– Det kan bli mye verre

Den rutinerte advokaten, forfatteren og arbeidsrettseksperten i Kvale Advokatfirma opplever for tiden eksepsjonelt travle dager fra hjemmekontoret på Smestad i Oslo.

Coronapandemien har snudd arbeidsmarkedet på hodet, fortvilte bedriftsledere iler til for å få gode råd for hvordan de kan organisere driften for å overleve, og desperasjon råder blant mange ansatte som frykter for privatøkonomien.

En arbeidsledighet som på få uker har skutt i været fra 3,8 til over 15 prosent, og Nav som har mottatt over 450.000 søknader om dagpenger – omtrent dobbelt så mange som under finanskrisen i 2008 – sier bare litt om de dramatiske tilstandene som råder i arbeidsmarkedet.

Men det kan altså bli enda vanskeligere, ifølge Kvale-advokaten.

– Vi opplever nå en vridning fra spørsmål om permitteringer til spørsmål om nedbemanninger. Mens henvendelsene fra klientene til vår avdeling for noen uker siden nesten utelukkende handlet om permitteringer, dreier omtrent halvparten av forespørslene seg nå om nedbemanninger, forteller Skarning, som opplever at andelen øker nærmest dag for dag. Han regner derfor med at tilnærmet alle henvendelser de kommende månedene vil dreie seg om nedbemanninger.

– Et typisk trekk vi nå ser, er at det planlegges for mange nedbemanninger i tiden fremover. Mange bedriftsledere ser at problemene vil bestå i over et år, og da er ikke situasjonen midlertidig lenger. Og når problemene ikke lenger bare er midlertidige, må bedriftene ty til nedbemanninger på permanent basis.

– Konkursøkning fra juni

Mange bedrifter har presset likviditet og sliter med blant annet å utbetale feriepengene som forfaller i juni, og selv om regjeringen har lettet på fristene for utbetaling av offentlige avgifter, kan disse lett velte endel bedrifter når de forfaller, siden mange virksomheter nå står uten penger på konto.

– Det vil derfor være nærmest uunngåelig at vi får en konkursbølge fremover, mener Skarning.

– Hos oss pleier vi litt spøkefullt å si at “Hvis vi i arbeidsrettsavdelingen ikke klarer å omstrukturere bedriftene så de blir lønnsomme, havner de dessverre i konkursavdelingen litt nedover i gangen.”

Konkursavdelingen som Skarning sikter til, ledes av hans kollega, den rutinerte konkursadvokaten Tom Hugo Ottesen. Ifølge Skarning forventer Ottesen en økning i antall konkurser fra juni og et år frem i tid, nettopp på grunn av forfall av feriepenger og offentlige avgifter.

Uenighet om varslingstid 

– Juridisk sett kan du si at de ansatte er vanskelig stilt nå. Det er vanskelig å angripe en permittering i disse tider. Det er lettere å få med de tillitsvalgte, og det er blant annet lettere å fravike ansiennitetsprinsippet, mener Skarning.

Juridisk sett kan du si at de ansatte er vanskelig stilt nå.

Normalt skal varsel om permittering gis 14 dager før den iverksettes, men ved “uforutsette hendelser” kan den reduseres til to dager. Driftsstans pga. coronavirus kan gi grunnlag for å benytte den forkortede varslingsfristen på to dager, slik regjeringen har åpnet for, men denne korte varslingsfristen på bare to dager gjelder ikke alle virksomheter, og den kan bli et stridens tema i retten utover høsten, tror Skarning.

– Endel bedrifter har benyttet seg av bare to dagers permitteringsvarsel uten å være pålagt å stenge, men da kan de ansatte fort si at de skulle hatt en varslingsperiode på 14 dagers med rett til å arbeide. Hvis noen bedrifter da har vært for raske med å permittere, kan de ansatte si til bedriften at den skylder dem 12 dager med lønn. Den faren er der, mener Skarning.

– Vi har hatt en god del diskusjoner rundt dette. Frisører og hudpleiesalonger som ble pålagt å stenge, kunne bruke todagersregelen. Alle er enige i det. Men veldig mange andre virksomheter som “bare” er utsatt for generell nedgang, burde antagelig ha praktisert 14 dagers varslingsperiode. Dette vil jeg imidlertid tro at vil bli nærmere belyst i rettssalene til høsten, da vi risikerer at mange slike tvistesaker kommer opp.

Spår tøff sommer: – Mange bedrifter har presset likviditet og sliter med å utbetale feriepengene som forfaller i juni, og selv om regjeringen har lettet på fristene for utbetaling av offentlige avgifter, kan disse lett velte endel bedrifter når de forfaller, siden mange virksomheter nå står uten penger på konto, advarer advokat Skarning. Foto: Iván Kverme

Dobles permisjonstiden?

Ved dagpengeperiodens utløp etter 26 uker må arbeidsgiver ta stilling til om bortfallet av arbeidsoppgavene er midlertidig eller ikke. Arbeidsgiver kan da velge å sette den/de ansatte i arbeid igjen, men hvis bedriftene ser at problemene vil bestå i over et år fremover, regnes ikke situasjonen lenger som midlertidig. Da må man ty til nedbemanninger.

– Etter det jeg kjenner til, ser regjeringen nå på et forslag om å utvide permisjonstiden fra 26 til 52 uker. Hvis regjeringen skulle gå for dette, vil nok mange fortsatt være permittert utover høsten, og så vil bedriftene da ta stilling til om driften er liv laga og hva de eventuelt må gjøre våren 2021. Men hvis permitteringstiden ikke økes, vil det nok komme et ras av nedbemanninger allerede i høst, tror Skarning.

