Å få spesialtilpasset en bolig etter eierens ønsker og tomten den skal bygges på, vil alltid være en stor fordel. Men graden av skreddersøm vil variere, og et fåtall norske eneboliger av nyere dato vil fullt ut forsvare tittelen “arkitekttegnet”.
– Ja, det er et nedadgående tall. Vi bygger færre eneboliger i Norge. Først og fremst fordi eneboligtallene går ned i de store byene hvor den største byggeaktiviteten skjer. Men det bygges fremdeles en god del eneboliger rundt om i distrikts-Norge, og fritidsboliger går det stadig mye av. De fleste arkitekter tegner gjerne eneboliger om de får anledning, og slike bygg tegnes ofte av mindre, lokale arkitektfirmaer, sier Egil Skavang, adm.dir. i bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene, som organiserer rundt 550 små og store medlemsbedrifter.
Vi bygger færre eneboliger i Norge. Først og fremst fordi eneboligtallene går ned i de store byene hvor den største byggeaktiviteten skjer.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
Millionhonorarer
Å tegne eneboliger er en type oppdrag som må komme i tillegg til andre prosjekter for å få lønnsomhet i selskapet, forteller kilder i bransjen til Kapital. De færreste norske familier tar seg nemlig råd til å bruke tre–firehundretusen kroner på en arkitekt, men det finnes naturligvis unntak som går all in og spanderer millioner i honorar for å få tegnet en diger bolig fra A til Å på fasjonable adresser. Og flere av dem tilhører persongalleriet som Kapital skriver mye om. Andre er helt ukjente mennesker med sans for god arkitektur og estetikk. De oppsøker gjerne firmaer som Lund Hagem, Vigsnæs + Kosberg (tidligere Jarmund/Vigsnæs), Div. A Arkitekter, Dark Arkitekter, Jensen & Skodvin eller kjendisarkitekt Niels Torp. Sistnevnte har for eksempel flere prosjekter for investoren Øystein Stray Spetalen, og har blant annet tegnet et hus for ham på over 1.000 kvadratmeter med underjordisk tennisbane, parkeringsanlegg og et 15 meter langt utendørsbasseng ved Sjøfartsmuseet på Bygdøy, ifølge Finansavisen. Men for de fleste som skal få bygget seg et hjem på egen tomt, vil et ferdighus også bli vurdert.
– I hvilken grad skyldes nedgangen i arkitekttegnede eneboliger konkurranse fra rimeligere ferdighusprodusenter?
– De fleste ferdighus er jo også tegnet av en eller annen arkitekt. Men det er klart, et veldig forseggjort hus eller et hus med et stort areal koster mer enn et lite hus og et mindre forseggjort hus. Sånn vil det alltid være, svarer Skavang og fortsetter:
– Det er imidlertid stor forskjell mellom en bestilt arkitekttegnet bolig og boliger som selges av boligutviklere. Kjøper stiller krav til kvaliteter og pris i det første tilfellet, mens de må velge å kjøpe det som er tilbudt eller ikke i det siste tilfellet.
– I dag handler prisforskjellene – for det meste av boliger som tilbys i markedet – først og fremst om hvor boligen ligger. Hvis du kjøper deg bolig ett eller annet sted i Oslo, er boligprisen satt av arealet på boligen og beliggenheten – og svært lite annet. Det er ikke arkitekttegningen som gjør boligen dyrere, det er som oftest tomteprisen.
I dag handler prisforskjellene på det meste av boliger som tilbys i markedet først og fremst om hvor boligen ligger. Hvis du kjøper deg bolig ett eller annet sted i Oslo, er boligprisen satt av arealet på boligen og beliggenheten – og svært lite annet.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
– Det må vel være dyrere å få en byggmester til å oppføre en unik bolig som han eller hun aldri har bygget maken til?
– Ja, det er det nok. Jeg er tømrer og bygningsingeniør selv og har bygget mange boliger, og det er ikke tvil om at når man repeterer noe, så kan man gjør det mer effektivt. Så ja, byggekostnaden går noe ned om du kan industrialisere boligbyggingen enten det er en enebolig eller en boligblokk, men det har fortsatt veldig liten effekt på sluttprisen for blokkboligene, sier han og legger til:
– Om du ser på prisene til Obos i dag, så ligger de på markedspris for området alle sammen, uavhengig av om Obos har fått bygget dem til en høy eller lav entreprisekostnad, så det avgjør ikke boligprisene, sier Skavang, som føyer til at Obos også har boliger som er rettet mot førstegangskjøpere og som er priset lavere.
