Avant-systemet hadde flere fordeler. Fordi alle pengene lå lagret på kortene kunne de benyttes hvor som helst, uavhengig av nettilgang, og det krevde ingen autentisering. Dermed fungerte Avant som kontanter i større grad enn andre kort.
Aleksi Grym mener den største suksessen til Avant var at det ledet til fremskritt innen betalingsteknologi.
– Det akselererte virkelig overgangen til smartkort med integrerte chips, som da var en ny innovasjon. På den tiden benyttet debet- og kredittkort seg av magnetiske striper, noe som var gammeldags, klønete og usikkert. Overgangen til chip-baserte betalingskort fant sted fem–ti år senere på verdensbasis. En av tingene Avant gjorde bra, var å anerkjenne dette potensialet tidlig, sier han.
Upraktisk
Avant var også forut for sin tid på andre områder, men med negativt fortegn. I etterpåklokskapens lys mener Grym at man på begynnelsen av 1990-tallet undervurderte kontantenes popularitet. De forsvant ikke innen noen få år, slik antagelsen var.
Etter hvert mistet også Avant-kortene sitt teknologiske forsprang. Sentralbanken overlot roret til private aktører i 1995, og Avant sluttet således å være DSP. Det mest kritiske var imidlertid hvordan systemet var bygget opp.
– Kontanter er veldig annerledes enn debetkort. Debetkort er basert på en bankkonto, og når man bruker debetkortet, autoriserer man at penger kan trekkes fra denne kontoen. Det er en annen grunnleggende idé. Avant var et elektronisk pengesystem som ikke var kontobasert, der verdien lå i selve pengene. Det betyr at man måtte forhåndsfinansiere og laste opp pengene på kortet før man kunne bruke det. Denne typen forhåndsbetaling er upraktisk for brukerne, sier Grym.
De finske betalingsinnovatørene så ikke rekkevidden av dette da systemet ble utviklet, men Grym mener det til slutt ble Avants bane.
– Jeg tror det var det som til slutt drepte hele Avant-systemet. Debetkort ble enklere og billigere å bruke, sier han.
Aktuell problemstilling
Dette er en svært aktuell problemstilling. Sentralbankene må i dag vurdere om de skal gå for kontobaserte penger eller det som kalles tokenbaserte penger. Etter dagens terminologi var Avant en tokenbasert kunderettet DSP.
– Tokens er definitivt basert på den samme ideen, og dette er relevant i dag. Når man snakker om kontobasert eller tokenbasert DSP, hvilket er en pågående diskusjon for øyeblikket, kan Avant fungere som et historisk eksempel på at tokenbasert valuta er mer upraktisk for sluttbrukeren. Det er også noen fordeler, som bedre personvern, ettersom mindre data blir samlet inn. Men den vanlige sluttbrukeren er fort mer interessert i bekvemmelighet enn personvern, sier Grym.
Den finske sentralbanken samarbeider i disse dager med de andre sentralbankene i eurosonen om å utrede DSP. Ifølge Grym kan utfallet bli svært likt Avant.
– Det har selvsagt vært teknologisk utvikling siden den gang – vi har mye raskere nettverk, smarttelefoner og nye biometriske løsninger, og alt dette er nyttig. Men det grunnleggende konseptet er fortsatt det samme. Det kan hende det er lettere nå, men du vil fortsatt måtte fylle opp lommeboken, sier han.
Han er ikke overbevist om at morgendagens løsninger vil bli mer suksessfulle enn gårsdagens.
– Personlig mener jeg at vi må bygge en veldig sterk sak for DSP før vi faktisk gjennomfører noe slikt. Jeg håper vi gjør mer historisk analyse og ser hva vi kan lære av Avant og andre prosjekter, så vi ikke gjentar de samme feilene, sier han.
Norges Bank arbeider i disse dager med å utrede digitale sentralbankpenger. Les mer om temaet i Kapital nr. 5. 2021.
