Kjøp

Revisjonsbransjen frykter store tap

Landets revisjonsfirmaer opplever høy aktivitet, men er bekymret over at konkursras blant kundene gjør at de ikke får betalt for utført arbeid.

Stille før stormen: Administrerende direktør Per Hanstad i Revisorforeningen forteller at mange revisjonsselskaper frykter de økonomiske konsekvensene et konkursras vil ha for revisjonsbransjen. Foto: Eivind Yggeseth
Næringsliv

Revisorforeningen har foretatt flere spørreundersøkelser blant sine medlemmer de siste par månedene. Og konklusjonen er klar: Kun i underkant av en halv prosent av landets revisjonsfirmaer har permittert noen av sine ansatte. Mange opplever også økt etterspørsel etter rådgivning, og de fleste melder at de klarer å opprettholde aktiviteten ellers på et tilnærmet normalt nivå. Revisjonsbransjen er med andre ord langt fra like sterkt rammet av den økonomiske oppbremsingen som mange andre sektorer i norsk næringsliv. Likevel bekymrer coronakrisen.

– Vår bransje har så langt vært relativt forskånet økonomisk. Det mange likevel frykter, er de mange konkursene som vil komme fremover, sier administrerende direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Vår bransje har så langt vært relativt forskånet økonomisk. Det mange likevel frykter, er de mange konkursene som vil komme fremover.
Per Hanstad, Revisorforeningen

Frykten er ifølge Hanstad knyttet både til faglig usikkerhet, men også de økonomiske konsekvensene et konkursras vil ha for revisjonsbransjen.

– En klient som er i en vanskelig økonomisk situasjon gir en betydelig utfordring ved vurdering av fortsatt drift, men når en kunde går konkurs, kan det også bli vanskelig å få fullt ut betalt for den jobben som er gjort. Det store spørsmålet nå er hvor mange som bukker under, og det er det jo fryktelig vanskelig å spå, sier han.

God på omstilling

Spår negativ vekst: PwC har så langt ikke permittert noen av sine ansatte, men kommunikasjonsdirektør Henrik Haakestad Lervold er likevel åpen om at det neste halvåret blir utfordrende for selskapet. Foto: PwC

Høy produktivitet så langt i år kombinert med bekymring for fremtiden er også gjennomgangsmelodien når Kapital ringer rundt til de fire største revisjonsfirmaene i Norge: PwC, EY, Deloitte og BDO, samt nummer seks i Norge på revisjon, RSM.

Aller størst av de norske revisjonsgigantene er PwC, med en omsetning på 3,2 milliarder kroner i fjor. Av dette var 1,5 milliarder knyttet til revisjonstjenester. Markeds- og kommunikasjonsdirektør Henrik Haakestad Lervold mener selskapet har vært gode på å omstille seg.

– Våre ansatte har snudd seg fort rundt og tilpasset seg den nye hverdagen på rekordtid. En viktig grunn til det er at vi gjennom de siste årene har investert betydelig i teknologi som gjør at vi kan jobbe sammen uten å være sammen. Dette gjelder både teknologi mot kunder og internt mellom kolleger og team. Dette har vært uvurderlig i ukene som har gått. På et tidspunkt var mer enn 240.000 PwCere oppkoblet samtidig på hjemmekontor rundt i verden, forteller han.

Tap og nedskrivninger

Dette til tross møter selskapet store utfordringer i tiden fremover. Haakestad Lervold mener imidlertid det er for tidlig å uttale seg om myndighetenes strenge tiltak har ført til lavere produktivitet.

– For flere av våre tjenesteområder, spesielt der vi har lengre prosjekter, ser vi at timeproduksjonen er omtrent som i fjor. Dette gjelder blant annet innen revisjon. På andre tjenesteområder ser vi en reduksjon i antall timer. Foreløpig ser det ut til at det er noe effektivitetstap, eksempelvis fordi ekstra coaching av team og kvalitetssikring av leveranser har vært høyt på vår agenda disse ukene. Samtidig har vi i andre deler av vår verdikjede sett gevinster som skyldes mer effektive måter å samhandle på internt og ut mot kunder. Generelt er vår opplevelse at man evner å utnytte tiden mer effektivt på web-møter sammenlignet med tradisjonelle, fysiske møter, sier han.

