<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Fortsatt gode utsikter i vente

2021 har vært et bra år med lave tap og god lønnsomhet i norske banker. Et høyere rentenivå gjennom 2022 vil ha positiv effekt på bankenes inntjening, og utlånstapene vil fortsatt ligge noe under normaliserte nivåer. 

Grunn til å smile: Bankene har snart lagt bak seg et særdeles godt år, og utsiktene ser lyse ut i 2022. DNB, med Kjerstin Braathen i sjefsstolen, er en av 18 bankaksjer på Oslo Børs som har steget med minst 20 prosent så langt i år.  Foto: Eivind Yggeseth
Næringsliv

Bankene kan snart legge et godt år med lave tapsavsetninger bak seg etter at lønnsomheten tok seg markant opp i 2021 sammenlignet med året før.

Selv om den nye coronamutasjonen omicron har ført til økt usikkerhet og høyere smittetall, tror vi at lav arbeidsledighet og solid økonomisk vekst vil gi utlånstap noe under normaliserte nivåer i 2022.

– Majoriteten av tapsavsetningene som er tatt, er knyttet til olje, gass og offshore, sektorer som slet allerede før covid, og vi ser mindre risiko i de sektorene fremover, sier sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Fortsatt mer å hente

Så langt i år har bankene på Oslo Børs steget med 28 prosent. Til sammenligning er Hovedindeksen opp 23 prosent. Pilene peker opp for samtlige banker, med unntak av Komplett. Sparebank 1 Helgeland står for den mest imponerende utviklingen, og har lagt på seg over 50 prosent i verdi så langt i år.

75 prosent av bankene kan vise til en verdiøkning på over 20 prosent gjennom 2021. Vi vil nok ikke se like høye avkastningstall til neste år, men det er fortsatt mer å hente i sektoren, mener bankanalytiker Håkon Astrup i DNB.

– Vi tror det blir vanskelig for sparebankene å repetere den ekstraordinært sterke 2021-avkastningen i aksjemarkedet i 2022. Når det er sagt, synes vi ikke sektoren er veldig dyr. Med dagens prising og forventet lønnsomhet ser vi en totalavkastning, inkludert utbytte, på 10–12 prosent som mer realistisk, sier Astrup.

Positiv renteeffekt

Det rekordlave rentenivået gjennom 2021 har påvirket bankenes innskuddsmarginer negativt, ettersom bankene ikke har klart å prise inn rentefallet fra 2020. I september hevet Norges Bank styringsrenten, noe som gav etterlengtet støtte til innskuddsmarginene.

Sentralbanken har tidligere signalisert flere økninger av styringsrenten i løpet av neste år, noe som vil gi positiv effekt på lønnsomheten til bankene. Styringsrenten er faktoren som vil ha størst innvirkning på bankene til neste år sammenlignet med i år, en konklusjon som støttes av både sjeføkonom Martinsen og bankanalytiker Astrup. 

– En viktig forskjell, tror vi, vil være et høyere rentenivå i slutten av 2022 sammenlignet med 2021, noe som støtter opp under inntektene, sier Astrup.

Selv om det ser lyst ut for bankene i 2022, er det noen faktorer som kan ha negativ innvirkning på bransjen. Finanstilsynet ser for tiden på de rekordhøye strømprisene, kombinert med et fall i boligprisene, som den største risikoen for bankene. Martinsen tror imidlertid at myndighetene vil strekke seg langt for å hjelpe husholdningene hvis det trengs.

Venter normaliserte utbytter i 2022

I 2020 gikk tilsynsmyndigheter i Europa ut og anbefalte utbyttefrys for banker på grunn av pandemien. Et år senere kunne tidligere finansminister Jan Tore Sanner i høst gi klarsignal for utbyttebetalinger som normalt i tredje kvartal 2021. Med sterk kapitaldekning i bankene forventes det utbytter som følger bankenes egen utbyttepolitikk til neste år.

– Etter to år med utbytterestriksjoner på banksektoren ser vi for oss mer normaliserte utbytter fra bankene fremover. Det vil si at litt over 50 prosent av bankenes resultater vil bli tilbakeført til eierne gjennom utbytter og tilbakekjøp, sier Astrup.