Arkitektskandale på Tjøme
Men arkitektene jobber ikke bare på tegnebrettet. En viktig del av jobben er å skrive byggesøknader til kommunale myndigheter og forholde seg til lokale reguleringsplaner. Det skjer ikke alltid uten press og tøff kamp. I Færder kommune har man rullet opp flere saker der en kjent, lokal arkitekt og en tidligere byggesaksleder nå er dømt til åtte måneder i fengsel for grov korrupsjon etter å ha fått oppført ulovlig store hytter for velstående klienter i strandsonen i ferieparadiset Tjøme.
– Hvor viktig er det for arkitekter å kunne maksimere bygg og presse grenser om man skal kunne operere med suksess i privatmarkedet?
– Det har jeg heldigvis veldig få eksempler på. Jeg tror det er en større utfordring at eiendomsutviklere forventer at arkitektene skal utfordre enhver reguleringsplan. Regulering av arealer er et politisk og demokratisk instrument. Mange arkitekter arbeider med reguleringsplaner i tett kontakt med både byggherre og kommune. En undersøkelse vi gjorde sammen med Utenriksdepartementet, viste at norsk arkitektur oppleves som “ærlig arkitektur”, med godt materialvalg, som tar hensyn til omgivelsene bygget ligger i. Jeg opplever at norske arkitekter er svært tro mot reguleringsforutsetningene og ikke nødvendigvis er på jakt etter økt antall kvadratmeter for å tjene mer penger, sier Skavang.
Jeg opplever at norske arkitekter er svært tro mot reguleringsforutsetningene og ikke nødvendigvis er på jakt etter økt antall kvadratmeter for å tjene mer penger.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
I perioden fra finanskrisen i 2008 til 2019 opplevde arkitektbedriftene en jevn stigning i aktiviteten. Bransjeforeningen har ikke samlede tall for omsetning, men viser til en beregning som Handelshøyskolen BI gjorde i 2019, og som viser at bransjen omsetter for om lag åtte milliarder kroner pr. år.
– Fra 2019 vet vi at aktiviteten har flatet ut, og ved coronautbruddet har vi registrert en tydelig stopp og nedgang. Det har heldigvis tatt seg opp igjen, men fremdeles ser vi en treghet både i privat sektor og i det offentlige, særlig i kommuner og fylkeskommuner. De hevder de har holdt hjulene i gang, men endel av våre medlemmer sier at det ikke er slik, sier Skavang. Han mener årsaken ligger i usikkerheten kommunene føler med pandemien. Når som helst må de kunne sette inn ressurser ved nye smitteutbrudd, og i en slik tid styrer de unna kapitalintensive prosjekter slik som nybygg.
Fra 2019 vet vi at aktiviteten har flatet ut, og ved coronautbruddet har vi registrert en tydelig stopp og nedgang. Det har heldigvis tatt seg opp igjen.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
– Det ligger 7.000 nye prosjekter på vent i norske kommuner, forteller Skavang, som håper på snarlig grønt lys for flere av disse.
10 prosent til prosjektering
Selv om bransjen som helhet har opplevd en lang, god periode, varierer lønnsomheten endel mellom virksomhetene. Det gjelder å ha en viss spredning i oppdragene – for noen jobber viser seg å være lukrative, mens andre blir det motsatte.
– Arkitektenes andel av de totale byggekostnadene har gått ned i løpet de siste 20 årene, og prosjektering utgjør nå omlag ti prosent av total entreprisekostnad. Mye av det handler om effektiviseringen av arkitektenes arbeid som har skjedd med digitalisering, i tillegg kommer at noe mer av prosjekteringen og løsningsutviklingen foregår på byggeplassen, sier Skavang. Som flere virksomheter som leverer tjenester og “luksusvarer” til sine klienter, er bransjen tilbakeholdne med å snakke om økonomiske forhold til pressen.
– Ser arkitektene på seg selv som en skapende kraft som i liten grad liker å snakke om pengene de tjener?
