– Vi er veldig positive til at dette kommer – det er banebrytende, sier direktør for samfunnsansvar Heidi Finskas i KLP til Kapital.
Frem til ganske nylig var bærekraft noe som ble rapportert på frivillig basis, for de spesielt interesserte og uten medfølgende myndighetskrav og reguleringer. De siste årene har imidlertid etterspørselen etter denne typen informasjon økt, ikke minst grunnet større pågang fra investorer og analytikere. Og snart har selv ikke de mest gjenstridige næringslivslederne noe valg – innen ganske kort tid vil alle europeiske bedrifter av en viss størrelse måtte beregne og formidle hvor bærekraftig deres virksomhet er.
Drivkraften bak dette er EU, som de siste årene har lagt ned mye arbeid i å stake ut en kurs i retning målene i Paris-avtalen. En av bærebjelkene i unionens strategi har vært å kanalisere mer kapital i bærekraftig retning, og nå begynner denne planen å materialisere seg.
Én milepæl kom i mars 2018, med handlingsplanen for bærekraftig finans. En annen ble nådd da taksonomien, “navet” i EUs bærekraftarbeid, ble endelig vedtatt tidligere i år. Som Kapital tidligere har omtalt, er taksonomien et klassifiseringssystem som sier noe om hva som er bærekraftig, og hva som ikke er det.
– For første gang får vi nå en omforent definisjon av hva som er bærekraftig aktivitet. Denne vil så legges til grunn for alt annet relevant EU-regelverk. Både kravene til selskapsrapportering, finansbransjen og ikke minst politikken kommer til å baseres på taksonomien. Jeg tror mange undervurderer, eller ikke har sett, hvor stor betydning dette vil få, sier Finskas.
Med taksonomien på plass kan EUs omfattende bærekraftplaner for alvor settes ut i live, og ettersom det aktuelle regelverket skal innlemmes i EØS-avtalen, vil de nye standardene for bærekraft også bli gjeldende i Norge. Vi står dermed overfor potensielt revolusjonerende endringer både i det regulatoriske rammeverket og i realøkonomien her hjemme.
Fakta: EUs taksonomi
Taksonomien er EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Den kan sees på som et verktøy, ramme- eller regelverk som vil ligge til grunn for all EUs politikk på området, inkludert unionens arbeid med bærekraftig finans, Green Deal-programmet, standardene for grønne obligasjoner, samt andre investeringer.
I henhold til taksonomien må den enkelte aktivitet gi et vesentlig bidrag til minst ett av seks mål for å være bærekraftig. De seks målene er:
I tillegg til et vesentlig bidrag på et av områdene stilles det krav om at aktiviteten ikke skal gjøre betydelig skade på noen av de andre, samt oppfylle minimumsstandarder knyttet til ansvarlig sosial virksomhet.
Et teknisk ekspertutvalg har gått i dybden på de klimarelaterte kriteriene, og blant annet foreslått utslippsgrenser for fossil energi. Som tidligere omtalt i Kapital medfører disse at gass fra norsk sokkel – som i teorien kan utgjøre et viktig bidrag til utslippsreduksjon i en overgangsfase – neppe kommer til å kvalifisere.
Taksonomien vil bli utfylt med ytterligere bestemmelser og flere kriterier over de kommende årene. Det neste settet med rettsakter er ventet i desember.
Må rapportere
I henhold til taksonomien må bærekraftig virksomhet gi et vesentlig bidrag til minst ett av seks definerte mål, relatert til klimaendringer, vann og hav, sirkulær økonomi, forurensning eller biologisk mangfold (se faktaboks).
I tillegg stilles det krav om at virksomheten ikke skal gjøre betydelig skade på noen av de andre områdene, samt oppfylle minimumsstandarder knyttet til sosialt ansvar. Med på lasset følger også et sett med terskelverdier.
En rekke bedrifter skal så rapportere i tråd med dette. I taksonomireguleringen skilles det mellom finansielle og ikke-finansielle aktører.
Det førstnevnte inkluderer verdipapirforetak, kapitalforvaltere og investeringsrådgivere, samt aktører innen pensjon og forsikring. Disse vil måtte opplyse ikke bare hvor stor del av eiendelene deres som er i tråd med taksonomien, men også hvordan de tar inn bærekraftfaktorer i forvaltningen, risikobedømmingen, investeringsbeslutningene og rådgivningen til kunder.
I tillegg vil børsnoterte foretak og foretak med mer enn 500 ansatte måtte oppgi hvor stor andel av deres omsetning og investeringer som er i tråd med de nevnte kriteriene.