PwC har så langt ikke permittert noen av sine ansatte, men kommunikasjonsdirektøren er likevel åpen om at det neste halvåret blir utfordrende for selskapet.

– Vi avslutter regnskapsåret vårt 30. juni, hvilket innebærer at mye av året var gått da pandemien og tiltakene rundt denne rammet næringslivet i mars. Den første delen av året var god, mens veksten sannsynligvis er negativ fra mars og ut året. Det er for tidlig for oss å tallfeste dette eksakt, men vi må forvente en omsetningsreduksjon neste år, sier han, og tilføyer:

– Det vil med all sannsynlighet komme endel konkurser de neste månedene. Dette vil i sin tid føre til at endel bedrifter ikke vil klare å betale for revisortjenester de allerede har mottatt.

 Hva tenker PwC om dette, og hvordan påvirker denne usikkerheten pågående revisjonsoppdrag?

– Som revisor har vi en plikt til å utføre våre oppgaver uansett våre kunders situasjon. Det er åpenbart at vi vil oppleve både tap og nedskrivninger, men akkurat nå er vi mest opptatt av å levere på samfunnsoppdraget vårt, å være samfunnets tillitsperson kombinert med høy kvalitet. Og så gjør vi så gode estimater og vurderinger av fordringsmassen vår som vi kan underveis.

Det er åpenbart at vi vil oppleve både tap og nedskrivninger.
Henrik Haakestad Lervold, PwC

Høy aktivitet

Utfordrende balanse: EY Norge-sjef Christin E. Bøsterud forteller at selskapet registrerer store variasjoner mellom aktivitetsområdene. Mens noen har et særdeles positivt oppsving i oppdragsmengden, har andre opplevd full stopp. Foto: Foto: Tore Meek/NTB scanpix

I likhet med PwC melder også EY, Norges nest største revisjonsfirma, om relativt høy aktivitet gitt en krevende situasjon.

– Våre ansatte har tilpasset seg situasjonen veldig bra, og vi har så langt produsert nesten som normalt, sier sjef for EY Norge, Christin E. Bøsterud.

EY hadde i fjor en omsetning på 3,15 milliarder kroner, der 1,36 milliarder var knyttet til revisjonstjenester.

Bøsterud forteller at det å jobbe fra andre steder enn kontoret har vært vanlig for mange av de ansatte i lengre tid, og at dette er noe bedriften nyter godt av nå.

– Vi rådet allerede tidlig i mars ansatte til å ta med PC og lader hjem hver kveld. Da oppfordringen om hjemmekontor kom, gikk vi fra å ha 31 kontorer i Norge til godt over 2.000 mer eller mindre over natten. Siden vi både var forberedt og de fleste er vant til å arbeide fra andre steder enn kontoret, gikk dette ganske så smertefritt. Bekymringen er mer bortfallet av den uformelle praten ved kaffemaskinen og relasjonsbyggingen som skjer når man spiser lunsj sammen fysisk, sier hun.

– Stengte skoler og barnehager har ført til at produktiviteten har gått ned hos endel bedrifter. Er dette også tilfellet hos EY?

– Mange har hatt det krevende med å sjonglere jobb med hjemmeværende barn, men dette ser likevel ut til å ha blitt håndtert bra. Det ligger jo en fleksibilitet i hjemmekontoret som gjør at man kan fordele jobben litt friere utover døgnet enn ved en fysisk kontorhverdag.

– Har EY måttet permittere noen av sine ansatte?

– Ja. Vi har i to runder måttet sende permitteringsvarsel til rundt 90 av våre over 2.000 ansatte i Norge. Dette har vi gjort vi med tungt hjerte, og det har skjedd etter en grundig, forutgående prosess der styret, AMU og ledere på forskjellige plan har vært involvert.

Store variasjoner

Bøsterud forteller at coronakrisen har endret hva kundene er mest opptatt av.

