Mens regjeringer kommer og går, sitter det kunnskapsrike, hardtarbeidende og høyt kvalifiserte fagpersoner i departementene og underliggende etater som utøver en enorm innflytelse som få er klar over. De opererer i det stille, bak sine mer kjente statsråder, og er med på å ta viktige beslutninger med store samfunnsmessige konsekvenser.
– Embedsmedarbeidere som forstår dynamikken mellom fag og politikk, og som kan hjelpe den politiske ledelsen med å nå sine mål, får ofte stor innflytelse og makt i utforming av politikken, sier partner Ketil Lindseth i First House.
Se hele listen over Norges 100 mektigste kvinner her:
En av Norges viktigste
Den absolutt mektigste i så måte er regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo. Stillingen hennes regnes som en av Norges viktigste. Hun er den absolutt fremste embedsperson i sentralforvaltningen og sitter alltid korrekt plassert overfor kongen når han inviterer til statsråd på Slottet. Siviløkonomen er kunnskapsrik og hardtarbeidende, og tar mange sentrale beslutninger med store samfunnsmessige konsekvenser.
Som en god nummer to på listen over de mektigste kvinnene i offentlig sektor finner vi Benedicte Bjørnland. Som direktør for Politidirektoratet og politi- og lensmannsetaten er hun svært innflytelsesrik, og langt mer synlig i samfunnsbildet enn eksempelvis regjeringsråden. Politidirektøren er sjef for det øverste ledelsesnivået i politiet, og har stor innflytelse over hvordan fremtidens politikorps vil være organisert. Bjørnland var tidligere sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og er ikke redd for å ta upopulære avgjørelser. Hun har opparbeidet seg stor tillit og anerkjennelse, selv om ikke alt innen hennes etat alltid er på stell.
Posisjon, kompetanse og erfaring
På listen over de mektigste byråkratene finner vi også et kobbel av departementsråder. En departementsråd er departementets øverste administrative leder og statsrådens nærmeste administrative rådgiver. Makten til en departementsråd er satt sammen av posisjon, kompetanse og erfaring. Og her er kanskje posisjonen det mest sentrale. For de kan være så rutinerte og dyktige de bare vil, men om de sitter i et mindre departement, vil innflytelsen være mer begrenset enn om de er sentrale i et av de tyngre departementene. Av den grunn rangerer vi Eli Telhaug i Arbeids- og sosialdepartementet og Mette I. Wikborg i Nærings- og fiskeridepartementet over eksempelvis Kristin Berge i Kulturdepartementet og Anne Marie Glosli i Landbruks- og matdepartementet.
I departementene er det ulike avdelinger. Disse ledes av ekspedisjonssjefer, som også utøver mye makt. Vi har i år likevel kun funnet plass til en av dem blant de 20 mektigste i offentlig sektor, nemlig juristen Therese Steen. Formelt sett er alle departementsrådene over henne i hierarkiet, men i mange praktiske spørsmål vil det være ekspedisjonssjefen på Statsministerens kontor departementene forholder seg til.
Viktige direktorater
I tillegg til de mektige i departementene inkluderer makteliten i offentlig sektor også lederne for flere viktige direktorater og tilsynsorganer. Politidirektør Benedicte Bjørnland er allerede nevnt. Under henne i hierarkiet finner vi nyutnevnt PST-sjef Beate Gangås. Den tidligere politimesteren i Oslo får nå ansvaret for landets sikkerhet. Med økt terrorfare internasjonalt og fare for digitale angrep av ulik grad er det ingen tvil om at det er en krevende jobb.
Også sivilombud Hanne Harlem finner i år veien inn på listen over de mest innflytelsesrike i offentlig sektor. Hun er Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, og skal blant annet sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot den enkelte borger. I mange land har denne institusjonen et langt mer dekkende navn: “folkets advokat”.
Under Harlem på listen kommer skattedirektør Nina Schanke Funnemark. Hun er jurist, har 7.500 ansatte under seg og ansvaret for å rake inn rundt 1.300 milliarder kroner årlig. Internkontrollen i Skatteetaten er ikke alltid like god, men Funnemark kjenner skatteforvaltningen og offentlig sektor godt.
Legger premisser
Ketil Lindseth er tidligere statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Han kjenner med andre ord byråkratenes maktposisjon også fra innsiden. Ifølge First House-partneren har toppene i offentlig sektor stor makt i den forstand at de legger de fleste premisser for de politiske beslutningene. Ofte utgjør deres meninger tungen på vektskålen når store avgjørelser skal tas. I tillegg sørger de for gjennomføring av politiske vedtak.
– De fører lover i pennen, de har oversikt over kostnader og inntekter som politikere aldri klarer å skaffe seg oversikten over, de skriver stortingsmeldinger og lager svar for statsråder. De er også med og “farger” virkelighetsforståelsen av saker til beslutning, sier han.
– Hvilke egenskaper kommer godt med for å være en dyktig byråkrat?
– Sett fra politikerens ståsted så bør en byråkrat være flink til å belyse en sak fra flere perspektiver, kunne redegjøre for konsekvenser av et vedtak i den ene eller andre retningen, og kunne gi gode faglige råd. En god byråkrat skal være kritisk til dårlige politiske løsninger, men også konstruktiv når det gjelder å finne løsninger på politiske mål.
Lite oppmerksomhet
Toppbyråkratene utøver altså stor makt. Likevel er det kun et fåtall av dem mannen i gata ville ha kjent igjen. At mediene og andre har svært lite oppmerksomhet på den jobben som gjøres i offentlig sektor er et paradoks, mener Lindseth.
– Mange journalister forstår nok at byråkratiet er viktig, men unngår å bruke spaltemillimeter og research på det, fordi man kan for lite om byråkratiske prosesser, og fordi mange synes det er litt kjedelig. Anne Nafstad Lyftingsmo er blant de mektigste menneskene i Norge. Når personer som henne ikke omtales i maktanalyser eller i andre sammenhenger hvor man “gransker” politiske vedtak, så gjør kanskje ikke mediene jobben sin som vaktbikkje.
Konsekvensen er ifølge Lindseth at mange etater og departementer unngår kritisk søkelys på seg.
– Dermed kan både maktmisbruk og svak og mangelfull gjennomføring av offentlige oppgaver utøves, uten at dette får konsekvenser for andre enn en allerede avgått statsråd.
Styrke for demokratiet
Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1988 for å finne et statsapparat helt uten kvinnelige departementsråder. Siden har det skjedd mye, og rollemodellene har blitt mange. I dag besittes mange av landets topposisjoner i offentlig sektor av kvinner.
– Det skyldes først og fremst at det utdannes veldig mange flinke damer, i tillegg til at de som er utdannet de siste 20 årene har fått relevant erfaring innen offentlig byråkrati og forvaltning. Det gjør at de er kvalifisert til toppjobber innen det norske byråkratiet, mener Lindseth.
– Er det en styrke for byråkratiet?
– Helt klart. Det er en kjempestyrke for byråkratiet, og ikke minst for demokratiet og landet vårt, om man kan tillate seg å være så svulstig.