Mot grønnvasking
Et av formålene med taksonomien er å unngå såkalt grønnvasking – villedende markedsføring av produkter som grønne eller bærekraftige, uten at de faktisk er det. Kapital har tidligere avdekket at enkelte av fondene norske aktører markedsfører som bærekraftige, har inneholdt alt fra palmeoljeprodusenter til russiske oljeselskaper. Dette vil ikke bli like enkelt når EU-reglene trer i kraft.
I henhold til taksonomien vil forvaltere av for eksempel grønne fond ikke kunne kalle dem grønne uten å ta i bruk taksonomikravene i vurderingen av om de underliggende selskapene faktisk er grønne.
– Man vil måtte oppgi andelen grønne eiendeler, og det er ventet at det vil komme krav til minimumsandel. I dag ser vi at ting som markedsføres som grønt, bærekraftig og lavkarbon kan ha en teskje grønt i seg, men ikke så mye mer, sier partner Maria Gjølberg i analyse- og rådgivningsfirmaet The Governance Group.
I dag ser vi at ting som markedsføres som grønt, bærekraftig og lavkarbon kan ha en teskje grønt i seg, men ikke så mye mer.Partner Maria Gjølberg i The Governance Group
En lignende problemstilling finner man også i aksjemarkedet.
– En tydelig risiko med den “grønne bølgen” på børs er at det grønne stort sett er selvdefinert, basert på antagelser om selskapene som noen ganger gjengis ukritisk av journalister og analytikere, uten at de setter det opp mot taksonomien, sier Gjølbergs medpartner, Joachim Nahem.
Fossil energi ekskludert
Med den nye klassifiseringen får man et fast sett med kriterier å måle selskapenes virksomhet opp mot, og i noen tilfeller kan dette medføre en innstramming i allmennhetens oppfattelse av enkelte aksjer.
– Vi tror ikke at alle de grønne aksjene og “ESG-aksjene” på Oslo Børs og Merkur vil være grønne etter at EU-klassifiseringen trer i kraft, sier Nahem.
Vi tror ikke at alle de grønne aksjene og ‘ESG-aksjene’ på Oslo Børs og Merkur vil være grønne etter at EU-klassifiseringen trer i kraft.Partner Joachim Nahem i The Governance Group
Et eksempel på et grønt selskap som kan bli vurdert som mindre grønt i nær fremtid, er Quantafuel. Gjenvinningsselskapet, som ble listet på Oslo Børs-lillebror Merkur Market tidligere i høst, har utviklet teknologi som omdanner plastavfall til blant annet diesel. Dette er tilsynelatende et vesentlig bidrag til et av målene i taksonomien, men her er samtidig fossil energi ekskludert fra å være bærekraftig.
– Det kan kanskje oppfylle kravene for “grønt” når det gjelder sirkulærøkonomiske egenskaper. Men det er fortsatt høye CO2-utslipp knyttet til produktet, som til syvende og sist er fossilt drivstoff som skal brennes. Da er det ikke hundre prosent grønt i henhold til taksonomien, sier Nahem.
Han påpeker at taksonomien blir å regne som to streker under svaret.
– Man kan være enige eller uenige i det, og vi ser mange svakheter ved den, men den blir fasiten. Selskaper kan hevde at de blir misforstått og feilklassifisert, men det blir veldig vanskelig å argumentere mot fasit.
Helhetlig tilnærming
Punktet som kan gjøre seg gjeldende i tilfellet Quantafuel, er kravet om “ingen vesentlig skade” (“no significant harm”) på tvers av de seks kriteriene.
– Det er jokeren her, og noe som ofte blir oversett, sier Nahem.
Under taksonomien må man altså ha en helhetlig tilnærming til det bærekraftige, og dette gjelder ikke kun det grønne. Klima stjeler ofte fokus når man snakker om bærekraft, og det er på dette området EU-regelverket er nærmest ferdigstilt. Men det omfatter hele universet innen ESG, som på norsk kan oversettes til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring.
Et eksempel på noe som kan være grønt, men ikke nødvendigvis bærekraftig, er batteriproduksjon og batteriparker. Innsatsfaktorene i disse er mineraler, blant annet kobolt, som ofte hentes fra steder der det er høy risiko for brudd på menneskerettighetene – det være seg barnearbeid i gruver eller negativ påvirkning på lokal vanntilgang.
Andre eksempler er plasseringen av sol- eller vindparker, som kan være en kime til konflikt med lokalbefolkningen. Om man ikke kommer til enighet med disse om tilstrekkelig kompensasjon, kan ikke slike prosjekter klassifiseres som bærekraftige.
