<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Partiet Rødt på Stortinget har foreslått at det igjen skal bli “fritt” å søke i ligningslistene.

Da det var såkalt fritt, eller mulig å søke fritt på internett, var det mer enn 16 millioner søk årlig. Men daværende finansminister Siv Jensen (FrP) likte ikke dette mange kalte snoking i andres personlige økonomi, og innskrenket bruken med et enkelt, men smart grep: Søkte man opp et navn, ville den personen man søkte på, få vite at man hadde søkt.

Da dumpet bruken ned til halvannen million søk årlig. Mange ville heller la være å søke opp naboens eller vennens tall, hvis man måtte fortelle hvor nysgjerrig man var.

Pressen hadde imidlertid fri bruk hele tiden, og dermed fikk vi uendelig med tall og reportasjer om kjendisers og næringslivsfolks inntekt og formue.

Vi er i sterk tvil om vi skal støtte Rødts forslag, men det ser ut til å være flertall på Stortinget (fra venstresiden).

Flere tiår tilbake var Kapital faktisk først ute med listene over ligningstallene, og vi måtte møte opp på Oslo ligningskontor på Tøyen og bla i protokollene. Naturlig nok ble det mest Oslo-tall.

Vi var i tvil den gangen også, men det var noe nytt at selvangivelsestallene ble kjent.

Det var litt spennende.

Tallene sa ikke noe om formuespostene, og ikke noe om gjeldsgrad. Og hvor mye renter eller andre tap var trukket fra før netto inntektstallet. Omtrent som i dag.

Naboen kan ha en stor bilpark, men alle bilene kan være leaset, og inntekten sier ikke noe om belåningen på huset eller hytta.

Men for gjennomsnittsnordmannen, med ordinær inntekt og formue, sier tallene litt.

Fordi vi ønsker mest mulig åpenhet, er vi for at det igjen kan bli mulig å søke fritt.

Tallene gir, stort sett, litt nyttig informasjon om inntekts- og formuestallene (og utviklingen) i Norge.

Men svakheten i tallene fikk oss i Kapital til å lete etter de reelle inntekts- og formuestallene, og slik oppsto 400-listen som publiseres en gang i året.

Det er det nærmeste man kommer de virkelige tallene, men det er jo bare 400, altså en elite i Norge. Og når de rike flykter til Sveits, blir det færre ligningstall for de rike, og enda viktigere at vi sjekker formuene til både de utflyttede og de som blir igjen.