Resultatene som ble vektlagt inkluderte blant annet en reduksjon i pasientskader med 29 prosent fra 2012 til 2018, ingen alvorlige pasientskader i Global Trigger Tool-undersøkelsen siden 2011, samt en reduksjon i andel korridorpasienter fra 3,6 prosent i 2012 til 0,5 prosent i dag.
Haraldsplass Diakonale Sykehus
- Et av tre store private, ikke-kommersielle sykehus i Norge
- En del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF
- Cirka 1000 ansatte
- Tilbyr spesialisthelsetjenester innen indremedisin, kirurgi, ortopedi og radiologi med tilhørende poliklinisk aktivitet
- Har spesialkompetanse innen geriatri og regionsfunksjon innen lindrende behandling
- Har øyeblikkelig hjelp-funksjon innen indremedisin og kirurgi, og er lokalsykehus for bydelene Åsane, Arna, og Bergenhus, samt Gulen, Samnanger og kommunene i Nordhordland.
Finansierte nytt sykehusbygg
Under sin ledelse har Haraldsplass også klart å løse utfordringene sykehuset skal ha slitt med i årevis, nemlig å sikre nødvendig bærekraft til å bygge nytt sykehus og bli kvitt korridorproblematikken.
– Da jeg begynte var sykehuset ganske slitt, med en bygningsmasse fra 1940- og 1970-tallet. Det var allerede planer om å bygge nytt sykehus, eller rehabilitere det gamle, men finansieringen var problemet. Haraldsplass er et privat, ideelt sykehus finansiert av det offentlige. Skulle vi finansiere dette, måtte vi derfor bære mye av denne kostnaden over driften. Det var utfordringen, forteller Fyllingen.
Det nye hovedbygget og akuttmottaket ved Haraldsplass Diakonale Sykehus åpnet i oktober 2018. Bygget kostet 723 millioner kroner og skal være et av landets mest moderne sykehusbygg.
Flere geriatere: Fyllingen mener fokuset på geriatri som fag må forsterkes nasjonalt, for å kunne møte den demografiske utviklingen. Foto: Haraldsplass Diakonale Sykehus
Bruker smarttelefon
Ny teknologi er en stor del av den moderne driften ved Haraldsplass. Et av tiltakene Fyllingen innførte, var smarttelefon til de fleste ansatte for å enkelt kunne dele informasjon i sanntid, samt forsterket satsningen på å kunne benytte trådløs og mobil teknologi i sykehuset for å møte fremtidens behov.
– Vi har tatt i bruk digitale løsninger som vi vet andre sykehus ønsker å ta i bruk også, og det at alle yrkesgrupper bruker disse digitale verktøyene hos oss er en bevisst strategi. Helse Vest IKT har også bygd et mer lettvekst IT-system som er enklere å bruke i den daglige driften, og som vi er pilot for, forteller Fyllingen og tilføyer: – Piloten vi har hos oss skal etter hvert rulles ut i resten av sykehusene i Helse Vest.
Hun forteller at de ansatte gjennom mobilen kan få informasjonen de trenger i sanntid. Dette gjelder alt fra leger til renholdere, og man får kun tilgang til den informasjonen man trenger for å gjøre deler av jobben sin.
Adm dir ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Kjerstin Fyllingen Foto: Haraldsplass Diakonale Sykehus
Økt pasientsikkerhet
Renholderen vil i sanntid for eksempel kunne finne ut via mobilen hvilke rom som skal rengjøres og hvilke som fremdeles har pasienter boende. Da sparer renholderen tid ved å slippe og gå til vaktrommet for å få informasjonen der, da det ofte er store avstander på sykehus, forklarer Fyllingen.
– Man får også oversikt over hvem som har ansvar for den enkelte pasienten. Det går på system og struktur, og fører til større pasientsikkerhet. Alle vet hvem som har ansvaret, og om man trenger informasjon, vet man hvem man skal kontakte.
Fyllingen mener informasjonsdeling gjennom ny teknologi er et av de store potensialene for å forbedre sykehusdriften i Norge.
– Teknologi må hjelpe oss å få til en bedre samhandling rundt den enkelte pasient. Som pasient skal du slippe å fortelle den samme historien hele veien. Informasjonen du ønsker å dele skal bli delt.
Fyllingen mener dette vil gi bedre flyt og redusere unødvendig venting på informasjon mellom de som har ansvar for pasienten på de forskjellige nivåene.
Moderne legemiddeltralle
Ved Haraldsplass har de også tatt i bruk en moderne legemiddeltralle ved bruk under legemiddelutdeling.
– Tanken er at vi skal få mer tid med pasienten og involvere pasienten mer, sier Fyllingen.
Hun forklarer at sykepleierne tidligere gjorde klar medisinene på medisinrommet, og at en annen sykepleier kom for å kontrollere disse.
Det vil gjøre det mulig å gå gjennom for eksempel røntgenbilder og journal sammen med pårørende og pasient i sanntid.
– Nå tar vi denne dobbeltkontrollen sammen med pasienten i stedet for at sykepleier nummer to sjekker at det er riktig. Nå må hver enkelt pasient gå igjennom sine egne medisiner sammen med sykepleier. Dette er under implementering i sykehuset nå.
Hun forklarer at dette bidrar til at de unngår feil, og pasienten får en trygghet ved å snakke sammen med sykepleier.
– Det er ikke nødvendigvis så mye tid spart, men det er tryggere. Det kan også redusere svinn. Hvis pasienten får tildelt paralgin forte for eksempel, men ikke føler behovet for det, så behøver man ikke åpne pakningen med denne tabletten, og den kan brukes en annen gang.
Den nye legemiddeltrallen har også en PC med tilgang til blant annet pasientjournaler.
– Det vil gjøre det mulig å gå gjennom for eksempel røntgenbilder og journal sammen med pårørende og pasient i sanntid. Vi mener dette vil kunne gi en bedre og tryggere prosess, sier Fyllingen.
Eldrebølgen
Hun forteller at de har hatt fokus på demografiutviklingen med flere og eldre pasienter, og at de nye, digitale verktøyene de har tatt i bruk er en del av forberedelsen til å møte dette.
– Men det er likevel bare arbeidsverktøy. Vi er et lokalt sykehus, noe som betyr at vi må tenke helhetlig pasientbehandling. Vi må jobbe med kommunikasjonen med pasient, mellom ansatte og ut mot kommuner og andre samarbeidspartnere. Vi må jobbe tverrfaglig.
Det er mye å hente på å bruke teknologi og digitale løsninger i stedet for å frakte pasienter inn til sykehuset.
Fyllingen ønsker større samhandling med kommunene, for å kunne gjøre mer behandling av pasienten i nærheten av der pasienten er, og å redusere unødvendige sykehusinnleggelser.
– Det er mye å hente på å bruke teknologi og digitale løsninger i stedet for å frakte pasienter inn til sykehuset. Her er det også mulig å gjøre kontroller med gode elektroniske verktøy.
Hun trekker blant annet frem video- og sensorteknologi, samt bil med mobilt røntgen som kan dra til sykehjem, slik at personen slipper å dra inn til sykehuset.
– Vi har dette tilbudet, men finansieringen er dårlig. Vi har fått til en spleiseordning mellom kommuner og sykehus fordi dette er en løsning vi tror på. Vi må prioritere, sier Fyllingen, som etterlyser enda mer innovasjon i helsesektoren for å løse utfordringene de står overfor.