– Arkitekter er kanskje litt mindre kremmere enn de øvrige i næringen. Jeg mener arkitekter bør være litt mer business minded. De tar seg ikke alltid tilstrekkelig betalt når ordrereserven blir liten. Det er en ganske risikabel måte å drive business på, sier Skavang, og peker på at bransjen lever under et stort kostnadspress.
Arkitekter er kanskje litt mindre kremmere enn de øvrige i næringen. Jeg mener arkitekter bør være litt mer business minded.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
– Det er sånn at de som kjøper arkitektur, og særlig det offentlige, har en tendens til å ville kjøpe til lavest mulig pris og tenker litt mindre på kvalitet. Hvis du skal få et offentlig oppdrag i Norge, må du ha flere offentlige oppdrag på referanselisten din. Og spørsmålet er da hvordan etablerer man en slik liste, spør Skavang retorisk.
– Når vi har som samfunnsoppdrag å prosjektere gode løsninger, i hvert fall når det gjelder offentlige bygg, som skal fylle alle funksjoner og møte de bærekraftsmål som den norske regjeringen og forvaltningen har satt seg, så er det nærmest umulig å svare innenfor de økonomiske rammene mange av disse offentlige prosjektene har, klager Skavang.
– Så priskrigen skaper dårligere løsninger?
– Det er i hvert fall sånn at når arkitekter skal konkurrere pris, så er rommet for å utvikle bærekraftige og funksjonelt gode bygg langt mindre.
Mange ikke-nordmenn
Pr. i dag jobber om lag 4.400 personer som praktiserende arkitekter i Norge, pluss et ukjent antall som er ansatt i det offentlige, hos entreprenører og boligprodusenter. For ti år siden var tallet omtrent 3.200. Økningen reflekterer veksten bransjen opplever. Og mange av de nye hodene på arkitektkontorene er ikke nordmenn.
– Andelen utenlandske arkitekter ansatt i norske arkitektbedrifter er veldig høy. Flere av våre medlemsbedrifter har mellom 30 og 40 prosent utlendinger i staben, forteller Skavang.
– Hvorfor så mange, duger ikke norske arkitekter?
– Tallet er høyt først og fremst fordi markedet trenger så mange arkitekter og at Norge ikke utdanner mange nok selv, påpeker Skavang, og viser til at det er lav ledighet blant norske arkitekter sammenlignet med andre yrkesgrupper. Dertil kommer at det norske markedet vurderes som attraktivt å jobbe i.
Mens det ble før ansett som svært usikkert å utdanne seg til arkitekt, er jobbfremtiden nå lysere for de som lykkes i å komme igjennom nåløyet og gjennomfører arkitektstudier på masternivå. De kan vente seg en startlønn på rundt 560.000 kroner pr. år.
– Så veien til arkitektjobb går ikke lenger via gratisarbeid og tigging på dørstokken til arbeidsgivere?
– Nei, det tror jeg ikke er spesielt gjennomgående, det er nok mer praktisert i utlandet. I Norge betaler man for praktikanter og studenter som ønsker å få praksis i studieperioden. Vi har en støtteordning til bedrifter som tar inn praktikanter. Det er en nyttig måte å utvikle arkitekter på, men det forutsetter at du har en minstelønn på forsvarlig nivå. Jeg har spurt våre medlemsbedrifter om problemstillingen du reiser, og de sier at de ikke bruker gratisarbeid. De betaler lønn for de folkene de leier inn eller har ansatt, parerer Skavang.
Men gratisarbeid er likevel en stor utfordring for bransjen – på et annet nivå. Tusentalls timer går med til bidrag i forbindelse med offentlige arkitektkonkurranser som bare har én vinner – og mange tapere.
– Det er et alvorlig problem for bransjen at arkitektkonkurranser mer og mer krever ferdige løsninger. Arkitektene leverer masse gratisarbeid gjennom de arkitektkonkurransene som finnes, fordi det er pålagt å ha konkurranse på den offentlige siden, forklarer han.
Det er et alvorlig problem for bransjen at arkitektkonkurranser mer og mer krever ferdige løsninger. Arkitektene leverer masse gratisarbeid gjennom de arkitektkonkurransene som finnes.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
I 2019 foretok bransjeforeningen en kartlegging av problemet i samarbeid med Visma Analyse. Resultatet var, i grove trekk, at arkitektene fikk betalt en million kroner når det i realiteten kostet dem fem millioner.
