– Det er deilig å være investert i en sektor hvor cashen spruter. Marginene er fantastiske, og bransjen har fortsatt gode tider foran seg, sier forvalter Jan Petter Sissener på telefon fra Barbados i Det karibiske hav når Kapital ringer.
Mens aksjekursene raste på mange av verdens børser gjennom 2022, fosset energiselskapene frem og reddet Oslo Børs fra et kraftig fall i fjor. Ved årsslutt var det klart at Hovedindeksen endte med en marginal nedgang på én prosent gjennom 2022.
Vi har stor tro på energisektoren fremover. Selv om selskapene har gjort det bra gjennom 2022, er prisingen fortsatt lav.Forvalter Jan Petter Sissener
Året var sterkt preget av krig, inflasjon og stigende renter, og mange vekst- og teknologiselskaper fikk juling på børs. S&P 500, aksjeindeksen med de 500 viktigste børsnoterte selskapene i USA, stupte over 20 prosent i løpet av året. Energiselskapene kunne derimot skilte med særdeles solide avkastningstall. Og den gode utviklingen vil fortsette, mener energianalytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto.
– Produsentene leverte rekordsterk kontantstrøm drevet av oppgangen i olje- og gasspriser, mange år med kostnadskutt og fortsatt relativt moderate investeringer. Vi har stor tro på energisektoren fremover. Selv om selskapene har gjort det bra gjennom 2022, er prisingen fortsatt lav, sier han.
Venter høyere oljepris
Kursoppgangen for flere av de største oljeselskapene endte på rundt 50 prosent gjennom 2022. Børsgiganten Equinor var en av disse, og markedsverdien teller nå over 980 milliarder kroner. Flere av de mindre selskapene steg enda mer, for eksempel Borr Drilling, som la på seg nesten 200 prosent.
Hovedårsaken til den sterke utviklingen var krigen i Ukraina og presset den medførte i energimarkedene. Olje- og gassprisene nådde imidlertid en topp i fjor sommer, før sektoren opplevde en korreksjon gjennom høsten.
I skrivende stund ligger spotprisen på brentolje på 87 dollar fatet. Det er en nedgang på over 30 prosent fra toppnivået for snart et år siden, men flere av ekspertene Kapital har pratet med ser en høyere snittpris i oljemarkedet fremover.
– Vi tror på en snittpris på 100 dollar for brentolje de neste to årene.Arctic-analytiker Daniel Stenslet
– Vi har et oljeprisestimat på 80–90 dollar fatet i første kvartal i år, mens estimatene for 2023 og 2024 er på nærmere 100 dollar pr. fat, sier analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities.
Han får støtte av Arctic-analytiker Daniel Stenslet.
– Vi tror på en snittpris på 100 dollar for brentolje de neste to årene. Det er understøttet av at kinesisk gjenåpning bør gi et betydelig etterspørselsløft, noe reduksjon av russisk produksjon drevet av sanksjoner – inkludert EUs importforbud mot russisk olje og oljeprodukter – i tillegg til at tømmingen av amerikanske strategiske oljelagre vil opphøre og potensielt reverseres noe, sier Stenslet, og legger til:
– I de store olje- og gassprodusentene på børsen priser man nå inn en varig oljepris på ca. 70 dollar pr. fat. Det er et nivå vi ikke synes er spesielt krevende, ettersom både våre kortsiktige og langsiktig prisestimater ligger høyere.
En soleklar favoritt
Ekspertene har flere favorittaksjer for 2023, men det er spesielt én aksje som skiller seg ut. Aker BP, hvor Kjell Inge Røkkes Aker Capital er største aksjonær, nevnes som en favoritt av samtlige analytikere Kapital har snakket med.
Man får fortsatt kjøpt Aker BP, som har en helt fantastisk portefølje med produserende felter og lønnsom vekst foran seg, til en P/E på seks.Pareto-analytiker Tom Erik Kristiansen
– Man får fortsatt kjøpt Aker BP, som har en helt fantastisk portefølje med produserende felter og lønnsom vekst foran seg, til en P/E på seks, sier Kristiansen i Arctic.
