– Jeg er veldig skuffet over staten, og over at det er mulig å være så firkantet, sier Arne Pålgardhaugen.
Jeg er veldig skuffet over staten, og over at det er mulig å være så firkantet.Arne Pålgardhaugen
Selskapet Skigeilo, som “Mr. Geilo” eier sammen med eiendomsinvestor Ivar Tollefsen, drifter skianleggene i Vestlia, Kikut, Geiloheisen, Halstensgård og Havsdalen. Selskapet har også skiskoler, skiutleie og seks serveringssteder i forbindelse med skianleggene. I tillegg driver Skigeilo sommerpark og Trollklubben barnehage og barnepass. Det er sistnevnte som stakk kjepper i hjulene for utbetaling av coronastøtte.
Tapte 22 millioner
Da regjeringen besluttet å stenge ned samfunnet i mars 2020, ble det også bråbrems for aktiviteten ved skianlegg landet rundt midt i sesongen. Skigeilo tapte 22 millioner kroner i omsetning, og søkte om 3,9 millioner kroner i støtte for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av coronautbruddet.
Søknaden ble avslått fordi skisenteret hadde barnehagevirksomhet, og dermed var utelukket fra ordningen for hele sin virksomhet. De fikk heller ikke støtte til lovpålagt vedlikehold fra Innovasjon Norge, som var betinget av at selskapet mottok støtten de fikk avslag på. Skisenteret mistet dermed til sammen 6,4 millioner kroner grunnet barnehagen, som utgjorde fire prosent av omsetningen i selskapet i 2019.
Skigeilo tapte saken på alle punkter i Buskerud tingrett på tampen av 2021. Nå er saken anket, og skal opp i Borgarting lagmannsrett i november.
– Veldig urimelig
– Vi har tatt på oss en samfunnsoppgave og driver barnehage ved siden av kjernevirksomheten. Trollklubben drives med eget organisasjonsnummer og egne reviderte resultatregnskap. Vi opplever det som veldig urimelig at hele vårt skianlegg skal falle utenfor systemet på grunn av dette, sier Pålgardhaugen.
Men det er nettopp det staten ved Skattedirektoratet mente var rimelig.
“Med Skigeilos forståelse av bestemmelsen ville det bli nødvendig med manuell saksbehandling og kontroll i strid med lovgivers forutsetninger om en rask og maskinell behandling,” var myndighetenes påstand i tingretten.
Videre ble det understreket at tilskuddsordningen var utformet slik at vilkårene for støtte ikke skulle bygge på skjønnsmessige vurderinger. Tidsaspektet hadde stor betydning, slik at ordningen hurtig skulle hjelpe bedrifter i vanskeligheter.
Tapte på alle punkt
Tingretten sa seg enig i dette, og kunne ikke se at det var grunnlag for å vurdere vedtaket som diskriminerende.
“Andre alpinvirksomheter som har fått støtte driver ikke private barnehager. At barnehagevirksomheten utgjør bare fire prosent av omsetningen i foretaket kan ikke få avgjørende betydning,” står det i dommen.
Andre alpinvirksomheter som har fått støtte driver ikke private barnehager. At barnehagevirksomheten utgjør bare fire prosent av omsetningen i foretaket kan ikke få avgjørende betydning.Dom fra Buskerud tingrett
Skigeilo tapte på alle punkter, og ble dømt til å betale statens saksomkostninger på 70.000 kroner.
– Det er helt umulig å forstå. Vi er en stor arbeidsgiver, og covid-19 har vært beintøft for Skigeilo. Men vi har tatt vårt ansvar for og på destinasjonen, og holdt åpent så mye vi har hatt lov til, sier Pålgardhaugen.
Han mener det ville hatt enorme konsekvenser for bygda om Skigeilo hadde stengt.
– Mange andre bedrifter og overnattingssteder på Geilo er avhengig av at hjulene våre går rundt, og det er jeg stolt over at vi har klart, sier Pålgardhaugen.
– Bruker sunn fornuft
Han mener staten kunne tatt seg tid til å behandle søknaden manuelt, og synes det er trasig at en slik sak må ende med rettslig behandling.
– Mitt selskap, Kikut eiendom, fikk utbetalt 1,2 millioner kroner i coronastøtte. Deretter ble resultatet i selskapet veldig bra. Da betaler jeg bare tilbake den støtten. Jeg kunne beholdt pengene, og sagt at det står i reglene, og det ville vært greit. Men en bruker sunn fornuft. Det synes jeg staten også kunne gjort, sier Pålgardhaugen.
Men en bruker sunn fornuft. Det synes jeg Staten også kunne gjort.Arne Pålgardhaugen, eier av Skigeilo.
Advokat Henrik Vaaler ved Regjeringsadvokaten fører saken for staten. Han kommenterer Pålgardhaugens uttalelser i en e-post, og viser til tingrettens dom.
– Formålet med tilskuddsordningen var unngå unødvendige konkurser og oppsigelser. For å nå dette formålet var det viktig at ordningen ble innrettet slik at man raskt kunne få utbetalt tilskudd til berørte virksomheter, samtidig som den skulle være enkel å administrere og kontrollere. Man bestemte derfor at saksbehandlingen skulle skje ved hjelp av datamaskiner, og lovens vilkår kunne da ikke bero på skjønnsmessige vurderinger. Dette medførte at man måtte gjøre noen grensedragninger der visse virksomheter falt utenfor, skriver Vaaler.
Lagmannsretten skal vurdere om det er feil i de faktiske forholdene som tingretten har beskrevet i dommen, om loven er tolket feil eller om det er feil i saksbehandlingen. Det er satt av én dag i Borgarting lagmannsrett 8. november 2022.
