Stramme inn livremmen?

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum løper rundt og forteller oss at statens pengebruk må stoppes. Statsbudsjettet for 2023 kommer om noen uker, og vi skal venne oss til at budsjettet blir stramt.

Får ikke finansministeren aktiviteten i økonomien ned, noe som gjelder privat konsum og investeringer, vil prisveksten fortsatt være altfor høy, og Norges Bank vil heve renten ytterligere.

For tiden går det meste i husholdningenes disfavør. Reallønnsveksten uteblir på grunn av den sterke inflasjonen, renten på alle lån stiger, strømprisen er helt vill, bensinprisen er fortsatt høy, og matvareprisene stiger også.

Skatteytere med en inntekt under 750.000 kroner vil få noen små lettelser (knapt synbare), mens de som tjener mer, skal få mer skatt.

Fremtidsutsiktene er altså dystre, og det til tross for at statens finanser er uhyre sterke.

Det finansministeren sa om at “vanlige folk” skal få det bedre i år, var og er tull.

Staten skal eller kan bruke tre prosent av Oljefondet i henhold til handlingsregelen, og det er nesten 400 milliarder kroner. Men regjeringen vil garantert legge opp til en bruk som er langt under tre prosent. Pengene fosser nemlig inn fra olje og gass, samt merverdiavgift på dette, pluss inntekter fra statens egen olje- og gassvirksomhet, og man kan nesten se for seg et overskudd uten å trekke på Oljefondet.

Et behov for å øke skattene er det slett ikke.

Men ifølge Slagsvold Vedum blir det store utgifter til strømstøtte, forsvar, flyktninger og andre velferdsoppgaver. Det er sant nok, men aldri har statens inntekter vært høyere, og aldri har det vært mindre behov for skatteøkninger (vent og se på statsbudsjettet).

Likevel vil regjeringen kutte ut store veiprosjekter og redusere offentlige bygg som regjeringskvartalet og undervisningssteder (Trondheim).

Dette er imidlertid for å få aktiviteten ned, ikke for å skaffe inntekter til budsjettet.

Hvor raskt det høyere rentenivået klarer å få en overopphetet økonomi ned, kan stå åpent. I de fleste modeller snakker vi om et par år.

Og både i Europa og USA regner man med at landene går inn i en resesjon ganske raskt.

Det vil smitte til Norge selv om vi drukner i olje- og gasspenger, og neste års kommunevalg kan gi en trøkk for regjeringspartiene Ap og Sp.

Om misnøye med regjeringen vil vare til neste stortingsvalg om tre år, er vanskelig å si.

Store seire vil regjeringen neppe få. Norge har penger nok på bok, men de skal altså spares.

Lave lønnstillegg, økte skatter og avgifter og dyrtid for alt annet, er oppskriften på valgtap.

At finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal klare å selge inn at dette er bra for alle, tviler vi på. Meningsmålingene er allerede blodrøde og i kulissene venter SV, som trolig vil være med på laget før neste valg.

At finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal klare å selge inn at dette er bra for alle, tviler vi på. Meningsmålingene er allerede blodrøde og i kulissene venter SV, som trolig vil være med på laget før neste valg.

Neppe hva statsminister Jonas Gahr Støre hadde håpet på eller regnet med. Han ser faktisk sliten ut allerede.