Maria Gjølberg understreker at det ikke er planen at taksonomien skal være “mer katolsk enn paven”, men at den stiller krav til at man håndterer denne typen problemstillinger i tråd med minimumsstandarder og lovverk.
– Det er et nåløye om man leser taksonomien som fanden leser Bibelen, da kommer lite igjennom. Sånn sett blir det spennende å se hvordan dette vil anvendes i praksis.
Det er et nåløye om man leser taksonomien som fanden leser Bibelen, da kommer lite igjennom.Partner Maria Gjølberg i The Governance Group
– Umulig posisjon
Før man kommer så langt skal imidlertid grunnlaget på plass, i form av rapportering, og heller ikke dette er fritt for utfordringer. Langt fra alle bedrifter er i stand til å gjøre dette i dag.
I rapporten Bærekraft på børs har The Governance Group gjort et dypdykk i bærekraftrapporteringen til de hundre største selskapene på Oslo Børs, og konklusjonen er ikke udelt positiv. Nær halvparten av selskapene får karakterene A og B, men samtidig ender 23 av dem opp med bunnkarakterene E og F.
Det er de finansielle foretakene som først omfattes av taksonomiregelverket. Disse skal i ilden fra utgangen av neste år, før rapporteringsplikten inntrer for de øvrige året etter. Tidsplanen innebærer et åpenbart problem:
– Finans har trukket det korteste strået. De er satt i en umulig posisjon, der de skal rapportere på “den grønne brøken” for alle aktiva som inngår i deres produkter og tjenester – aktiva som de andre ikke er pliktige til å rapportere selv før året etter. Hvor i all verden skal de få informasjonen fra? Datagrunnlaget er enn så lenge ytterst vaklende, sier Gjølberg, som imidlertid legger til:
– Man må begynne et sted. Det kommer til å gjøre vondt i starten, og det blir vondest for finans. Så får de fordele smerten nedover.
Det kommer til å gjøre vondt i starten, og det blir vondest for finans. Så får de fordele smerten nedover.Partner Maria Gjølberg i The Governance Group
Konsolidering og posisjonering
Det kan være lett å gå seg bort i den raskt voksende grønne jungelen. Heldigvis er det mulig å få hjelp.
EUs satsning på bærekraftig finans har gitt grobunn for en underskog av aktører som skor seg på å levere tjenester knyttet til dette. Det kan være å bistå forvaltere og investorer med å plukke de mest bærekraftige selskapene, hjelpe selskapene selv med å bli mer bærekraftige eller assistere dem når de skal vise hvor bærekraftige de er, enten gjennom rapportering eller reklame.
ESG-rating er nå et område som begynner å ligne på kredittrating, med tredjepartsaktører som vurderer bærekraftrisikoen til individuelle selskaper. Financial Times skriver at dette markedet er på rundt 200 millioner dollar i dag, og at det kan bli mer enn doblet over de neste fem årene.
Her er det flere store aktører som har posisjonert seg. Moody’s sikret seg i fjor aksjemajoriteten i Four Twenty Seven, før Morningstar tidligere i år kjøpte Sustainalytics. Andre velkjente navn som tilbyr denne typen tjenester er MSCI, ISS, Robeco SAM, Standard & Poor’s og Bloomberg.
– Det har funnet sted konsolidering i dette markedet, som tidligere besto av små aktører. Nå har de store ulvene begynt å sluke de små, sier Maria Gjølberg i The Governance Group.
Innen rating har det hittil vært utfordringer knyttet til svært mange ulike vurderings- og rapporteringsstandarder, for smal dekning og varierende kvalitet på det som produseres.
– Det er veldig mange ratingselskaper og veldig mange tilnærminger. Dette er et mindre modent område enn regnskap. Men disse tingene er ekstremt viktige for å få objektive målinger på tvers av selskaper og sektorer. Så gjelder det å lære av dem og se hvordan de virker sammen, sier finansdirektør Lars Røsæg i Yara.
Ellers er det mange som skor seg på at selskapene stilles overfor økende rapporteringskrav på områder der de ikke har spisskompetanse. Revisorer utfordres i dette markedet av blant annet større advokatkontorer og ulike spesialister.
– Vi forventer at mye av rapporteringsarbeidet kommer til å gjøres av konsulenter, eller ulike typer eksterne aktører som for eksempel de store revisjonsbyråene, som allerede hjelper til med annen type rapportering. Det kommer til å bli mer av denne varen. Jeg tror ikke alle selskapene er i stand til å gjøre dette på egen hånd, sier Nina Ahlstrand i DNB Markets.
