Knallhard sentralbanksjef
Opp, opp: Hvis vi tolker Ida Wolden Bache korrekt, er det ikke snakk om å heve styringsrenten til 3 prosent eller 3,25 prosent, men mye mer. Foto: Iván Kverme
Det har gått et par uker etter sentralbanksjef Ida Wolden Baches årstale i Norges Bank, og fremdeles er mange av samfunnsøkonomene nesten svimeslått.
Wolden Bache snakket bare om pengepolitikk (som hun skal) og den farlige prisveksten vi i Norge har hatt og kanskje vil få igjen. Kurver opp og kurver ned.
Ingenting om Oljefondet og ingenting om fiskalpolitikken. Tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, som brukte like mye tid på fiskalpolitikken som på pengepolitikken, var helt borte.
Det kan vi forstå. Med en prisvekst i Norge på syv prosent og et prismål på to prosent, er noe helt galt.
Aftenposten sendte ut en melding om at sentralbanksjefen fridde til LO nå foran tariffoppgjøret. Nei, hun gjorde ikke det. Samfunnsøkonomene holdt på å falle av stolene (vi satt ved siden av LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad), og han så ikke blid ut.
Bjørnstad har nemlig hevdet at Norges Bank fører en gal pengepolitikk når renten heves, slik det nå er. Prisvekstimpulsene kommer fra utlandet og skyldes ikke press i økonomien innenlands, hevder LO-økonomen.
Det er delvis riktig, sa Wolden Bache, og viste til oljeprisen i 1973, men det skal de prøve å forhindre med en aktiv valutapolitikk hvor kronekursen heves for å få billigere importvarer.
Det passer sammen med renteøkningene Norges Bank vil ha for å dempe den økonomiske aktiviteten. Derfor skal styringsrenten opp og opp igjen. Det er ikke snakk om å heve styringsrenten fra 2,75 prosent til 3 prosent eller 3,25 prosent, men mye mer, hvis vi tolker Wolden Bache korrekt.
Vi vil ikke bli overrasket om styringsrenten i Norge må opp mot 4 prosent for å få prisveksten ned fra syv prosent til to prosent.
Det er nye tider med den nye sentralbanksjefen. Prisveksten skal ned og renten opp.
Det var dette sentralbanksjefen brukte all sin tid på. De som ikke tar signalene, har seg selv å takke.
I internasjonal økonomi, og særlig i USA, snakker man om duer og hauker.
Ida Wolden Bache er en hauk. Hun har tenkt å levere på prismålet. Det er jo bankens mål.
Har man mye lån, er det bare å stålsette seg. Wolden Bache har advart oss.