<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Rekorder for fall på Oslo Børs

At verden delvis er stengt ned som følge av en global pandemi, har ikke lagt noen demper på aktiviteten i det norske aksjemarkedet.

Høyt tempo: Det har skjedd usedvanlig mye på Oslo Børs i året vi snart har lagt bak oss. Foto: Erik Johansen
Næringsliv

En rekke rekorder og milepæler er nådd gjennom året vi snart har lagt bak oss, fremgår det av en oversikt Kapital har fått fra Oslo Børs.

2020 har blant annet bragt med seg rekord i førstehåndsmarkedet, målt etter samlet emisjonsvolum. Dette hadde passert toppåret 2017 allerede før de første adventslysene ble tent. I sum var det hentet rundt 64,3 milliarder kroner på Oslo Børs ved utgangen av november.

Antallet nye selskaper, 45 stykker, er det høyeste siden før finanskrisen. Aldri før har det blitt hentet inn så mye kapital i forbindelse med børsnoteringer, hele 25,7 milliarder. Nykommerne har totalt stått for nær halvparten av det samlede emisjonsvolumet.

I tillegg til dette har omsetningen ved Oslo Børs vært den høyeste siden 2011, og året har vært det travleste noensinne målt i antall handler.

Kjøpekraft og bedre tid

– Jeg kan være tilbøyelig til å skjønne at folk har handlet mer aksjer, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.

Ekspert: Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet skjønner at folk har kjøpt mer aksjer. Foto: Iván Kverme

I det store bildet er de åpenbare driverne bak utviklingen i kapitalmarkedet svært lave renter og pengetrykking verden over, hvilket har ført til aktivainflasjon alle andre steder enn i det fysiske “spacet”. 

– De som har beholdt jobben har relativt sett tjent gode penger i år, med tanke på at rentene er satt til null og boliglånskostnadene har blitt lavere for de fleste som eier hus og leiligheter. I tillegg bruker man ikke noe særlig penger. Pengene som skulle gått til ferieturen til Las Palmas har man kanskje heller brukt til å kjøpe aksjer og fond. Vi ser at folk i snitt bruker pengene, bare annerledes, og det er grenser for hvor mye turutstyr og hvor mange telt man kan kjøpe, sier Johannesen.

Det er grenser for hvor mye turutstyr og hvor mange telt man kan kjøpe.
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet

I tillegg trekker han frem økende fokus på pensjonssparing og økende interesse for aksjehandel.

– En av grunnene til at det har kommet til mange nye privatkunder tror jeg er at mange rett og slett har fått tid til å sette seg inn i dette. Tidligere var det også snakk om aksjer og pensjon, men livet tok overhånd. Etter nedstengingen fikk folk tid til å følge med på, og lære seg om, børs og finans, sier han.

Grønn bølge

I statistikken fra Oslo Børs er det noen klare trender: 

Blant årets børsdebutanter er det 14 nye grønne aksjer og 16 nye IT-aksjer, i tillegg til åtte nye sjømataksjer. Den samlede grønne markedsverdien er oppe i 243 milliarder kroner, tilsvarende 8,6 prosent av børsens samlede markedsverdi. Antallet IT-selskaper har steget til 43, hvilket gir sektoren en markedsverdi på 283 milliarder kroner.

Flere har gitt uttrykk for at dette kan være en kime til bekymring. Johannesen mener også at det kan stilles spørsmål ved hva som noteres og hvorfor, og peker på manglende modenhet hos enkelte av nykommerne.

– Det har vært en enorm appetitt på spesielt grønne aksjer så langt i år, og vi har sett at pengene har beveget seg lenger ut på risikoskalaen. Mange selskaper har nok benyttet seg av et vindu for å gå på børs, som følge av høy villighet til å delta i slike børsintroduksjoner. På ett tidspunkt stopper pengene opp, og det har kanskje begynt å skje nå – vi har sett at flere av nykommerne har falt mer enn tidligere. Det har kanskje vært litt tidlig for enkelte, sier investeringsøkonomen.

Tror på industri og råvarer

I sum mener Johannesen at det er vanskelig å spå børsutviklingen fremover, da det er flere faktorer som trekker i ulik retning.

– Sentralbankene har på mange måter malt seg opp i et hjørne når det gjelder, kall det støttehjulene i markedet. Det diskuteres hele tiden stimulipakker i USA og stimulipakker i Europa. Coronakrisen kan brukes som en slags unnskyldning for stadig større pakker, og jeg tror dette kan komme til å følge med oss litt ut i 2021, sier han.

Samtidig nevner han at prisingen etter alle solemerker er høy, og at risikoen har økt betydelig. I endel selskaper er det priset inn høy vekst, basert på forventninger om at man skal komme tilbake til normalen raskere enn det som kanskje er reelt, mener han.

– Jeg tror ikke på noe kjempeår i 2021, men at det kommer til å dure på i greit tempo. Spørsmålet er om indeksene går så mye, men det er enkeltsektorer jeg har bedre tro på enn andre. For eksempel syklisk industri og råvarer har jeg tro på i 2021, i takt med at verden våkner til liv igjen.