Meglerhusenes kursmål ligger mellom 380 og 400 kroner for aksjen, som i skrivende stund står i 311. Dersom analytikerne får rett, vil det gi aksjonærene en gevinst på over 25 prosent fra dagens nivå (se faktaboks for utfyllende begrunnelse).
En annen aksje som også trekkes frem av Slyngstadli og Stenslet er Equinor, som i dag står i 309 kroner. Sistnevnte analytiker har en klar kjøpsanbefaling med kursmål på 410 kroner for oljegiganten. I tillegg anbefaler Arctic-analytikeren Vår Energi, som i skrivende stund kjøpes for 31 kroner, med et kursmål på 44 kroner.
Ekspertenes favoritt: Røkkes oljekule
Samtlige analytikere Kapital har snakket med trekker frem Aker BP som en aksje man bør satse på i energisektoren i 2023. Kursen står i skrivende stund i 311 kroner. Energianalytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto har et kursmål på 400 kroner for aksjen. Han kommer med følgende forklaring:
– Aker BPs lave belåning og produksjon på 400.000 fat pr. dag i andre halvdel av 2022, med en kostnad på syv dollar pr. fat, gir høy lønnsomhet og stor robusthet. Den forventede økningen i investeringene for å levere 30 prosent vekst til rundt 520.000 fat pr. dag innen 2028 er nå bak oss, og vi tror kapitalmarkedsdagen 8. februar vil være en positiv trigger.
Videre tror han at selskapet vil fokusere på å levere minst 15 prosent vekst fra 2022, og viser til fase 2 på kjempefeltet Johan Sverdrup. Han ser beskjeden effekt av kostnadsøkninger og fri kontantstrøm-breakeven fra en oljepris på 30–35 dollar pr. fat i 2023–2028, selv etter høye investeringer.
– I tillegg ser vi potensial for ekstraordinært utbytte på toppen av den guidede direkteavkastningen på syv prosent for 2023, ettersom nettogjelden har blitt halvert gjennom 2022. Kombinert med en P/E for 2023 på seksgangeren ved oljepris på 80 dollar pr. fat, og med vårt positive syn på oljeprisen fremover gjør dette Aker BP til et godt kjøp.
Shortet for to milliarder
Det er imidlertid ikke alle som ser like lyst på fremtidsutsiktene til Vår Energi og andre selskaper i energisektoren. Shortregisteret til Finanstilsynet viser netto shortposisjoner i aksjer notert på Oslo Børs’ markedsplasser som er større enn eller lik 0,5 prosent av utstedt aksjekapital. Dette er altså posisjoner som gir gevinst ved kursfall.
I dag er investorene i villrede og uenige. Noen advarer mot oljepriser på 200–300 dollar fatet, mens andre advarer mot oljepris på 20 dollar pr. fat i 2024.Analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities
Ifølge nettstedet Shortnordic.com, som baserer seg på tilsynets informasjon, er 25 av selskapene på Oslo Børs shortet i et slikt omfang. Nærmere en fjerdedel av disse befinner seg i energisektoren. Analysesjef Slyngstadli tror flere har tatt shortposisjoner for å minimere risiko ved en resesjon.
– I dag er investorene i villrede og uenige. Noen advarer mot oljepriser på 200–300 dollar fatet, mens andre advarer mot oljepris på 20 dollar pr. fat i 2024. Uenigheten gir både kjøps- og shortinteresse. En overhengende resesjonsfare i 2023, på grunn av høyere inflasjon og renter, vil være kortsiktig negativ for oljeprisen og ramme oljeselskapene. Jeg tror nok mange shorter oljeselskaper som en resesjonssikring, sier han.