– Etter påske har det i økende grad handlet om å tilpasse seg en post-Covid-verden. Viktigheten og verdien av å drive en digitalisering av bedriften er blitt åpenbar, for å kutte kostnader, bli mer effektiv, få bedre kontroll og nå lenger. Vi ser et økende fokus på kunder som ønsker å diskutere varige endringer med oss, det vil si hvordan en ny og bedre arbeidsverden kan se ut etter at vi forhåpentligvis kan legge bak oss denne krisen, sier hun.

– Regjeringen har lansert en rekke tiltakspakker. Har dere merket økt etterspørsel etter rådgivning, og dertil flere produserte/fakturerte timer, knyttet til dette?

– Ja, absolutt. Deler av vår virksomhet har helt klart merket dette. Mange bedrifter har hatt behov for bistand til å sikre sine rettigheter.

– Coronakrisen og oljeprisfall har ført til mye usikkerhet for mange virksomheter i Norge. Er det utfordrende å skulle signere på revisors beretning som følge av denne situasjonen?

– Vi jobber etter etablerte krav og prinsipper som gjelder uavhengig av markedssituasjon. Med coronakrise og stort oljeprisfall øker behovet for ytterligere revisjonshandlinger, og det er ingen tvil om at det blir ekstra krevende å foreta selvstendige vurderinger av de forutsetninger som ledelsen og styret legger til grunn. Våre prosedyrer sikrer imidlertid at vi har gode prosesser for dette internt.

– Med dagens situasjon som bakteppe, hvilke forventninger har dere til omsetning og resultat for inneværende år?

– Når hele bransjer er nede for telling og svært mange selskaper sliter, må nok vi også forvente å bli påvirket, selv om utsiktene frem til 30. juni ser forholdsvis bra ut. Det vi registrerer, er imidlertid store variasjoner mellom aktivitetsområdene våre. Mens noen har et særdeles positivt oppsving i oppdragsmengden, har andre opplevd full stopp. Det er utfordrende å balansere både i det interne bildet og det eksterne.

Når hele bransjer er nede for telling og svært mange selskaper sliter, må nok vi også forvente å bli påvirket, selv om utsiktene frem til 30. juni ser forholdsvis bra ut.
Christin E. Bøsterud, EY Norge

Alvorlig situasjon

Krevende: Kommunikasjonsdirektør Frode Vik Jensen i Deloitte sier at coronakrisen kommer til å påvirke både dette og neste år, og at selskapet ikke kommer til å ha samme veksttakt som foregående år. Foto: Deloitte

Deloitte, nummer tre blant revisjonsgigantene i Norge med en omsetning på 2,23 milliarder kroner i fjor, er langt på vei enig i at revisjonsbransjen så langt har vært skånet, men at tiden fremover blir tøffere. Om lag 50 ansatte i selskapet er nå varslet permittert fra 26. mai til 1. september.

– Norsk næringsliv er inne i en alvorlig situasjon, og det er klart at vi også merker det. Vi har en diversifisert forretningsstrategi der noen områder i liten grad er berørt, mens andre områder merker at aktivitetsnivået er lavere, sier kommunikasjonsdirektør Frode Vik Jensen i Deloitte.

– Hvordan vil den krevende situasjonen vi er inne i påvirke omsetningen og resultatet for inneværende år?

– Coronakrisen kommer til å påvirke både dette og neste år. Vi kommer ikke til å ha samme veksttakt som vi har hatt de foregående årene. Vi jobber mye med scenariomodellering, og tror der vi er nå på et scenario der resten av 2020 blir krevende, før det begynner å ta seg opp igjen neste år.

Coronakrisen kommer til å påvirke både dette og neste år. Vi kommer ikke til å ha samme veksttakt som vi har hatt de foregående årene.
Frode Vik Jensen, Deloitte

Også hos Deloitte har overgangen til hjemmekontor gått over all forventning, ifølge Vik Jensen.

– Vi har en type virksomhet som ikke er så avhengig av sted, så vi var egentlig operative fra dag en. Vi har kanskje sett et glimt av hvordan fremtidens arbeidsliv kan være.

