Derfor blir det bråk om arv

Når hytter, hus, utstoppede dyr, bygårder, store familiebedrifter, aksjeposter, bankkonti og pensjonssparing skal fordeles på ektefeller, samboere, barn, særkullsbarn, foreldre, Frelsesarmeen og kattepensjonat etter et dødsfall, er det mange konflikter som kan oppstå.

Advokat Randi Birgitte Bull er spesialist på arv og skifteoppgjør, og i løpet av 15 år som advokat og partner i Bull & Co har hun hjulpet klienter ut av mange av disse kranglene.

– Å bistå privatpersoner med deres problemer i stort og smått synes jeg er veldig givende, og det er langt morsommere å jobbe med mennesker på denne måten enn å skrive kontrakter, sier hun.

– Men aller best er det å komme inn i en sak på et tidlig tidspunkt, og være med og forebygge problemene i stedet for å løse dem i etterkant.

Forskjellsbehandling 

– Hvorfor er arveoppgjør ofte så vanskelig?

– Jeg tror det er en kombinasjon av flere ulike ting. Det kan handle om at det er store verdier som partene ønsker seg, men også at det er mange eiendeler med affeksjonsverdi, sier hun.

Dessuten spiller relasjonene mellom de involverte partene og psykologiske faktorer inn.

– Min erfaring er at enkelte barn har en opplevelse av at foreldrene har gjort forskjell på dem i oppveksten, kanskje de føler at søsteren har blitt favorisert. Hvis det så viser seg at denne søsteren får mer til slutt, eller foreldrene bestemmer at det er hun som skal få hytta, fordi hun har vært der mest sammen med foreldrene, så blir det en bekreftelse av den opplevde forskjellsbehandlingen fra barndommen. Og da blir det mye følelser, sier hun.

– At familieformuene blir større og familiene mer sammensatte med mine og dine barn gjør det også mer komplisert. Det er ikke lenger snakk om å fordele en blokkleilighet og en folkevogn, sier hun.

Hyttebråk

Hytta er en gjenganger i arvekonflikter. Den er det gjerne knyttet mye historikk og minner til. I noen familier krangles det om hvem som skal få lov å overta hytta, mens i andre familier er det vanskelig for barna å si at de faktisk ikke er så interessert i alt vedlikeholdet.

Sommeridyll? Familiehytta kan by på utfordringer i et arveoppgjør. Foto: Tore Meek /NTB / NTB

– En vanlig problemstilling er at foreldrene har sterke meninger om at hytta skal være en familiehytte som alle søsknene skal eie sammen. Det kan dessverre bli en større kime til konflikt mellom barna i etterkant, sier Bull.

– Vi advokater pleier ofte å ikke anbefale at flere skal eie noe sammen, i hvert fall ikke flere enn to. Tre er nesten alltid dømt til å bli vanskelig. To som er gode venner, og som har en omforent tanke om hvordan hytta skal driftes, kan jo gå greit.

– Men det kan også bli vanskelig hvis foreldrene bestemmer seg for at ett av barna skal arve hytta, og det kommer som en overraskelse på de andre i et testament, sier hun.

Uskiftet bo

– En annen problemstilling som danner mange konflikter er at en av foreldrene har falt fra, mens den lengstlevende sitter i uskiftet bo, sier Bull.

Loven sier at lengstlevende rår som eier fullt ut over alle verdiene i uskifteboet, med noen unntak: Man kan ikke gi store gaver fra uskifteboet, og man kan ikke gi gave eller forskudd på arv til en av arvingene uten at de andre får like mye, eller de aksepterer at broren min får nå mot at vi får mer senere.

– Har man ikke forholdt seg til de reglene, kan de andre arvingene kreve omstøtelse av gaveoverføringen, slik at de verdiene må tilbakeføres til boet, eventuelt at de krever tilsvarende oppgjør. En stor del av antallet konflikter dreier seg om det temaet.

For det er ikke alltid så lett å vite hva som er en stor gave.

– Et eksempel er en mor som sitter i uskifte, med en hytte hun opplever hun ikke lenger klarer å passe på. Hun får den taksert til 5 millioner kroner, men synes det blir veldig dyrt, og selger den til 4,5 millioner kroner til et av barna. Spørsmålet blir da om de resterende 500.000 kronene er en gave, og om de andre har rett på tilsvarende. Det er ikke alltid et enkelt svar på det, sier hun.

– Kanskje kan prisavslaget begrunnes med at moren også fikk bruksrett til hytta noen uker i året, noe som jo er en negativ heftelse som vil kunne vedvare i mange år. Men hva da hvis mor dør like etterpå, og søsknene argumenterer med at man fikk et prisavslag basert på at mor skulle bli 90 år, men det ble hun ikke?

