På Oslo Børs har markedsverdien av de såkalte grønne aksjene mer enn doblet seg siden årsskiftet og har nå kommet opp i en samlet markedsverdi på rundt 240 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 8,5 prosent av markedsverdien til alle aksjene på børsen, mens den tilsvarende andelen i 2016 og 2017 utgjorde bare om lag to prosent. Alle fornybargrener, det vil si selskaper som opererer innen industrisegmentene solenergi, vindkraft, karbonfangst- og lagring, avfallshåndtering samt produksjon og distribusjon av hydrogen, vil fortsatt omfavnes av en stadig bredere og mer fornybarorientert investormasse. Også fremover vil mer risikokapital pløyes over i grønne industrisentimenter, noe som underbygger at fornybarindustrien går nok et hett år i møte.
Les alle prognosene for 20 bransjer og sektorer i det nye året her.
Rause stimulanser
De lyse industriutsiktene støttes også opp av myndigheter som fortsatt vrir en rekke stimulanspakker i grønn retning. Regjeringen meldte tidligere i høst at den vil støtte karbonfangst- og lagring i Norge, og starter ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Prosjektet har en total kostnadsramme på 25 milliarder kroner.
– Dette er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne, uttalte olje- og energiminister Tina Bru (H) i forbindelse med lanseringen. Regjeringen går inn med åtte milliarder kroner i driftsstøtte over ti år knyttet til Norcem-planene.
I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen dessuten å bevilge hundre millioner kroner til en forsterket hydrogensatsing, som har som mål å legge til rette for økt bruk av hydrogen. Industrien tar signalene på alvor, både fra myndighetene og investorene på Oslo Børs. 73 prosent av de største selskapene i Norge har ifølge konsulentselskapet PwC nå prioritert spesifikke bærekraftsmål. Og operasjonelt følger industrien opp med egne grønne investeringsinitiativ.
Nylig meldte for eksempel Equinor at det går inn i Europas største prosjekt for hydrogen, det såkalte NortH2-prosjektet i Nederland. Prosjektet har som mål å produsere hydrogen ved bruk av fornybar kraft fra havvindanlegg utenfor kysten av Nederland.
– Prosjektet kan bli en viktig del av vårt arbeid med å bygge en konkurransedyktig posisjon innen hydrogen samt skape fremtidig verdi og industrielle muligheter. Vårt mål er å bli et klimanøytralt selskap innen 2050, uttalte Anders Opedal, konsernsjef i Equinor, i forbindelse med lanseringen av selskapets hydrogensatsing.
Internasjonal – samme megatrender
Etableringen av ny kapasitet innen vind, vannkraft og solenergi setter rekord både i 2020 og 2021, ifølge Det internasjonale energibyrået, IEA. I år er fornybarveksten særlig omfattende i Kina og USA, der utbyggere nå drar nytte av romslige incentivordninger for vindkraft og solenergi. Innen disse to kategoriene ventes det en vekst på hele 30 prosent i nyinstalleringer i begge land, ifølge IEA. I 2021 prognostiserer byrået at India blir den største globale bidragsyteren til ny kapasitet innen fornybar elektrisitet, med en dobling år for år, fulgt av Europa. Storbritannia har lansert havvind som bærebjelken i sine fremtidige energiplaner. Det samme har Tyskland, som skal mer enn doble installert kapasitet frem mot 2030. Kina har vedtatt at landet innen 2060 skal bli karbonnøytralt. Samtidig stiller japanske myndigheter nå opp med rundt 160 milliarder kroner knyttet til deres omfattende satsing på hydrogen for å nå klimanøytralitet i løpet av den kommende 30-års periode.
Fornybarindustrien, her i Norge som internasjonalt, går nok et år i møte der vekstutsiktene er særdeles sterke.
