Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr.15/18.
4. mars i år ble den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter Julia funnet halvt bevisstløse på en benk i en offentlig park i Salisbury i England. De var blitt forgiftet, og svevet mellom liv og død i flere uker på sykehuset før de begynte å komme seg. Også flere politimenn som hadde vært i kontakt med dem og benken de ble funnet på, ble alvorlig syke.
Det var trolig den russiske nervegiften Novichok som var blitt brukt i mordforsøket på Skripal.
Et tiendedels milligram
Novichok kan distribueres både som gass, væske og ultrafint pulver, og under et tiendedels milligram kan være nok til å drepe et menneske om man puster det inn, spiser det, eller får det på huden.
Et tiendedels milligram er lite. Er det i væskeform, tilsvarer ett tiendedels milligram en dråpe som er bare ca. 0,5 millimeter i diameter. Det er nesten ikke så man kan se den med det blotte øyet.
Novochek betyr “den nye karen” på russisk, og er fjerde generasjon av nervegifter som ble utviklet i Sovjetunionen under den kalde krigen. Den er laget av ingredienser som fortsatt er tillatt under det internasjonale forbudet mot kjemiske våpen (Chemical Weapon Convention) som også Russland har sluttet seg til.
Russerne benekter enhver befatning med mordforsøket på Skripal, på samme måte som de benekter å ha hatt noe å gjøre med mordet på avhopperen og den tidligere russiske spionen Alexander Litvinenko i London i 2006. Han ble forgiftet med det radioaktive stoffet Polonium 210, som han trolig fikk i seg via en kopp te. Polonium er dødeligere i enda mindre doser enn Novichek.
Russerne benekter enhver befatning med mordforsøket på Skripal, på samme måte som de benekter å ha hatt noe å gjøre med mordet på avhopperen og den tidligere russiske spionen Alexander Litvinenko
Av andre “profilerte” giftmord i det senere var mordet på halvbroren til den nordkoreanske diktatoren Kim Jong Un. Han fikk sprøytet nervegiften VX i ansiktet på flyplassen, og døde på vei til sykehuset. Ekspertene regner at noen få milligram VX på huden er nok til å drepe et menneske. Ett milligram tilsvarer en dråpe med en diameter på 1,2 mm.
Hun drepte seks hundre
De moderne giftmorderne er ille, men kvantumsmessig når de ikke opp mot italienske Giulia Tofana. Mellom 1633 og 1651 sto hun trolig bak mordene på ikke mindre enn 600 menn bare i Roma.
Det var riktignok ikke Giulia selv som utførte mordene. Hun hadde eksperimentert frem en giftdrikk som hun solgte til kvinner som ville ta livet av sine (voldelige) menn. Drikken ble kalt Aqua Tofana (Tofana-vann), og besto av arsenikk, bly og belladonna. Den var farge- og smakløs og grei å blande inn i mat og drikke.
Tofana-vannet virket over tid. Dermed fikk ofrene tid til å skrifte og skrive testament.
Selv på 1600-tallet var det mange som fordømte vold mot hustruer og mente at Tofana gjorde en god gjerning. Men henrettet ble hun.
Det ble også den berømte gifteksperten Locusta som opererte i Romerriket i det første århundre e.Kr. Det var hun som mikset giften som Agrippina benyttet for å myrde sin mann keiser Claudius i år 54. Mens hun satt i fengsel for dette og andre giftmord, ble hun satt fri og beordret av keiser Nero til å lage en gift for å drepe Claudius’ sønn Britannicus.
Locusta fortsatte sin morderiske virksomhet på andre hold, men ble etter Neros død fengslet og henrettet i år 69. Den romerske forfatteren Apuleius påsto ca. år 160 at henrettelsesmetoden var voldtekt av en giraff, men dette er sterkt omstridt.
Giftsystematikk
Giftene kan grupperes etter hvordan de virker:
■Blodgiftene hindrer blodet i å frakte oksygen og andre stoffer
■Koaguleringsgiftene hindrer blodet i å koagulere
■ Nervegiftene påvirker nervesignalene
■ Cellegiftene ødelegger cellene
■ Gastro-giftene ødelegger mage- og tarmsystemet
■ Kreftfremkallende stoffer
I prinsippet er alt et menneske får i seg skadelig hvis dosen er tilstrekkelig stor; selv vann. Derfor har toksikologene – giftforskerne – utarbeidet en liste som skal angi virkningen – responsen – på mengden av ulike giftstoffer i forhold kroppsvekt.
Som målestokk benyttes ofte LD50, (Lethal Dose 50), som er den mengden/dosen av en substans som dreper 50% av testpopulasjonen.
Her er LD50 for noen stoffer (pr. kg kroppsvekt)
■ Vann: 90 gram
■ Arsenikk: 1–2 milligram
■ Innlandstaipan (australsk slange): 0,025 milligram
■Pilgiftfrosken (verdens giftigste dyr): 0,002 milligram
■ Stryknin: 1–2 milligram
■ VX (kunstig fremstilt giftstoff): 0,003 milligram
■ Koffein: 190 milligram
■ Kvikksølv: 40 milligram
Ofte har dataene fremkommet etter forsøk på rotter, noe dyrevernorganisasjonene naturligvis har engasjert seg mot.
Eldre tiders herskere bekymret seg ikke for ovenstående doseringer, på tross av at giftmordene florerte. De benyttet i stedet munnskjenker, som hadde den ærefulle oppgave å prøvesmake mat og drikke før herskeren gikk løs på godsakene.
Formodentlig falt munnskjenkene utenfor datidens HMS-lovgivning.
