosjektbasert læring på tvers av fagene. Nominert i klassen for beste kultur-, sports- og utdannelsesprosjekt. Foto: Kohn Pedersen Fox Associates

Tjuvholmen på speed: Herzog & De Meuron er ikke bare nominert med nybygget for Royal College of Art. I en helt annen gate, om enn i samme by, har det Basel-baserte arkitektkontoret tegnet boligblokken – eller rettere sagt boligtårnet – One Park Drive, som strekker seg 58 etasjer til værs på Canary Wharf og rommer 483 leiligheter. Canary Wharf var tidligere kjent som Vest-India-havnen, men er nå Londons fremste forretningsstrøk. 106 kvadratmeter i 45. etasje vil koste deg 19,4 millioner kroner, mens 44 kvadratmeter i 23. etasje er til salgs for 8,8 millioner. Foto: Iwan Baan