Flyr vi nå?

Vi har pandemien, med alle reiserestriksjonene bak oss, og vi alle skulle reise mer. Bruke mindre penger på varer, som vi gledet oss med på hjemmebane i 2020 og 2021, og mer på tjenester.

Reiselivsannonsene viser oss mange eksotiske reisemål, fra safariturer til opplevelser, blå himmel og endeløse hvite strender. Alltid nye hoteller å besøke.

De fleste nordmenn har råd til dette. Kanskje mer enn de fleste i andre land. Vi bruker også mer penger på å utforske eget land (inkludert Svalbard).

Likevel starter vi 2023 med en dose usikkerhet. De fleste må betale høyere rente på sine lån, betale mer for strømmen på hytta og mer for maten. Men arbeidsledigheten er lav. De fleste har jobb, og trolig økonomi til å oppleve noe helt nytt. Vi skal fortsatt feriere.

Regjeringen er ikke helt med på notene. Den snakker bare om krise og faren for at prisene øker og at vi må unngå at rentene stiger mer.

Hvorfor øker da regjeringen flypassasjeravgiften?

Vi hadde nesten glemt denne avgiften, for den ble avskaffet eller suspendert i 2021, men i budsjettet for 2023 ble den lave satsen, for innenriksreiser, foreslått økt fra 80 til 82 kroner og den høye satsen, for flyreiser utenfor EØS-området, skulle heves fra 114 kroner til 220 kroner. Men etter at SV fikk mulighet til å si sitt i budsjettforhandlingene, ble flypassasjeravgiften for de lange reisene satt til 320 kroner. En kraftig økning.

Det er nesten som regjeringen og SV vil plage oss. De liker ikke lange reiser.

I flyselskapet Norse Atlantic, som så vidt er kommet i gang med langdistanseruter, hvor de bruker de beste langdistanseflyene Norwegian hadde før kollapsen, truer de med å kansellere alle langdistanserutene fra Norge.

Det blir ikke mindre CO₂-utslipp av dette. Vi må bare legge turene via London, Frankfurt eller Amsterdam.

Det kan altså bli litt vanskeligere i 2023, og regjeringen vil plage de som gjerne vil reise litt utenom Norges grenser. Det er dårlig reiselivspolitikk.

Trygve Hegnar, ansvarlig redaktør