Siden NBIM ikke gir Kapital noen forklaring på denne kraftige veksten, har vi i stedet gått litt inn i regnearkene selv. Hovedforklaringen er en blanding av flere selskaper, særlig kinesiske, og en kraftig økt vekting i noen av disse.
Sesam, lukk deg opp!
I nr. 9/2020 fortalte vi at hele 218 av totalt 323 selskaper i Oljefondets Cayman Islands-portefølje pr. 2019 er kinesiske holdingselskaper. Dette er selskaper i stor grad satt opp på Cayman Islands fordi kinesiske myndigheter ikke tillater utenlandske investorer å kjøpe aksjer i kinesiske internettselskaper direkte i Kina. Ved å etablere holdingselskaper på Cayman, og gå på børs i gjerne USA, får disse selskapene likevel tilgang til amerikansk og europeisk kapital.
Det suverent mest verdifulle av disse er Kinas største internettselskap, Alibaba. Oljefondet eide ved utgangen av fjoråret aksjer for 52 milliarder kroner i det Cayman Islands-registrerte holdingselskapet Alibaba Group Holding Ltd, mot bare 13 millioner kroner i samme selskap ved årsslutt 2016. Den investeringen alene forklarer mye, men på langt nær alt, av veksten til Oljefondets investeringer via Cayman Islands de tre siste årene.
Forventningsdokument våren 2017
Hvorfor er vi så opptatt av akkurat de tre siste årene? Jo, det er tiden som har gått siden Oljefondets mye omtalte forventningsdokument om åpenhet og skatt ble lansert våren 2017. Mange som er sterkt imot alt som har tilknytning til såkalte skatteparadiser, mener at en ansettelse av Tangen vil ødelegge for hva de oppfatter har vært Oljefondets “kamp” mot skatteparadiser siden våren 2017.
Denne eventuelle “kampen” har dog ikke blitt ført med hensyn til reduksjon i antall selskaper registrert i skatteparadiser som fondet investerer i, eller i reduksjon av verdiene investert i disse selskapene.
Vokser raskest i skatteparadiser
For tallenes tale er klar. Om vi regner med totalt 20 land som alle hevdes å være skatteparadiser (se tabell lenger oppe i artikkelen), så har markedsverdien av Oljefondets aksjer vokst raskere i disse 20 “skatteparadisene” de ti siste årene, enn i verden for øvrig. Markedsverdien av Oljefondets aksjer i 20 såkalte skatteparadiser har økt med 385 prosent på ti år, mot en økning på 329 prosent i verden for øvrig. Og da har vi latt investeringer i amerikanske selskaper registrert i delstatene Delaware og Nevada, begge kjent for hemmelighold og lav skatt, inngå i verden for øvrig, og ikke blant “skatteparadisene”.
Må begrunne tilstedeværelse
Kommunikasjonssjef Skaar i NBIM sier følgende om hvordan Norges Banks investeringsarm nå jobber mot selskapene i hva hun kaller “lavskatteregimer og lukkede jurisdiksjoner” med hensyn til åpenhet om skatt:
– Vårt forventningsdokument legger opp til åpenhet om virksomhet i lavskatteregimer og lukkede jurisdiksjoner. Forventningsdokumentet oppfordrer til ansvarlig skatteadferd forankret i styret og rapportering fra selskapene som gjør det mulig å vurdere skatterisiko, fremholder Skaar, og legger til:
– Vi forventer at selskaper er åpne om begrunnelsen sin dersom de er til stede i lavskatteregimer, lukkede jurisdiksjoner, eller land der ingen lokale ansatte utfører vesentlige forretningsfunksjoner. Vi ønsker å kunne vurdere om det finnes en mulig skatterelatert risiko knyttet til selskapsstrukturen som vi bør ta opp i eierskapsdialogen.
Har gjennomført 150 møter
Ifølge Skaar har NBIM siden forventningsdokumentet ble ferdig våren 2017 tatt opp temaet skatt og åpenhet i mer enn 150 selskapsmøter, samt skrevet over 500 brev til selskaper om dette temaet. Her iblant gjennom distribusjon av det mye omtalte forventningsdokumentet.