Stort arbeid
Hos KLP, som allerede har begynt å forberede seg på implementering fra 31. desember neste år, stusses det også over rekkefølgen. Finansforetakene er avhengige av at informasjonen fra selskapene er god nok, bekrefter Heidi Finskas.
– Hovedjobben nå er data. Taksonomien består av en rekke prestasjonskrav, med konkrete terskelverdier, typisk pr. enhet produsert eller tilsvarende. Dette er data som i ganske liten grad er tilgjengelig i dag, og det er tilgangen til data som gjør oss i stand til å beregne andelen av våre porteføljer som er i tråd med taksonomien. Det er her utfordringen ligger, sier hun.
KLP har ikke landet detaljene i hvordan de skal løse dette ennå. Finskas påpeker at de fortsatt har noe tid på seg, og at det foreløpig er usikkert hva deres dataleverandører vil kunne tilby. De kjører nå tester i samarbeid med disse.
– Det kan hende vi må ta for oss portefølje for portefølje og se hvor stor dekningsgraden er for de ulike delene, sektorvis eller annet. Det er heller ikke alle sektorer som er dekket av taksonomien. Her må nok bransjen utvikle standarder for hvordan vi kan videreutvikle dette, slik at rapporteringen blir forståelig og brukervennlig for våre kunder, sier Finskas.
Tross utfordringene er hun positiv til det nye regelverket.
– Dette er et stort arbeid, og jeg er av den oppfatning at vi ikke kan vente til noe er helt perfekt – man må komme i gang, og så heve kvaliteten etter hvert. Dette med data, åpenhet og rapportering fra selskapene vil bli mer og mer standardisert. Hvilke data man får tilgang til har egentlig vært hovedutfordringen for ESG og bærekraftig finans i alle år. Men datakvaliteten og -dekningen har blitt bedre år for år, og når det nå kommer krav fra EU, er vår forventning at vi vil se et virkelig hopp.
Faller utenfor
Nina Ahlstrand, bærekraftansvarlig i DNB Markets, opplever at de finansielle aktørene ligger bedre an enn de ikke-finansielle med hensyn til rapporteringen. Hun forteller at endel av de øvrige er avventende og ser an et nytt sett med rettsakter som kommer i desember. En utfordring er at EUs tekniske ekspertutvalg først og fremst har gått i dybden på de klimarelaterte målene, og kun definert terskelverdier for sektorene som er beregnet å ha størst påvirkning på disse.
– Taksonomien dekker ikke alt. I et norsk perspektiv er det spesielt interessant med sektorer som sjømat og shipping, som ikke dekkes av dagens kriterier, og hva dette vil ha å si for dem, sier hun.
I et norsk perspektiv er det spesielt interessant med sektorer som sjømat og shipping, som ikke dekkes av dagens kriterier, og hva dette vil ha å si for dem.Bærekraftansvarlig Nina Ahlstrand i DNB Markets
Dette medfører også en utfordring for forvaltere og investorer, som må forklare hvorfor de eventuelt har denne typen selskaper i sine porteføljer, til tross for at de tilsynelatende ikke er innenfor taksonomien. Er det fordi selskapene ikke når kriteriene, eller fordi det ikke finnes kriterier for dem?
– Bare fordi noe ikke er grønt i henhold til taksonomien, betyr ikke det at det ikke kan ha en sterk bærekraftprofil eller være et sterkt “transition case”, påpeker Ahlstrand.
Hun mener imidlertid at problemstillingen burde sees på som en mulighet og være til motivasjon for dem som havner utenfor, for eksempel innenfor sjømatsektoren.
– Min generelle anbefaling, uansett om selskapene formelt faller innenfor taksonomien eller ikke, er å forberede seg på at det kan komme spørsmål om dette fra investorer. De bør ha et overgripende syn på hva de gjør som selskap innenfor bærekraft, med fokus på taksonomien, og hvilke miljømål de arbeider etter, sier hun.
Binært
Et problem flere trekker frem med taksonomien, er at den skaper en binær definisjon av hva som er grønt og bærekraftig. Enten er noe innenfor kravene, eller så er det ikke det. Dersom man fikk en differensiering, kunne det kanskje redusert faren for grønne bobler, som enkelte frykter i dag (se sidesak).
Boblefrykt
Et ankepunkt mot økt bærekraftfokus generelt, og mot taksonomien spesielt, er at det kan bidra til bobletendenser i kapitalmarkedene. Den profilerte forvalteren Jan Petter Sissener er blant dem som har tatt til orde for at for mye kapital vil presses inn i det som tross alt er et begrenset investeringsunivers. Og at det kan bli enda trangere i døren dersom reglene for hva som er bærekraftig blir strengere.