Blant de shortede energiselskapene finner vi BW Offshore, Flex LNG, Frontline, PGS, Subsea 7 og Vår Energi. Shortposisjonene utgjør her totalt drøyt to milliarder kroner. Den totale verdien av shortposisjonene i de 25 selskapene hvor det er tatt slike veddemål utgjør syv milliarder. Subsea 7 er det mest shortede blant energiselskapene og det 6. mest shortede av samtlige 25 selskaper.
– Selv om oljeselskapene kan bli cash cows fremover, fordi de melker utbygde felt til høye priser og fokuserer mindre på utbygging, er det ikke sikkert alle oljeservicesegmentene vil se et kraftig og langvarig oppsving. Oljeutvinning er, og bør være, en solnedgangsbransje. Men usikkerheten er stor, sier Slyngstadli.
Sissener advarer
Forvalter Jan Petter Sissener er imidlertid skeptisk til shorting av sektoren.
– På kort sikt kan det kanskje være gevinster å hente ut etter hvert som gassprisen normaliserer seg, men det er ingen grunn til å shorte de store oljeselskapene, sier han.
Selskapene spruter cash, betaler godt utbytte og kjøper tilbake aksjer. Jeg tror oljeprisen skal videre opp, så sektoren har gode tider foran seg.Jan Petter Sissener
Forvalteren mener det ikke finnes noen fundamentale grunner til å foreta slike grep, og peker på flere faktorer.
– Selskapene spruter cash, betaler godt utbytte og kjøper tilbake aksjer. Jeg tror oljeprisen skal videre opp, så sektoren har gode tider foran seg.
Råd for shorting
Dersom man likevel ønsker å shorte et selskap, har analysesjefen i Norne Securities noen råd om hvordan man kan finne de gode kandidatene. Det dreier seg om “de fire O-er”: overvurdert, overeid, overloved og over toppen.
Vi synes risikoen i oljemarkedet er balansert, til tross for at det ventes svakere vekst i 2023.Analysesjef Petter Slyngstadli i Norne Securities
– Først og fremst er det viktig å vurdere om aksjen er overvurdert eller for dyr, deretter se på om den er overeid – at “alle” eier den. En tredje faktor går på om selskapet er overloved – har alle analytikere kjøpsanbefaling? Til slutt har vi “over toppen”, hvor man ser på om inntjeningsestimat, salg og marginer faller, noe som kan føre til at selskapets børskurs kommer under press, sier Slyngstadli, som også tipser om å se opp for selskaper som opplever økt konkurranse.
Analysesjefen synes imidlertid ikke at risikoen i energisektoren er spesielt høy.
– Vi synes risikoen i oljemarkedet er balansert, til tross for at det ventes svakere vekst i 2023, sier han.
– Tenk internasjonalt
Det er ikke bare oljeprisen som løp løpsk i fjor – også gassprisene nådde særdeles høye nivåer. Prisgaloppen gjenspeiles i utviklingen i Energiindeksen på Oslo Børs. I løpet av de 12 siste månedene har den lagt på seg nesten 30 prosent, og siden indeksen ble opprettet i 2016, har den lagt på seg over 200 prosent.
Fremover venter Arctic-analytiker Stenslet at priser rett i overkant av 20 dollar pr. millioner britiske varmeenhet (mmbtu) vil fungere som et støttenivå, fordi det tilsvarer paritet med oljeprodukter som diesel. Forvalter Sissener mener toppnivåene vi så i fjor er forbi.
Det er flere selskaper vi har troen på. Vi sitter blant annet med Shell, Total og BP.Jan Petter Sissener
– Det var ekstraordinære hendelser som gjorde at gassprisen gikk så mye i fjor. Det er ikke holdbart med en varig gasspris på de nivåene, sier Sissener.
– Har du noen kjøpsanbefalinger innen energisektoren fremover?
– Det er flere selskaper vi har troen på. Vi sitter blant annet med Shell, Total og BP. Jeg ville sjekket ut de store internasjonale oljeselskapene som ikke styres av en rødgrønn regjering som ikke vet hva de vil eller hvordan de skal få det til, sier Sissener.
