Var god for 3 milliarder for 30 år siden. Så gikk det galt

For den yngre generasjon er Terje Mikalsen (82) et heller ukjent navn, men for drøye 30 år siden var han blant Norges rikeste med en formue på tre milliarder kroner. Så gikk han ordentlig på trynet, ikke bare en, men to ganger, og siden har det vært stille. Inntil for et par år siden. Da inntok han næringslivet nok en gang. Denne runden handler det om ulike selskaper innen blant annet fornybar energi og oppdrett. De mange prosjektene har gitt sivilingeniøren en formue på nærmere en halv milliard kroner.

– Noen blir skremt av motgang, mens mitt vågemot bare har blitt større og sterkere med årene, sier Terje Mikalsen.

Et eventyr

Mikalsen står bak en rekke norske suksessbedrifter. Aller mest kjent er han som en av gründerne av Norsk Data. Selskapet, som ble stiftet i 1967, laget minidatamaskiner og var det første norske foretaket som ble notert på New York-børsen. Gründerens aksjer var på det meste verdt en milliard kroner.

– Selskapet var like mye verdt som alle norske banker til sammen den gang. Et skikkelig teknologieventyr, forteller Mikalsen.

Så inntok den moderne PCen norske hjem. Norsk Data klarte ikke å snu seg raskt nok rundt. Selskapet begynte å tape penger, og til slutt ble aksjene nullet.

– Folk har spurt meg om jeg ikke så det komme. Og svaret er jo. Vi skimtet toget, men det var ingen måte å komme seg ut av skinnegangen på.

Mikalsen hadde heldigvis solgt endel aksjer og tatt ut godt med utbytter underveis.

– Når noen kaller Norsk Data en katastrofe, bruker jeg å si: “Okei, gi meg gjerne et sånt case til.” Vi satt igjen med mange ganger innsatsen.

Fæl smell

Pengene investerte Mikalsen på omvandlingen av kraft- og smelteverkfirmaet Hafslund til farmasigiganten Hafslund Nycomed. Selskapet ble en børsyndling, og Mikalsen kunne i 1996 selge seg ut med en klekkelig gevinst. Så startet nok en nedtur. Sivilingeniøren og en rekke andre investorer gikk inn med store summer i avfallshåndteringsselskapet Energos, som skulle gjøre om søppel til energi. Selskapet gikk konkurs i 2004, og Mikalsen satt igjen med tap på flere hundre millioner kroner. At prosjektet strandet, skyldes ifølge gründeren ene og alene politiske feilgrep.

– Det var en fæl smell. Vi satset alt vi hadde, og så kom noen og sagde over greinen vi satt på. Vi ble rett og slett spent bein på. Det var ingenting galt med teknologien. Her var det vimsete politikere som veltet lasset.

Risikosport

To såpass store nedturer har gitt Mikalsen flere dyrekjøpte erfaringer. Bokstavelig talt.

– Teknologiske skifter er vanskelige å beskytte seg mot. Det jeg imidlertid har tatt med meg, er at man skal være veldig forsiktig med å gjøre seg avhengig av politikere. Det er risikosport.

Brutale smeller til tross har ikke seriegründeren blitt nevneverdig mørkredd.

– Nei. Er du engstelig for å trå feil som gründer, får du nesten finne på noe annet å gjøre. Jeg bruker å si at det er i motbakker det går oppover. Å sitte og slikke sår for at noe gikk i dass er ikke så fryktelig lærerikt.

– Store summer har gått tapt. Hva har det gjort med deg?

– Jeg er ikke typen som gleder meg så mye over penger. Da blir jeg heller ikke veldig fortvilet når de forsvinner. Triggeren for meg er ikke verdiene, men å skape noe.

Revolusjon

For ti år siden flyttet Mikalsen med sin amerikanske kone til USA. Der pensjonerte han seg. Den geriatriske tilværelsen varte imidlertid bare en uke. Både over dammen, og her hjemme, fantes det nemlig flust med teknologiske prosjekter som fristet. De siste årene har siviløkonomen blant annet vært med på å utvikle kollektselskapet Mobileaxept, som i 2020 ble solgt for 200 millioner kroner. Samme år var han også med på å børsnotere Hydrogenpro. Selskapet har i dag en verdi på drøyt en milliard på Euronext Growth.

– Jeg er som en sirkushest. Når jeg kjenner lukten av sagmugg, klarer jeg ikke holde meg unna, sier gründeren.

I tillegg til allerede nevnte prosjekter har Mikalsen også store planer om å revolusjonere oppdrett på land, gjennom selskapet EcoFishChain. Håpet er å kunne ringe i bjellen i løpet av noen måneder.

– Jeg vil ikke komme med noen høytidelige løfter, men det er planen, ja. Jeg føler meg ganske trygg på at vi har en kjempegreie på gang. Og plutselig er jeg kanskje milliardær igjen. Hvem vet.