– Er det noen spesielle bransjer hvor du ser at disse temaene står høyt på agendaen?

– Ja, i omtrent alle bedriftene som er tilknyttet reiselivsbransjen, er det nå permitteringer over en lav sko. Der er det fullstendig krise. Mange av bedriftene har stengt helt ned og driver nå ingen virksomhet i det hele tatt, og utsiktene til at det skal ta seg opp igjen i nærmeste fremtid er magre. Vi snakker kanskje om bedring først i 2021 eller 2022, så her vil vi nok antagelig se endel nedbemanninger og mange konkurser i tiden fremover.

– Coronakrisen som unnskyldning

Når bedriftene etter et halvt år med permitteringer må ta stilling til om de skal nedbemanne, kan det være at coronakrisen brukes som unnskyldning for å effektivisere driften, mener Skarning.

– Nedgangen som følge av coronapandemien gjør det lettere nå enn ellers å rasjonalisere bedriftene og nedbemanne. Det er vanskelig å angripe en permittering nå. Alle krav til bedriftene om saklig grunn og ansiennitetsprinsipper er for tiden mildere, og skulle det oppstå tvister, så vil nok bedriftene møte større forståelse i domstolene for at de må effektivisere og rasjonalisere for å overleve, mener Skarning.

Det er vanskelig å angripe en permittering nå.

Han tror derfor også mange bedrifter, som kanskje ellers hadde kviet seg for å nedbemanne, bruker pandemien som unnskyldning for å effektivere. Det kan være både hensiktsmessig og nødvendig, ifølge Skarning.

Et annet trekk som arbeidsrettsadvokaten ser ved dagens arbeidsmarked, er at mange bedrifter nå hever arbeidsavtaler som ennå ikke er tiltrådt.

– Der bedriften har inngått en rekke arbeidsavtaler, men den ansatte ennå ikke har tiltrådt, kan arbeidsgiver heve avtalen på grunn av bristende forutsetninger. Da slipper man oppsigelsestid. Dette gjøres det mye av nå, forteller advokaten.

Der bedriften har inngått en rekke arbeidsavtaler, men den ansatte ennå ikke har tiltrådt, kan arbeidsgiver heve avtalen på grunn av bristende forutsetninger. Da slipper man oppsigelsestid. Dette gjøres det mye av nå.

– Arbeidsmiljøloven gjelder ikke

Dette er spesielt aktuelt fordi sommerens OL har blitt utsatt, sportsarrangementer kansellert og konserter midlertidig terminert. I denne forbindelse har det kommet opp mange spørsmål om hva bedriftene gjør med alle menneskene – slik som servitører, lyd- og lysteknikere som skulle ha blitt ansatt, men som bedriftene og arrangørene nå ikke trenger likevel. 

– Hva gjør man med alle disse?

– Det har vært flere rettsavgjørelser på at så lenge vedkommende ikke har tiltrådt arbeidet, så gjelder ikke arbeidsmiljøloven. Og da er det snakk om å heve arbeidsavtalene på grunn av sviktende forutsetninger. Force majeure. Bedriftene kan da ikke stå ved arbeidsavtalen, og sender i stedet bare varsel om heving av den. Da slipper bedriften å betale for medarbeideren under oppsigelsestiden. Men ut fra en lojalitetsbetraktning sier vi alltid at bedriftene må heve avtalene så fort som mulig. Vårt råd er derfor at alle som har arbeidsavtaler som skal tiltredes i nærmeste fremtid, sender ut hevingserklæring så fort det lar seg gjøre. Mulig ikke fagforeningene er helt enige med meg her, og dette har ikke vært prøvet noe særlig i domstolene, så mulig vi kommer til å se problemstillingene i rettsapparatet utover høsten.

Det har vært flere rettsavgjørelser på at så lenge vedkommende ikke har tiltrådt arbeidet, så gjelder ikke arbeidsmiljøloven.

– Politikerne må ta grep

Skarning mener det er flere grep som politikerne nå bør ta for å bedre situasjonen på arbeidsmarkedet. – Én ting er at arbeidsgiveravgiften kan settes ned og/eller tas bort for å stimulere bedriftene til å ta inn ansatte. Men ansettelser er juridisk sett et risikabelt område for bedriftene, fordi stillingsvernet er så sterkt. Ansetter de en person feil, kan det fort koste et års lønn, altså et sted mellom 500.000 og en million kroner. Det kan velte en bedrift. Derfor er det to politiske grep vi nå mener myndighetene bør ta, sier Skarning.

– Det ene er at bedriftene må få en ubetinget rett til å ansette folk midlertidig i inntil et år. Vilkårene for dette i arbeidsmiljøloven må lempes på. Dessuten bør prøvetiden ved ansettelser forlenges fra 6 til 12 måneder. Det vil senke bedriftenes risiko ved faste ansettelser – med prøvetid – og gjøre dem mer villige til å ansette fast. Det er i praksis betraktelig lettere å si opp ansatte i prøvetiden, men seks måneders prøvetid er altfor kort tid til å se om en ansatt passer i stillingen, mener Skarning.

Advokat Nicolay Skarning i Kvale Advokatfirma har hatt sporadiske oppdrag for Hegnar Media, som bl.a. eier Kapital. Han har utgitt en rekke bøker innen arbeidslivsrett, de siste årene med spesielt fokus på permitteringer og nedbemanninger. Disse bøkene har blitt utgitt på Universitetsforlaget, Cappelen Damm og Hegnar Media.