I likhet med både PwC og EY har også Deloitte merket økt etterspørsel etter rådgivning knyttet til regjeringens tiltakspakker.

– Ja. Vi har sett at noen av disse tiltakspakkene har ført til stor oppmerksomhet rundt behovet for profesjonell hjelp både fra advokater og revisorer, og etter hvert også rådgivere. Når regjeringen lanserer slike pakker, er det med et visst behov for å kunne ha tillit til næringslivets håndtering. Der kommer revisorer og advokater inn. Vi leverer tillit.

Land i resesjon

Spenende høst i møte: Administrerende direktør Martin Aasen i BDO forteller at selskapet hadde veldig god fart i januar og februar, men at det ble det bråstopp med redusert aktivitet. Foto: Eivind Yggeseth

På fjerdeplass blant revisjonsfirmaene i Norge finner vi BDO med en omsetning i fjor på 2,1 milliarder kroner. Administrerende direktør Martin Aasen er godt fornøyd med hvordan bedriften har klart å omstille seg, men ser at de neste månedene blir utfordrende.

– Norge er et land som skal inn i resesjon. Det er klart usikkerheten er stor. Høsten blir spennende, sier han.

Aasen kan fortelle at BDO så langt har måttet permittere 50 av 1.700 ansatte.

– Ja, dessverre. Overgangen til hjemmekontor gikk kjempefint, og vi har klart å holde et bra service- og leveransenivå. Vi ser imidlertid at etterspørselen har falt innenfor noen av tjenesteområdene våre. Vi hadde en veldig god fart i januar og februar, men så ble det litt bråstopp med redusert aktivitet.

– Men revisorene har nok å holde fingrene i?

– Absolutt. De ansatte har vært skikkelig flinke til å holde produktiviteten oppe. Jeg er imponert over den innsatsen som er lagt ned over hele landet. Også overgangen til å bli heldigitale når situasjonen krevde det og hverdagen ble snudd på hodet gikk over all forventning. Hadde dette inntruffet for bare fem år siden, så tror jeg både samfunnet og næringslivet hadde vært i en helt annen situasjon, sier han.

Aasen synes det kan være utfordrende å skulle signere på revisors beretning i disse usikre tider. 

– Ja, det vil jeg si. Det er utfordrende til vanlig, og enda mer utfordrende nå. Både dette med fortsatt drift og det å gi informasjon om hendelser etter balansedagen har stått høyere på agendaen. Situasjonen er spesiell og usikkerheten stor.

Lavere overskudd

Aasen synes det er vanskelig å skulle uttale seg om utsiktene fremover, men legger ikke skjul på at de neste månedene blir utfordrende.

– Nei, det er det liten tvil om. Vi venter at overskuddet blir lavere i år. Og så er det veldig spennende hvordan omsetningen blir. Det avhenger av hvordan høsten arter seg.

– Mest sannsynlig vil det komme et konkursras fremover. For revisjonsfirmaene vil det bety at man kanskje ikke får betalt for utført arbeid. Hva tenker du om det?

– Det er helt klart en situasjon som kommer til å oppstå, men hvor stort omfanget blir er vanskelig å spå. Vi må forsøke som best vi kan å gjennomføre tiltak for å sikre og håndtere den risikoen som følger i kjølvannet av situasjonen vi står i, samtidig som vi er opptatt av å hjelpe kundene våre så langt vi kan for at de skal komme seg gjennom denne krisen. Det er skikkelig vondt når levedyktige virksomheter ikke klarer seg. Heldigvis er ikke alt bare svart. Det finnes gladhistorier også.

BDO har etter hvert blitt en av gigantene. Tenker du at de mange små revisjonsfirmaene står overfor andre utfordringer enn dere?

– Det er det vanskelig å spekulere i, men at det er en fordel å være stor i en situasjon som denne, tror jeg vi kan være enige om. Hva hvis et helt kontor blitt smittet, for eksempel. Vi har en størrelse og posisjon til å takle det. Størrelse er også viktig når det gjelder investeringskraft, og når det gjelder å ha på plass de verktøyene man har behov for. For eksempel digitalt.

