Fiskelykke
Som elleveåring får Inge Berg øye på en svær kum med 6.000 laksesmolt. Synet fascinerer, og tanken om at fisk må være en fin måte å tjene penger på setter seg. I dag eier han og familien Norges største familieeide havbruksselskap.

Inge Berg har alltid hatt en drøm om å drive for seg selv. Og aller helst skal det dreie seg om fisk. Skuffelsen er derfor stor når han rett etter militæret søker om en konsesjon, men får avslag. Likevel utdanner han seg innen akvakultur, og noen år senere snur lykken. En dag ringer den lokale banken og lurer på om ikke sambygdingen ønsker å overta et konkursbo. Den da 25 år gamle nordlendingen er ikke vanskelig å be. Det blir starten på Nordlaks, som siden har tjent penger hvert eneste år.
Det som begynte med én enkel konsesjon, har utviklet seg til et milliardkonsern som sysselsetter over 600, og som årlig sender 40.000 tonn sløyd laks ut i verden. Selskapet har til sammen 26 ordinære tillatelser, 13 utviklingstillatelser, rundt 40 lokaliteter i sjø, to brønnbåter, én havfarm som kan bli til to, samt et stort slakteri- og prosessanlegg.
Kapital verdsatte nylig Inge Bergs formue til 11,75 milliarder kroner.
– Nordlaks er bygget stein på stein, og vi har helt fra starten vært gode på lønnsomhet. Alle pengene selskapet har tjent har blitt reinvestert. Det er vi stolte av, sier gründeren.
Økonomisk suksess
Berg mener mye av nøkkelen til suksessen ligger i at Nordlaks gjør det meste selv. De eier, bygger og drifter lokalt. Hovedkontoret, med slakteri og foredlingslinje, ligger på Stokmarknes, og det privateide havbrukskonsernet er involvert i hele næringskjeden, fra stamfisk og rogn via smolt til gryteklare produkter av laks. I fjor fikk Nordlaks dessuten levert to nye store nye brønnbåter som selskapet eier og drifter selv.
– Egne brønnbåter har vært en av suksessfaktorene for oss, uten tvil. Det samme gjelder smolt-anleggene. Vi hadde tidlig et ønske om å kontrollere de viktigste innsatsfaktorene utover selve oppdrettsvirksomheten selv, og er i dag helt selvforsynte på settefisk. Det har vært viktig også for lønnsomheten, sier Berg.
Vi hadde tidlig et ønske om å kontrollere de viktigste innsatsfaktorene utover selve oppdrettsvirksomheten selv, og er i dag helt selvforsynte på settefisk. Det har vært viktig også for lønnsomheten.Inge Berg
Nordlaks har i dag tre smoltanlegg. Det nyeste på Hamarøy, er blant Norges største, og sto ferdig i 2020. Med det mer enn doblet Nordlaks produksjonskapasiteten på settefisk.
Prosjektet kom i kjølvannet av havfarm-planene og den såkalte Nordlaks-metoden. Det vil si større smolt for å redusere driftstiden i merdene, og at man tar den siste intensive delen av produksjonen i selskapets havfarm.
– Målet er kortere tid i sjø. Med større settefisk flytter man litt av produksjonen opp på land. Det vil bidra positivt også med tanke på lakselus, og dermed også fiskevelferd, forklarer Berg.
Stort potensial
Og med det samme vi snakker om produksjon på land: Interessen for landbasert fiskeoppdrett har økt voldsomt de siste årene. Klondyke-stemning til tross er ikke Berg særlig bekymret.
– Det er for tidlig å konkludere, men jeg tror endel vil få problemer med å kapitalisere denne typen anlegg. Næringen generelt er jo litt lunken. Hvis de lykkes vil det endre bransjen totalt, men jeg tror uansett at havet vil gjelde i mange år fremover.
Berg mener det er mer interessant å se til Russland, og hva man har fått til der, etter at landet stanset all import av norsk laks. Nordlaks var et av flere selskaper som eksporterte flere tusen tonn fersklaks dit inntil forbudet trådte i kraft i 2014.
– Det er ikke mange år siden de fleste sa at russerne ikke kunne produsere laks. Det kan de. Og det viser potensialet mange land har med hensyn til oppdrett. Hvis ikke vi lager laksen, vil noen andre gjøre det.
– Nordlaks var store i Russland. Tror du det finnes en vei tilbake?
– Russland var i sin tid det viktigste markedet for Nordlaks. Russland dekker nå egen etterspørsel med innenlands produksjon. Mange land jobber strategisk med å bygge opp egen verdiskapning og forsyningssikkerhet, og derfor kommer vi ikke tilbake. Det har også betydd mindre enn fryktet, ettersom markedet ellers har vært så utrolig sterkt.
