USA sliter. Smittetallene øker stadig, og torsdag 2. juli satte landet nok en gang rekord i antall nye smittede, med 57.232 tilfeller ifølge Worldometers . Flere stater gjeninnfører sine restriksjoner. Arbeidsledigheten ligger på 11,1 prosent , riktignok en nedgang fra 13,3 prosent i mai. Til sammenligning lå ledigheten i EU på 6,7 prosent i mai, og i Norge på 9,6 prosent i juni.
Ifølge en rapport fra det amerikanske forvaltningsselskapet BlackRock er det grunn til å være optimistisk for den europeiske økonomien i kjølvannet av krisen. De trekker frem effektiv smittebegrensning og omfattende økonomiske tiltak som årsaker til en potensielt raskere vekst enn resten av verden.
I tillegg refererer de til tall fra Google på hvor mye folk beveger seg, som viser at Europa, etter en kraftig dupp som følge av strenge tiltak, nå har tatt igjen USA. Disse tallene kan gi et bilde på samfunnets økonomiske aktivitet, og mens de to regionene nå har omtrent samme grad av mobilitet, er det kun USA som har fått et kraftig oppbluss i antall smittede. Når de nå strammer til igjen, er det forventet at den økonomiske aktiviteten vil gå ned.
Det relative spillet kan tippe i fordel av en sterkere innhenting i EuropaJoachim Bernhardsen, analytiker i Nordea Markets
Europa kan vokse raskere enn forventet
Ifølge Joachim Bernhardsen, analytiker i Nordea Markets, kan BlackRock være inne på noe.
– Det ser ikke ut som corona er under kontroll i det hele tatt i USA. Det relative spillet kan tippe i fordel av en sterkere innhenting i Europa, forteller han til Kapital.
Med det “relative spillet”, sikter Bernhardsen til den relative fordelingen av investeringer mellom de to regionene. Han presiserer at det ikke nødvendigvis er snakk om en sterkere “absolutt vekst” i Europa, men heller en justering av de forventningene man har hatt til de to regionene i forhold til hverandre.
– Konsensus har vært at USA skal “outperforme” Europa, og særlig tech gjør det veldig bra der borte. Nå kan det være at folks forventninger endres noe, og da skal det ikke så mye til for å endre balansen mellom de to markedene litt. Kanskje får USA seg en liten knekk?
Lært fra forrige krise?
Etter finanskrisen i 2008, innhentet USA seg betydelig raskere enn Europa. Dette til tross for at krisen hadde sitt opphav nettopp i USA. En av hovedårsakene skal ifølge New York Times (NYT) ha vært en kombinasjon av raske tiltak fra myndighetene, samt en liberal og fleksibel økonomi som gjorde det mulig å kutte kostnader, i form av ansatte, mye raskere enn i Europa. Dermed kunne de også hente seg igjen raskere.
Nå står vi i en annen form for krise. En krise som skyldes selvpåførte restriksjoner, fremfor en kollaps av det finansielle systemet. Nå kan den europeiske strategien, i NYT omtalt som en “på stedet hvil”-strategi, fungere bedre. Strategien innebærer at myndighetene bidrar til å holde tilbudssiden kunstig høy ved en kraftig subsidiering av sysselsettingen. Tanken er at man dermed i stor grad kan fortsette der man slapp, når virusfaren er over.
Ifølge Guntram Wolff, sjef i den økonomiske tankesmien Bruegel, vil mye avhenge av forbrukerne. Til Evening Standard sier han:
– Det avhenger av hva som skjer etter Covid. Hvis forbruksmønsteret endres permanent, vil USAs strategi fungere bedre, ettersom Europa vil sitte igjen med jobber i feil sektorer.
Hvis forbruksmønstrene derimot går tilbake til slik de var før krisen, vil Europas strategi fungere best. Økonomien der er i stor grad “satt på pause”, og vil kunne settes i gang igjen relativt lett. Samtidig er den mindre smidig enn USA, og vil ikke kunne omstille seg til permanente endringer i økonomien på samme måte, forteller han.
– Det ser ut til at mange europeiske økonomier spretter tilbake raskere enn vi hadde forventet, legger han til.