At det er en fordel å være stor i en situasjon som denne, tror jeg vi kan være enige om.
Martin Aasen, BDO

Økt produktivitet

Stolt kaptein: RSM er sjette størst på revisjon i Norge, og ledes av Hans Ragnar Berg. Han er imponert over hvordan de ansatte har klart å omstille seg i en krevende situasjon, men legger ikke skjul på at de neste månedene blir krevende. Foto: Iván Kverme

Som en utfordrer til “the big five” finner vi RSM, med en omsetning på 335 millioner kroner i fjor. Firmaet er i dag sjette størst på revisjon i Norge, og har ifølge daglig leder Hans Ragnar Berg ikke noe ønske om å ta opp kampen med de fem store om de aller største kundene eller å bli en kopi av gigantene.

– Vår ambisjon er å være ledende på revisjon og rådgivning til det vi omtaler som kjernen av norsk næringsliv. Det vil si de små og mellomstore virksomhetene, sier han.

Ifølge Berg rammes imidlertid RSM av coronakrisen på samme måte som de større bedriftene.

– Med noen få unntak påvirkes alle av den situasjonen vi står i. Det sagt er revisjonsbransjen ganske privilegert. En viktig grunn til det er at denne krisen oppsto på den tiden av året hvor revisorer i utgangspunktet har mye å gjøre. Det gjør det enklere å sørge for at vi har nok arbeid. Vi har derfor unngått permitteringer så langt. Omsetningen er ned ca. ti prosent i mars og april, med lokale variasjoner.

Berg er imponert over hvordan de ansatte har klart å omstille seg i en krevende situasjon, og er tilfreds med at alle ansatte er i arbeid.

– Som kaptein på laget er jeg ordentlig stolt. Oppgavene blir løst, samtidig som vi har lært mye som vi planlegger å bruke inn i fremtiden. For eksempel hva gjelder holdningen til bruk av hjemmekontor. Det jeg ser, er at hjemmekontor kan gi en bedre balanse i de ansattes liv samtidig som vi klarer å sikre god samhandling både internt og eksternt. Også utstrakt bruk av videomøter har gitt oss mye positivt. Jeg gleder meg til å bruke denne lærdommen i kombinasjon med muligheten til igjen å kunne møtes fysisk.

Berg kan fortelle at antall produserte timer likevel har gått ned.

– Ja. Når du skal være både mamma eller pappa, barnehageansatt og lærer samtidig strekker ikke tiden til. Likevel ser jeg tendenser til at vi bruker tiden mer effektivt, blant annet fordi man man nå i større grad kan styre når man skal løse oppgavene på de ulike arenaene.

RSM-sjefen synes det er vanskelig å skulle spå fremtiden, men legger ikke skjul på at at han er spent på utviklingen de neste månedene ettersom dette normalt sett er en roligere periode.

– Å tror noe annet enn at dette året vil gi en betydelig omsetnings- og resultatnedgang, er å lure seg selv. Det blir et tøft andre halvår. Vi har sagt siden midten av mars at vårt primære mål er å ta vare på så mange arbeidsplasser som mulig, og å stille opp for kundene våre slik at flest mulig av dem kommer seg igjennom den krevende situasjonen vi står i. Så langt har vi lykkes med dette, og målet står fortsatt ved lag. Samtidig forsøker vi å forberede oss på hvordan vi skal komme styrket ut i “andre enden” etter hvert som vi gradvis vender tilbake til en “ny normal”.

Å tror noe annet enn at dette året vil gi en betydelig omsetnings- og resultatnedgang, er å lure seg selv.
Hans Ragnar Berg, RSM

Mange selskaper vil gå over ende fremover. Er du bekymret for at dere ikke skal få betalt for utført arbeid?

– Vi har en revisoroppgave å ivareta, og i RSM er vi opptatt av å tenke langsiktig.  For å redusere risikoen er vi i tett dialog med kundene våre for å finne fleksible betalingsordninger, og tror derfor vi skal finne løsninger som sikrer at vi i hovedsak får betalt for arbeidet som utføres.