– Gjennom denne eierskapsdialogen har vi oppfordret selskapene til å redegjøre for hvordan styrene i selskapene ivaretar skatteforhold og er åpne om sine retningslinjer for håndtering av skatt. Vi har også bedt selskaper om å arbeide for offentlig land-for-land-rapportering slik at vi som investor kan få bedre innsikt i hvor mye skatt selskapene betaler i hver enkelt jurisdiksjon som de har virksomhet i, er budskapet fra Skaar og NBIM.
“Møtes” i Ugland House: Både en rekke av de Cayman Islands-registrerte selskapene Oljefondet har investert i og noen av Nicolai Tangens hedgefond har adresse i berømte Ugland House i George Town på Grand Cayman Island. Foto: David McFadden
Eksterne forvaltere i paradis også
Oljefondet er i all hovedsak et indeksfond, men har også engasjert en rekke eksterne forvaltere til å drive mer aktive kjøp og salg av aksjer. Dette gjelder særlig i det som kalles fremvoksende markeder. Det er unge aksjemarkeder hvor NBIM mener informasjonstilgangen i markedet, eller mangel på sådan, kan forsvare de ekstra kostnadene eksterne aktive forvaltere medfører.
NBIM hadde ved årsskiftet totalt 74 eksterne forvaltere. Mange av disse har i tillegg til å drive forvaltning for NBIM også hedgefond som er åpne for andre investorer. Og sikkert ikke overraskende for Kapitals lesere, fant vi ved en rask gjennomgang at minst 27 av disse forvalterne har hedgefond som er registrert i, ja, riktig, såkalte skatteparadiser. Og heller ikke overraskende så var de fleste av disse hedgefondene igjen registrert i de tre landene/jurisdiksjonene som konkurrerer hardt om å tiltrekke seg verdens hedgefond-industri, Irland, Luxembourg og Cayman Islands.
Oljefondets investeringer gjennom de eksterne forvalterne går ikke gjennom hedgefond, men er direkteinvesteringer utført av forvalterne.
Økt risiko ved uttrekk
Hvis det mot formodning skulle bli vedtatt i Norge å svarteliste investeringer på Cayman Islands, og eventuelt andre såkalte skatteparadiser, på linje med EUs regler, så betyr ikke det at man må selge seg ut av selskaper der. EUs svarteliste betyr i første omgang at selskaper der settes under lupen, og at medlemslandene innen en frist blir bedt om å vedta lover som for eksempel å nekte skattefradrag for utbetalinger til selskaper der. De lokale myndighetene på Cayman Islands skjønner dog at også dette kan bety selskapsflukt fra øyene deres, og har lovet EU på tro og ære å gjøre de nødvendige tiltak for å bli tatt av svartelisten innen oktober i år.
Cayman Islands-selskapene utgjør til sammen bare 2,5 prosent av verdiene i Oljefondets totale aksjeportefølje. Hvis Oljefondet likevel skulle trekke seg helt ut av selskaper på Cayman Islands, slik noen norske politikere ser ut til å mene, ville det få negative konsekvenser for risikoen i fondet. Årsaken er særlig det tunge innslaget av egentlig kinesiske selskaper.
– Effekten for Oljefondet hvis de må selge seg ut av alle selskapene som er registrert på for eksempel Cayman Islands er tap av diversifiseringseffekt, ved at porteføljen etterpå vil bestå av færre selskaper. Dette betyr ikke at forventet avkastning blir lavere, men at risikoen i porteføljen til samme forventede avkastning blir høyere, sier førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI.
Når det gjelder de mange kinesiske selskapene som er registrert på Cayman Islands, sier han:
– Om det er riktig, slik Kapital dokumenterer, at en så stor del av Oljefondets portefølje av kinesiske selskaper er registrert hjemmehørende på Cayman Islands, vil et eventuelt uttrekk innebære en skjevere regionfordeling for aksjeporteføljen enn den har i dag.
Om det er riktig, slik Kapital dokumenterer, at en så stor del av Oljefondets portefølje av kinesiske selskaper er registrert hjemmehørende på Cayman Islands, vil et eventuelt uttrekk innebære en skjevere regionfordeling for aksjeporteføljen enn den har i dag. Espen Henriksen, førsteamanuensis BI
