Mange kriterier for skattefrihet

Forskjell i kriterier for skattefrihet er ikke sjelden begrunnet i skattenes og avgiftenes ulike funksjonsmåte. Et viktig hensyn er f.eks. at den som får skattefrihet, ikke skal få en konkurransemessig fordel fremfor de som ikke har skattefrihet. Dette er en viktig begrunnelse for at omfanget av friheten er betydelig snevrere for merverdiavgiften enn for inntektsskatten: Et momsfritak vil slå nokså direkte ut i prisene, mens fritak for inntektsskatt har mer indirekte virkning, om noen, på konkurransesituasjonen. Men når grensen for fritak for inntektsskatt skal trekkes i tvilstilfeller, er det et viktig moment om skattefrihet vil ha virkning på konkurransesituasjonen.

Et fellestrekk for skattefrihetsreglene er at de stort sett bare er aktuelle for stiftelser og foreninger, altså for institusjoner som “ingen eier”. Personlige skattytere kan ikke bli skattefrie (bortsett fra kongen og kronprinsen osv.). Aksjeselskaper kan i prinsippet være fritatt for inntektsskatt. Men det skal mye til, for selskaper eies jo av aksjonærene, som vil ha nytte av selskapets inntekter og dermed av en skattefrihet. Praksis er imidlertid nokså liberal for familiebarnehager drevet som aksjeselskap; de kan ifølge Skatte-ABC være skattefrie hvis de priser til tilnærmet selvkost og ikke tar sikte på vedvarende overskudd. Praksis er liberal også for selskaper som driver breddeidrett.

Ikke erverv til formål

Mest vidtrekkende er skattefriheten for inntekts- og formuesskatt. Her er lovens vilkår for skattefrihet at institusjonen “ikke har erverv til formål” (skatteloven § 2-32). Det kreves altså ikke at aktiviteten er veldedig, ideell eller allmennyttig. Et eksempel, som vi kommer tilbake til senere, er en båtforening, dvs. en forening som tar sikte på å skaffe medlemmene båtplass.

Fritaket for inntekts- og formuesskatt gjelder imidlertid ikke for inntekt som institusjonen har ved å drive næringsvirksomhet, selv om overskuddet går til å finansiere den skattefrie aktiviteten. Men her gjelder det en viktig modifikasjon: Hvis virksomheten er en oppfyllelse av selve det skattefrie formålet, er inntekten likevel skattefri. Så når idrettsklubber tjener penger på idrettsarrangementer, er inntekten skattefri, og det omfatter også store beløp som f.eks. vederlag for salg av TV-rettigheter. Hvis idrettslaget f.eks. finansierer virksomheten ved å drive hotell, er inntekten av dette derimot skattepliktig.

Les også

Tilleggsskatt rammer hardt - liten feil kan få store konsekvenser

Tilleggsskatt er et viktig virkemiddel mot skatteunndragelse. Men den rammer langt mer, også handlinger som ikke tok sikte på unndra skatt og som heller ikke i praksis kunne ledet til noen skattefordel.

Gave til skattefri institusjon

Gaver er ikke fradragsberettigede, men skatteloven har et unntak for gaver til visse skattefrie institusjoner, begrenset til 50.000 kroner pr. år (skatteloven § 6-50). Fradragsrett forutsetter at mottageren er en institusjon som “ikke har erverv til formål”, altså det samme kriteriet som gjelder for skattefriheten som vi nettopp har omtalt. Men i tillegg stilles det vilkår om hva mottageren nærmere bestemt må drive med, og det innebærer at bare gaver til institusjoner med allmennyttig aktivitet av nærmere beskrevet art, kan fradras. Blant det som nevnes er arbeid for svake grupper, barne- og ungdomsrettet arbeid, religiøs virksomhet, katastrofehjelp, arbeid for menneskerettigheter og u-hjelp, kultur- og miljøvern.

Veldedige og allmennyttige institusjoner

For merverdiavgiften er vilkårene betydelig strengere. Unntatt fra plikten til å registrere seg i mva-manntallet er “veldedige og allmennyttige institusjoner”, og det er dessuten et vilkår at institusjonens omsetning må ikke overstige 140.000 kroner i en tolvmånedersperiode (merverdiavgiftsloven § 2-1).

Kriteriet “veldedig eller allmennyttig” institusjon er avgjørende også for fritak for å betale arbeidsgiveravgift. Også her er det beløpsgrenser; fritaket gjelder bare hvor institusjonens totale lønnsutgifter ikke overstiger 800.000 kroner i året og det ikke utbetales mer enn 80.000 kroner pr. ansatt. Fritaket gjelder heller ikke lønn for arbeid knyttet til institusjonens eventuelle næringsvirksomhet.

Kriteriet ‘veldedig eller allmennyttig’ institusjon er avgjørende også for fritak for å betale arbeidsgiveravgift.

Gagne kommune, fylke eller stat

Eiendomskattelovens regler om fritak er bygd opp noe annerledes, noe som nok har sammenheng med at kommunen er gitt stor frihet til å bestemme hvor omfattende eiendomsskatten skal være. Loven bestemmer at kommunestyret kan vedta at eiendom som eies av stiftelser eller institusjoner og “som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten”, skal fritas for eiendomsskatt helt eller delvis. Her er det altså ikke nok at institusjonen er gagnlig, nytten må tilfalle kommune, fylket eller staten (eigedomsskattelova § 7 bokstav a). Kommunestyret kan også vedta skattefritak for bygning av “historisk verde” (samme paragraf bokstav b).

Båtforening

Noen av de spørsmålene som er omtalt, illustreres av en dom av Borgarting lagmannsrett, avsagt 25. september 2020. Saken gjaldt en båtforening, dvs. en forening som hadde til formål å skaffe medlemmene båtplass. Foreningen hadde 250 båtplasser og 470 medlemmer. Spørsmålet var om foreningen hadde plikt til å betale arbeidsgiveravgift (på styrehonorar o.l.).

Foreningen var ansett som fritatt for inntekts- og formuesskatt. Men retten slo fast at det at foreningen ikke hadde erverv til formål, og dermed var fritatt for inntektsskatt, ikke innebar at den var veldedig eller allmennyttig. Retten konstaterte raskt at veldedig kunne foreningen ikke være. Om den kunne sies å være allmennyttig, krevde litt mer vurdering. Retten knyttet an til de tilsvarende formuleringene i merverdiavgiftsloven og mente derfor at for å være allmennyttig, måtte institusjonen fremme allmenninteresser i motsetning til særinteresser, og den måtte være tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker. Som argumenter for at vilkårene var oppfylt hadde foreningen anført at den var åpen for alle, hadde bygd en molo som ble brukt til fisking og bading, samarbeidet med lokalmiljøet om seilkurs, livredningskurs o.l., og hadde den eneste offentlig tilgjengelige hjertestarter i området (med en praktfull skrivefeil omtalt som “hjertestanser”). Men dette var etter rettens mening ikke nok til å gjøre den allmennyttig. Foreningen hadde også anført at kommunestyret hadde vedtatt å frita foreningen for eiendomsskatt. Men retten fant at begrepet allmennyttig var klart snevrere enn eigedomsskattelovas vilkår “tek sikte på å gagna”.

Konklusjonen ble altså at båtforeningen ikke ble ansett allmennyttig og måtte betale arbeidsgiveravgift. Foreningen har avfunnet seg med dette og ikke anket dommen.