<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
Noen grinebitere er mer grinete enn andre: Her ser vi onkel Skrue for aller første gang, temmelig annerledes utseende enn han skulle bli. Carl Barks var tungt inspirert av Charles Dickens' berømte figur Ebenezer Scrooge da han skapte dagens 75-åring. Foto: Egmont/The Walt Disney Company

Verdens rikeste and jubilerer

Det er 75 år siden onkel Skrue debuterte i Donald-bladet. Nå har norske Arild Midthun tegnet juleheftet Tilbake til Bjørnefjell.

Første gang norske lesere traff på onkel Skrue var i juni 1949, i den syvende utgaven av det som den gang var månedsbladet Donald Duck & Co. Her er den gamle gnieren i knipe og trenger nevøen til å hjelpe. Skrue vil kjøpe to milliarder mål av oljefeltene til styrtrike grev Trippendal, som ikke vil selge fordi han mener det ikke finnes noen sportsmenn i familien McDuck. Greven er stor tilhenger av revejakt, og Skrue presser Donald til å redde familiens ære og sikre kontrakten. 

Det deles ikke ut mange poeng for å tippe utfallet.

Det var imidlertid Jul på Bjørnefjell som var den aller første historien Carl Barks tegnet og skrev om onkel Skrue. Amerikaneren regnes som den største av de mange kunstnerne som har gitt innblikk i livet i Andeby, og var den første hvis navn ble kjent. 

Skrue McDuck var Barks’ egen skapning, i likhet med andre figurer som B-gjengen, fetter Anton, Magica fra Tryll og Petter Smart, og var selvsagt inspirert av Ebenezer Scrooge fra Charles Dickens’ En julefortelling.

Rik onkel

“Han var bare en kime til en figur til å begynne med, kan du si. Hans rolle bestod i å være den mannevonde gamle gnieren som bor i en diger avsidesliggende residens, og han var en stereotypversjon av sånne plutokrater som folk hater. Det var helt usannsynlig at denne gretne pengepugeren skulle blomstre opp de neste par årene til en fullbefjæret stjerne med så klare karakteristika at mennesker i nesten alle land og på alle plan i livet skulle skjønne ham. Det virket til og med lite sannsynlig at han noensinne skulle være med i en historie med Donald Duck igjen – men det lar seg ikke benekte at det kan være nyttig med en rik onkel,” har Carl Barks fortalt.

Jul på Bjørnefjell er tilgjengelig som et av årets julehefter, og det samme er Bortført til Bjørnefjell, et splitter nytt norskprodusert eventyr. Tegneren er Arild Midthun. Han har vært Donald-tegner siden 2004. Knut Nærum og Tormod Løkling, Midthuns faste samarbeidspartnere, har skrevet manus. At det ble retur til Bjørnefjell i onkel Skrues jubileumsår er selvsagt ikke helt tilfeldig.

– Knut Nærum, Tormod Løkling og jeg har jevnlige lunsjmøter hvor vi diskuterer den fremtidige producksjonen, forklarer Midthun på ducksk maner.

Foto: Egmont/The Walt Disney Company

Bortført til Julefjell (2022)

  • Norskprodusert Donald-julehefte, utgitt av Egmont og The Walt Disney Company.
  • Tegnet av Arild Midthun.
  • Manus ved Knut Nærum og Tormod Løkling.

– For over et år siden visste vi at vi skulle tilbake til Bjørnefjell i årets Donald-julehefte. Det var en sann glede å besøke Skrues gamle hytte, og mest av alt å tegne så mange gretne bjørner, vekket fra vinterdvalen av en høylytt Donald.

– Gjerrig, gammel mann

Den profilerte tegneren husker godt første gang han leste Jul på Bjørnefjell, fordi onkel Skrue var så annerledes i denne første historien.

– Med alt fra kinnskjegget og klærne hans, til tjeneren og huset med de Fiinbeck og Fia-aktige detaljene, ga det et mye mer troverdig bilde av en gjerrig, gammel mann. Det var både trist og morsomt på samme tid, ja, sånn som jeg mener en god julefortelling bør være.

Donald-tegner: Arild Midthun. Foto: Egmont

Midthun har forholdt seg profesjonelt til Andeby og dens innbyggere i snart 20 år, og Donald er og blir favoritthovedpersonen hans. Men når det gjelder selve det tegneriske, setter han stor pris på onkel Skrue, særlig når han kan tegne ham sammen med en av sine aller største favoritter, Magica fra Tryll.

– Det som er gøy, og samtidig en stor utfordring, er å videreføre arven etter Carl Barks. Vi må hele tiden respektere tradisjonen vi er en del av, samtidig som vi skal fortelle nye historier. Denne balansegangen synes jeg er tydelig i de lange 30-siders juleheftene våre, hvor vi er de eneste i verden som har så mange sammenhengende sider å boltre oss på. 

Livsstil
Reportasjer