Øye viser til at prisene på sjøhytter har hatt en sterk og jevn vekst i mer enn ti år, og toppet i fjor med en gjennomsnittspris på tett opp mot tre millioner kroner, en økning på litt over tolv prosent fra 2021. De dyreste sjøhyttene finnes nettopp i Telemark og på Sørlandskysten. I Kragerø-regionen ligger snittprisen på 7,4 millioner kroner, tredje høyest i landet.
Populært: Bryggekanten i Kragerø er en av landets mest ettertraktede sommerferiedestinasjoner. Foto: Geir Olsen/NTB
Og det er de dyreste eiendommene som prismessig står særlig sterkt, ifølge Øye.
– Av omsetningstallene for 2021 og 2022 ser vi at andelen dyre hytter, det vil si eiendommer til fem millioner kroner eller mer, utgjorde henholdsvis elleve og 13 prosent. Dette forklarer prisveksten, ettersom omsetningsfallet i fjor primært rammet de rimeligere segmentene. Man ser således at kjøpere av de dyre hyttene er mindre rentesensitive og mindre konjunkturfølsomme.
Tross rentetrøbbel og målinger som viser svært pessimistiske husholdninger, sjøhyttemarkedet er bunnsolid, er hovedbudskapet fra Prognosesenteret.
– Vi tror på omsetningsvekst i sjøhyttemarkedet gjennom 2023, også fordi endel av de som i fjor utsatte sine kjøp i prisklassene under fem millioner, nå vil melde seg på igjen. Generelt forventer vi prisøkning for sjøhytter i år på mellom tre og fem prosent. En svak kronekurs vil nok også lokke endel som planla kjøp i utlandet hjem igjen. Andelen med planer om utenlandskjøp er nå avtagende, og dette er en gruppe som ligner på de som søker seg inn mot sjønære hytter. Så kommer disse nå inn i sjøhyttemarkedet her hjemme, støtter det jo ytterligere opp om markedet.
Vi tror på omsetningsvekst i sjøhyttemarkedet gjennom 2023, også fordi endel av de som i fjor utsatte sine kjøp i prisklassene under fem millioner, nå vil melde seg på igjen. Generelt forventer vi prisøkning for sjøhytter i år på mellom tre og fem prosent. Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret
Skatteflykninger
At budrundene i Kragerø-regionen kan iblandes sveitsiske skatteflyktninger, er ikke helt utenkelig.
– Først og fremst tror vi at kjøperne av de dyreste hyttene vil være like aktive som tidligere, og kanskje vil endel av Sveits-flyktningene være motivert til å beholde, eller skaffe seg, et aldri så lite sjøhyttekrypinn. Som kjent er de relativt dårlig forspent med kystlinje i Sveits. Fjell er det jo derimot nok av der, sier han.
Målingene som viser at norske husholdninger nå er svært pessimistiske, i økonomisk forstand, mener Øye viser en litt irrasjonell frykt.
– Vi hører rett og slett ikke hjemme blant Europas mest deprimerte folkeslag. Så skulle denne stemningsbølgen snu i mer positiv retning, kan man fort oppleve mer fart i sjøhyttemarkedet enn det vi nå ser for oss, avslutter han.