– Man kan si det sånn at politikerne har fått grønske på hjernen. Taksonomien vil tvinge kapital inn i alt som har med bærekraft å gjøre, sa Sissener til Finansavisen i oktober.
Hans resonnement møter imidlertid motbør.
– Jeg tenker heller det motsatte. Hensikten er at mer kapital føres mot reelt grønne løsninger. I dag er det lite kontroll med dette, og det er problematisk sett i lys av iveren etter å finne grønne prosjekter. Taksonomien vil fungere som en form for garanti for at et aktivum er reelt grønt. Så får vi se om det blir for strengt, og om kravene må justeres på – det er ikke intensjonen at bare tre selskaper i verden skal kunne kvalifisere, sier Maria Gjølberg.
Hun påpeker at det vil være snakk om en brøk som angir hvor stor andel av virksomhetens omsetning og investeringer som er bærekraftige. Få selskaper vil oppnå hundre prosent, men størrelsen på den grønne brøken vil kunne være et viktig styringsverktøy for investorer.
– På en måte gir dette et mer nyansert bilde som kanskje kan bidra til å dempe bobletendensen, ved at man ikke får ESG-aksjer på den ene siden, og alle de andre på den andre siden, sier hun.
Heidi Finskas i KLP påpeker at tanken bak EUs arbeid er at økonomien totalt sett skal bli grønnere.
– Håpet er at taksonomien skal bidra til å sette standarden, slik at flere selskaper blir skjøvet over på den grønne siden. Sånn sett er det positivt. Jeg tenker at det rett og slett bidrar til en raskere omstillingstakt, og at flere selskaper på sikt blir grønne, sier hun.
– Vi har sett bobletendenser ved at det flyter mye kapital inn i det som anses som grønt. Men bare fordi noe ikke er grønt i forhold til taksonomien, betyr ikke det at det er brunt, sier Ahlstrand.
Slik taksonomien er lagt opp, virker det på det rene at mesteparten av aktiviteten til svært mange selskaper kommer til å havne utenfor den bærekraftige definisjonen. Men endel av disse kunne kanskje blitt bærekraftige på sikt, spesielt dersom de fikk tilgang til grønn kapital.
– Jeg tror det kunne vært positivt for dem man ikke kan si er grønne i dag, men som er på rett vei og trenger kapital for å bevege seg i riktig retning, om man kunne differensiere dem fra de brune. De som er brune bør være de som er til betydelig skade for miljømålene, sier Ahlstrand.
Den mest pragmatiske tilnærmingen ville vært å også fokusere på den typen industri som utvilsomt er brun, som oljenæringen, da det er her utslippene er størst. Således ville det gitt stor klimaeffekt dersom disse fikk incentiver til å forbedre seg i en overgangsperiode, for eksempel gjennom tilgang til grønn kapital.
Joachim Nahem peker også på industrier der den teknologiske utviklingen ikke har kommet langt nok til at selskapene som opererer i dem kan regnes som bærekraftige i dag – som transatlantisk shipping og luftfart.
– Her er det lite industrien kan gjøre for å bli helt grønne. Det bør være incentiver til å redusere utslipp, men taksonomien gir ikke poeng for å gradvis forbedre seg, sier han.
Det bør være incentiver til å redusere utslipp, men taksonomien gir ikke poeng for å gradvis forbedre seg.Partner Joachim Nahem i The Governance Group
Mangler incentiver
Et siste poeng som er verdt å merke seg, er imidlertid at taksonomien ikke kun omfatter sluttprodukter, men også innsatsfaktorer. Om man produserer elementer til solceller eller veier til vindkraftanlegg, vil omsetning fra dette kunne kvalifisere som tilretteleggingstjenester for grønn industri. Det betyr at mange typer leveranser kan være grønne.
– Dersom for eksempel Veidekke eller AF Gruppen skal bygge infrastruktur til slike prosjekter, kan de få lavere kapitalkostnader når de skal hente grønn finansiering til dette. Det er litt av kongstanken med taksonomien – å få kapitalen til å bevege seg mot grønne prosjekter. Dette vil ha en “knock on-effekt” for alle som er involvert i dem, for hele verdikjeden, sier Nahem.
Maria Gjølberg påpeker at prosjektene heller ikke trenger å være knyttet til utslippsreduksjon, men at ting som flomsikring, rassikring og overvannsløsninger også kan kvalifisere. Selv for brune selskaper kan det dermed være mulig å levere bærekraftige produkter og tjenester.
– Her er det mange som kan finne sin lille hylle i taksonomien, sier hun.