– Vi fikk dekket 20 prosent av prosjekteringskosnadene ved det honoraret man får ved å delta i en prosjekteringskonkurranse.
– Hvordan lever bransjen med det?
– Vi har tatt dette problemet opp med Statsbygg, og det pågår et samarbeidsprosjekt mellom byggenæringen og Statsbygg for å se på dette. Vi har som mål at vi skal finne en bedre balansert situasjon i offentlige konkurranser. Vi har et håp om at dette kan bedre seg. Statsbygg er et forbilde for alle andre, så en løsning med Statsbygg håper vi skal gi oss en bedre løsning for hele offentlig sektor.
Tøff konkurranse fra utlandet
Konkurransesituasjonen i bransjen omfatter også utenlandske arkitektkontorer, og det merkes godt, særlig når offentlige signalbygg skal prosjekteres.
– Nasjonalbiblioteket ble vunnet av en tysk arkitektbedrift, og Munchmuseet i Bjørvika ble vunnet av en spansk arkitektbedrift, så ja, det er stor konkurranse fra utlendingene, i hvert fall i de åpne konkurransene. I den private delen kan nevnes at det nye museet på Kistefos, The Twist, er tegnet av danske arkitekter i BIG. Når det gjelder de mer lukkede konkurransene, som kommunale bygg, kommer det også utenlandske arkitekter inn. Noen har etablert seg her med kontorer med norsk virksomhetsnummer, og er også medlemmer hos oss, sier Skavang og viser til at det er stor dynamikk i arkitektmarkedet, hvilket han mener er bra, fordi “arkitektur er et bredt og levende felt innenfor kunnskapsutvikling”.
– Det er viktig at arkitekter går på tvers av landegrenser. Norske Link Arkitektur har for eksempel kontorer både i København og i Stockholm, akkurat som danske Rambøl har kontorer i Norge, Sverige og Danmark. Dessverre er det litt for få norske arkitekter i utlandet, men det skyldes nok at det er et såpass godt marked i Norge.
Dessverre er det litt for få norske arkitekter i utlandet, men det skyldes nok at det er et såpass godt marked i Norge.Egil Skavang, adm.dir. i Arkitektbedriftene
– Så det er ikke et problem at utlendinger kommer hit og kaprer prestisjejobber?
– Nei, det er helt naturlig, men vi ønsker jo at norske bedrifter skal vinne, og vi heier på dem.
– Byplanlegging og arkitektur i Norge har fått mye mer oppmerksomhet i det siste, med til dels het ordveksling – er bransjen fornøyd med å komme mer i fokus?
– Arkitektur er en helt avgjørende faktor for samfunnsutviklingen, enten vi snakker om hvordan våre omgivelser skal se ut, eller vi snakker om i hvilken grad et kontorbygg er effektivt og inspirerer de bedriftene som arbeider der slik at de blir gode, eller om en bolig fungerer for de som kjøper dem, sier Skavang og fortsetter:
– Det finnes ikke noen sjablonmessige sannheter om hva som til enhver tid er en god bolig eller hvem den fungerer for. Dette må diskuteres. Man må ha en debatt om arkitektur og om hvordan landet som helhet utvikler seg. Jeg tror det er helt nødvendig at arkitektur både debatteres, slik som vi ser nå med arkitekturopprøret, men først og fremst at arkitektur ansees som et strategisk verktøy for samfunnsutvikling, enten du sitter i en regjering eller i et kommunestyre.
– Hvordan da?
– Det er ingen tvil om at hvordan vi bygger en by, en bydel, et boligkvartal eller en bolig har veldig stor betydning for om folk opplever at boligen har en verdi for dem. Vi vet jo at boliger med veldig lav kvalitet til slutt blir tilhold for de som har dårligst råd og er lavest på rangstigen. Det skjer helt uvegerlig. Det er en mekanisme som er med på å skape både ulikhet, lav levestandard og store forskjeller. Dette har man en mulighet for å motvirke gjennom å bruke arkitektur aktivt, og da må vi gjøre det aktivt, sier Skavang, og peker på at Oslo kommune nå etablerer en byarkitekt, akkurat slik som de har gjort i Bergen og i Trondheim.
– Da ville jeg også forvente en statlig arkitekturstrategi, sier Skavang, som savner en arkitekturstrategi på regjeringsnivå.
