<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-NT7T3W7" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Importbaronen

Det startet med en kasse prikkete arbeidshansker. 40 år senere driver Dag Leo Martinsen en familiebedrift verdt 2,5 milliarder kroner.

Kongen av krimskrams: Dag Leo Martinsen har slått seg opp som Norges desidert største importør fra Østen. Du får kjøpt det meste mellom himmel og jord fra et av selskapene som inngår i Dalema-konsernet. Foto: Torstein Bøe/NTB
Næringsliv

De fleste tvilte på forretningsideen. Dag Leo Martinsen har imidlertid gjort alle dystre spådommer til skamme. Fra den spede begynnelse i morens garasje og et nedlagt hønsehus driver rogalendingen i dag et omfattende konsern med et konglomerat av selskaper, som selger alt fra møbler, nips og naps til sportsutstyr, kjøkkenredskaper, garn, klær, dyrefôr og kunstige planter. Familieeide Dalema har i dag rundt 40 datterselskaper og nærmere 1.000 ansatte. Gruppen omsatte i fjor for rundt 2,2 milliarder kroner, mens resultat før skatt endte på 180 millioner kroner. Driftsinntektene er i år budsjettert til 2,5 milliarder kroner. I tillegg sitter Martinsen på en tredjedel av Home Brands, som eier butikkjedene Kitch’n, Tilbords og Cervera. Han eier også 140.000 kvadratmeter næringseiendom i Norge, Danmark, Sverige og Polen.

– Jeg har hatt det så travelt at jeg ikke har har hatt tid til å se meg tilbake, men det er klart jeg er stolt over de verdiene vi har klart å bygge opp. Jeg er også stolt over at vi har klart å beholde selskapet i familien. Vi har vært flinke til å tjene penger hele veien, og bankene har hatt troen på oss, sier Martinsen.

– Enkelte hevder at importvirksomhet er ødeleggende for norsk næringsliv. Hva svarer du dem?

– På ingen måte. Tvert imot skaper det arbeidsplasser. Dalema har over 1.000 medarbeidere.

Lukrativ nisje

Helt fra barnsben av hadde Martinsen et sterkt ønske om å bli kremmer, og som 18-årig oljearbeider så han en gyllen mulighet til å gjøre alvor av drømmen.

– I og med at jeg jobbet turnus, hadde jeg mye ledig tid i periodene jeg var hjemme fra Nordsjøen. På reiser i forbindelse med jobben la jeg dessuten merke til at varer i utlandet var langt billigere enn hjemme i Norge, samt at enkelte produkter var forbruksvarer ute på plattformene, forteller han.

Unggutten tok kontakt med konsulatet i Hongkong og fikk via en fabrikk i Kina sendt hjem en last hvite arbeidshansker med svarte gummiprikker. Deretter kjøpte han seg en stor tilhenger, fylte opp bilen og kjørte på salgsturné til lokale bedrifter i området. Salget gikk unna. Den unge entreprenøren hentet raskt hjem nye varer og investerte i et stort lagerbygg. Det ene tok det andre, og virksomheten vokste seg stadig større.

– Mange ristet på hodet da jeg startet opp. Det er det ikke så mange som gjør lenger. Man kan vel si at jeg fant en lukrativ nisje, for på det tidspunktet var import til hus og hjem et virkelig jomfruelig marked, sier kremmeren.

Rød tråd

I dag kan du få kjøpt det meste mellom himmel og jord fra et av selskapene som inngår i Dalema-konsernet. Martinsen er likevel klar på at det finnes en rød tråd.

– Jeg er ikke spesielt opptatt av hverken sofaer, sykler, garn eller kunstige planter, men jeg har passion for trade. Jeg kommer aldri til å kjøpe en sveisesjappe eller en oljerigg, for å si det sånn. Det handler om varer, vareflyt og varestrøm, der alle selskapene har behov for logistikk, lager og distribusjon. Suksessen skyldes i all hovedsak stordrift, sier han.

Veksten i Dalema-konsernet skjer i stor grad gjennom oppkjøp, og stort sett kommer henvendelsene utenfra.

– De fleste kommer til oss, og noe får vi gjennom banker. Det er lett for oss å putte nye selskaper inn i porteføljen.

De fleste handlene har vist seg å gi god avkastning. Kremmeren vil likevel ikke være med på at alt han tar i blir til gull.

– Nei, overhodet ikke. Men jeg har truffet litt mer enn jeg har bommet. Så totalen har blitt ganske så bra.

To herrer

Da Kapital intervjuet Dag Leo Martinsen for ti år siden, uttalte han at han aldri ville komme til å henvende seg direkte til sluttkunder, ettersom det er umulig å tjene to herrer samtidig. Sitat: “Den dagen jeg begynner å konkurrere med mine egne kunder, kan jeg egentlig bare gå og legge meg. Det får bli enten eller.” Siden den gang har jærbuen sikret seg Kremmerhuset, samt eierandeler i både Kitch’n og Tilbords.

– Hva fikk deg til å skifte mening?

– Det handlet om å spise eller bli spist. Vi var hoffleverandør, og ønsket således ikke utenlandske eiere velkommen. Da vi fikk tilbud om å kjøpe, var det derfor mindre risikofylt å takke ja enn å la være.

– Så det går fint å konkurrere med egne kunder?

– Ja, så lenge man gjør det på en ryddig måte.

Pandemien, med forsyningsproblemer og flaskehalser i internasjonal handel, har bydd på store utfordringer for Dalema, ifølge Martinsen.

– Helt klart. Etterspørselen har vært mye større enn tilbudet. Vi har ikke klart å levere nok varer.

Han ser imidlertid lyst på fremtiden.

– Ja. Store endringer betyr også muligheter. Så lenge vi er gode, er det plass til oss uansett.

– Hvordan ser Dalema ut om fem år?

– Langt større. Vi har tenkt å utnytte det som måtte by seg av muligheter.