Farlig cocktail
For flere år siden overførte Inge Berg halvparten av selskapet til sine fire barn. Håpet er å få til et vellykket generasjonsskifte.
– Ja, det er planen. Ei av dem jobber allerede i bedriften. Det er veldig hyggelig. Jeg er ekstremt glad for at vi har hatt evne til å kunne ro på egen kjøl. Jeg mener det er bra at man ennå har klart å holde på det lokale og norske eierskapet i store deler av havbruksnæringen.
– Har du noen gang vært fristet til å selge?
– Nei, ikke reelt sett, men alle har sine opp- og nedturer. Det er noen hendelser som har trukket ned motivasjonen og pågangsmotet.
Alle har sine opp- og nedturer. Det er noen hendelser som har trukket ned motivasjonen og pågangsmotet.Inge Berg
– På hvilken måte?
– Det er mye rart man må oppleve. Blant annet hadde vi en politiaksjon her som var helt kokeliko. Vi har riktignok fått erstatning for meningsløsheten, men slikt setter sine arr i sjelen. Når forvaltningsmyndighetene ikke prioriterer å ha dialog med næringen og med aktørene, så er man på ville veier, mener han.
Også innretningen på beskatningen, omfattende reguleringer og uforutsigbare rammevilkår, som ifølge Berg hindrer vekst, har gjort sitt til at han til tider har vurdert om han har kapasitet til å fortsette. Blant annet reagerer oppdretteren på forslaget fra regjeringen om å beregne verdien av oppdrettstillatelser til såkalt omsetningsverdi, i motsetning til slik det er i dag hvor de er bokført til historiske verdier.
– Uten tvil. Det kan godt hende at man skal ha høyere skatter når man har gode år, men prinsippet må være at man beskatter nettopp overskudd – og at alle selskaper bidrar uavhengig av hvordan eller hvem som eier selskapene. Skatten på det norske eierskapet vil føre til at eierskapet over tid kan forsvinne ut av landet. Jeg må si jeg er forundret over at man ikke klarer å stable på beina alternative skattesystemer som gjør at alle må bidra. Den nye skattemodellen som er foreslått gir oss 1,6 milliarder kroner i økt skattebelastning de neste ti årene. Dette er penger som naboen vår, Cermaq, som er eid av Mitsubishi, slipper å betale. Slik kan det ikke være.
– Hva foreslår du?
– At man heller betaler mer skatt på overskudd. Da blir det i det minste likt for alle. Mye av meningen med det vi holder på med er å bygge samfunn og også betale skatt. Det jeg er opptatt av, er at vi lager ordninger der skatten er basert på overskudd og at vi ikke lager stimuli for å svekke den norske forankringen til verdiskapningen i dette landet. En kombinasjon av høy eierskatt og arveavgift vil være en giftig cocktail for lokalt eierskap og mindre selskaper.
Ensidig fokus
Ved inngangen til 2019 gav Berg seg som leder for konsernet. I stedet trådte han inn i en nyopprettet stilling som direktør for strategi-, konsept- og prosjektutvikling.
– Det er ikke til å legge skjul på at selskapet har vokst litt ifra meg. Samtidig ønsket jeg mer tid til utviklingsprosjektene. Hvis vi skal klare å få til en bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring, så krever det at vi har fullt fokus på både drift og utvikling, og at vi klarer å tenke nytt om de utfordringene næringen har i dag.
– Gjøres det pr. i dag nok for å holde bransjen bærekraftig?
– Jeg mener at vi gjør store fremskritt.
– Langt ifra alle er enige i det?
– Ja, det finnes nok av motstemmer, for eksempel når det gjelder rensing av utslipp. Jeg oppfatter at forskningen viser at norsk kystvann i hovedsak er næringsfattig og at utgangspunktet for havbruk er godt. Likevel er det et ensidig fokus på at næringssalter fra havbruk er noe negativt som må renses bort. Utslipp av næringssalter kan også være bærekraftig, men jeg opplever at mange definerer bærekraft som at noe skal være helt uberørt. Da blir det svært vanskelig med nærings- og samfunnsutvikling basert på disse ressursene i fremtiden. Jeg synes det er frustrerende at norske medier ikke er litt mer balansert i sine skriverier. Da vi åpnet havfarmen i Vesterålen, for eksempel, vet jeg at et av mediene ringte rundt på jakt etter folk som var negative til prosjektet. De som var positive, fikk ikke uttale seg. Det er ofte et ensidig fokus på alt det som ikke er bra.
Jeg synes det er frustrerende at norske medier ikke er litt mer balansert i sine skriverier.Inge Berg
– Som for eksempel hvor usunn oppdrettslaksen er?
– Her er det ikke rom for tvil fra vår side. Våre produkter er gjenstand for daglig kontroll og mattrygghetsregimer over hele verden. Oppdrettslaks er sunn og god mat.