– Olje- og energiministeren og jeg hadde et felles møte med strømbransjen, tilsynsstyresmakter og Forbrukerrådet i januar. I møtet kom vi med tydelige forventninger til bransjen om å rydde opp i den kritikkverdige praksisen rundt strømsalg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.
Kapital har i flere omganger satt søkelyset på hvordan norske forbrukere har blitt forledet til å betale mer enn nødvendig for strømmen i stikkontakten. I Kapital nr. 10/23 fortalte tidligere og nåværende bransjeaktører at de opplever å ha lurt kundene, gjennom å prakke på dem dårlige avtaler med dyre og unyttige tilleggsprodukter. Andre snakket ut om kritikkverdige arbeidsforhold, kyniske salgsmetoder og vanskelig tilgjengelige avtaler med “liten skrift”.
Ikke overraskende har dette ført til en storm av sinte og fortvilede forbrukere. En oversikt Kapital har fått fra Forbrukertilsynet viser at de mottok et høyt antall henvendelser fra misfornøyde strømkunder gjennom fjoråret – godt over 500 klager havnet på tilsynets bord. Klagene omhandler blant annet villedende markedsføring, avtalevilkår og prising, tvilsomme salgs- og faktureringsmetoder samt problemer relatert til heving av strømavtaler og ufrivillige overføringer. Over 50 forskjellige selskaper ble klaget inn gjennom fjoråret, og 15 av dem mottok mer enn tre klager (se grafikk).
De innklagede er en uensartet gruppe store og små selskaper. Verst ut kom Tinde Energi, som var gjenstand for 155 av henvendelsene. Tilsynet politianmeldte tidligere i år selskapet for brudd på markedsføringsloven og fattet vedtak om tvangsmulkt, med bakgrunnen i endring av fastpris- og pristakavtaler. Det opplyses på selskapets nettside at det skal “opphøre som leverandør”, og på sentralbordet meddeler en innspilt stemme at telefontjenesten er i ferd med å stenges ned.
Tilsynet tar grep
Det er imidlertid flere enn Tinde Energi som risikerer å få tilsynsmyndighetene på nakken. Kapital får opplyst at flere av de offentlige organene som har ansvar for å følge opp det norske strømmarkedet, har planlagt nye grep gjennom året.
Blant annet skal Forbrukertilsynet denne våren gjennomføre en større kontroll av alle strømleverandørene. Tilsynet holder foreløpig kortene relativt tett til brystet, men direktør Trond Rønningen skriver i en e-post til Kapital at de vil fokusere på kravene til markedsføring av strømavtaler og kravene til opplysninger om angrerett før avtaleinngåelse. I en orientering til aktørene i markedet heter det at tilsynet har registrert brudd på lovens krav om angrerettopplysninger.
Rønningen forteller at strømmarkedet et prioritert område for dem i år, som i fjor. Direktøren svarer følgende på spørsmål om de mange klagene:
– Antall klager reflekterer utfordringene i strømmarkedet. Vi har arbeidet, og vil fortsatt arbeide, med innspill til regelverksendringer og med enkeltsaker i strømmarkedet.
Antall klager reflekterer utfordringene i strømmarkedet. Vi har arbeidet, og vil fortsatt arbeide, med innspill til regelverksendringer og med enkeltsaker i strømmarkedetTilsynsdirektør Trond Rønningen
Større bøter og strengere krav
Også Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal gå bransjen nærmere etter i sømmene. De har ansvar for å regulere nettselskapene “slik at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris”, og vil følge opp en ny regelendring som trådte i kraft i november i fjor. Denne er knyttet til fakturaopplysninger – på strømfakturaen skal nå kontraktsnavn angis tydeligere, det skal fremgå hvilken varighet avtalen har, og alle tjenester skal spesifiseres.
Seksjonssjef Torfinn Jonassen forteller at målet er å gjennomføre en runde med samtlige markedsaktører før sommeren. Dette skal gjøres separat fra Forbrukertilsynets prosess, men de to organene har tett kontakt med hverandre.
– Vi jobber for at strømmarkedet skal være et trygt sted for vanlige forbrukere. Det er det overordnede ønsket. I tillegg skal det være trygt for strømleverandørene selv – dersom det lønner seg å bryte regelverket er ikke det tilfellet, så det skal ikke lønne seg, sier Jonassen.
Vi jobber for at strømmarkedet skal være et trygt sted for vanlige forbrukere.Seksjonssjef Torfinn Jonassen i RME
RME har også ansvaret for å følge opp avvik som fanges opp gjennom Strømpris.no, strømportalen som drives av Forbrukerrådet, og å sanksjonere mot disse. RME vurderer nå om det bør reageres strengere overfor regelverksbrudd, og om det er behov for nye sanksjonsmuligheter.
– I tillegg ser vi på om det skal bli strengere krav til å få tillatelse til å bli kraftleverandør, altså om det skal stilles krav til omsetningskonsesjon, og om det eventuelt bør være lettere å miste tillatelsen. Det har vi fått i oppdrag fra vårt departement, Olje- og energidepartementet. Arbeidet er pågående og skal etter planen være ferdig før sommeren, sier Jonassen.
Vurderer forbud
Hos Barne- og familiedepartementet pågår det et arbeid der man blant annet vurderer forbud mot enkelte kontraktstyper. Mer spesifikt trekkes det frem et mulig forbud mot såkalte variabel pris-kontrakter, som flere innsidere i strømbransjen tidligere har omtalt dette som det verste produktet overfor Kapital.
Departementet vurderer også regulering av maksimalt påslag på kraftprisen, strengere informasjonsplikt om risiko i enkelte kontraktstyper, tiltak rettet mot salg av strøm koblet med andre produkter og ikke minst pålegg om å tilby mer standardiserte og forbrukervennlige kontrakter. Eventuelle forslag skal være klare høsten 2023.
– Jeg forventer at bransjen tilbyr enkle spotprisavtaler og at strømsalgsbransjen må styrke finansieringen av Elklagenemnda, sier Kjersti Toppe.
Seksjonssjef Torfinn Jonassen i RME mener at det norske sluttbrukermarkedet for strøm generelt er relativt velfungerende, tross mye negativ omtale. Han trekker frem at det er fri konkurranse mellom tilstrekkelig mange kraftleverandører, som lovbestemt er uavhengige av nettselskapene, og at det er enkelt å bytte kraftleverandør.
– Mange vil nok mene at det norske sluttbrukermarkedet er det mest velfungerende i verden. Men det er ikke dermed sagt at alt er bra, sier han.
Etter at deadline for denne saken hadde passert, mottok Kapital en e-post fra kundeservice i Tinde Energi. Selskapet skriver her at de stiller seg undrende til klageantallet Kapital har fått opplyst, og at de mener det reelle antallet er betydelig lavere.