– Disse konfliktene er også veldig vanskelige fordi hvis det er tre barn, og to av dem har en opplevelse av at mor gir til den ene, da må de saksøke både mottageren og også giveren, altså mor. Og det sitter nok litt langt inne, sier hun.

Forskudd? – En kime til konflikter er om gitte forskudd på arv eller gaver skal hensyntas i det endelige arveoppgjøret, sier Randi Birgitte Bull. Eivind Yggeseth / Finansavisen

Hvordan unngå bråk

– Hva skal man gjøre for å forhindre bråk? Trenger man et testament?

– For mange vil arvelovens regler være tilstrekkelig, men da må man være klar over at man overlater til barna å bestemme fordelingen av eiendelene hvis de skal få like store verdier. Jeg vil generelt anbefale at foreldrene setter seg i førersetet og bestemmer i forkant at Guro skal ha hytta på fjellet, Per skal ha huset i byen og Anne skal ha hytta ved sjøen.

– Og helst bør jo barna være enige i fordelingen. Hvis verdiene er ulike, må de løse ut hverandre med differansene. Med dagens arvelov, som trådte i kraft i 2022, kan foreldrene bestemme på forhånd hvilke gjenstander som skal tilfalle de ulike, og det har ført til færre konflikter.

– Ikke minst er dette fornuftig hvis det er snakk om familiebedrifter.

I mange familier er man svært opptatt av å behandle barn likt.

– Men i noen tilfeller kan det også være fornuftig å ikke dele likt mellom barn, og da trenger man et testament. Det kan for eksempel være snakk om barn i to kull, der de eldste barna er voksne og har fått betalt utdannelse og er godt etablert, mens de yngste barna mister en forsørger mens de ennå er mindreårige.

Testament-trøbbel

Men testamenter kan også by på mye trøbbel. Hvert år møtes en rekke familier i retten, med spørsmålet om et testament er gyldig, om testator var dement, om testamentet er skrevet under press eller om vitnene visste hva de skrev under på.

– Jeg hadde en slik sak for noen år siden. En barnløs kvinne hadde skrevet et testament der hun hadde tilgodesett en veldedig organisasjon. Etter noen år fikk hun god kontakt med sine nevøer og nieser som hjalp og tok seg av henne. Da kontaktet hun advokaten som hadde skrevet testamentet og hadde dette til oppbevaring og ba om å få testamentet sendt hjem til seg. Kvinnen ble etter hvert dement og fikk en hjemmehjelp som tok en storopprydning i huset. Da hun døde og bankboksen skulle tømmes, fant de en kopi av det gamle testamentet. 

– Det oppsto da en uenighet mellom den veldedige organisasjonen og avdødes slektsarvinger om hvorvidt kvinnen hadde ment å kalle testamentet tilbake eller om hun kun ønsket å ha originalen hos seg og at originalen hadde blitt borte uten at det var kvinnens mening. Den veldedige organisasjonen mente at originalen var blitt borte i opprydningsprosessen, og at kopien måtte legges til grunn, og gikk til sak mot slektsarvingene. Jeg hadde saken for slektsarvingene, og vi vant saken. Retten var enig med oss i at avdøde hadde ment å oppheve testamentet.

– Historien viser at det er veldig viktig å ha kontroll på dokumentene. Hvis du opphever et testament, må du passe på at det ikke ligger gamle kopier rundtomkring som du ikke har kontroll på. Domstolene har en lagringsfunksjon der testamenter kan deponeres, det er lurt å gjøre. Hvis du ombestemmer deg og vil tilbakekalle testamentet eller gjøre endringer, må du sørge for at det nye testamentet blir deponert i tingretten eller si fra til varsle domstolen at du opphever det gamle. Skriver du et nytt testament, bør det komme frem i dette at det erstatter det forrige som er tilbakekalt, sier hun.

Forskudd på arv

– En annen kime til konflikter er om gitte forskudd på arv eller gaver skal hensyntas i det endelige arveoppgjøret, sier Bull.

Tidligere var det slik at foreldrene kunne gi en gave til ett av barna, og så kunne de i etterkant si til barnet at den millionen du fikk for ti år siden, den skal avkortes i det du får senere. Det sto da i den tidligere arveloven at det kunne avkortes hvis giver hadde bestemt det, eller det måtte forutsettes å ha vært givers mening, noe som ofte var veldig vanskelig å bevise.

– Denne problemstillingen skapte en masse konflikter og mange rettssaker mellom søsken, sier Bull.

– Med den nye arveloven i 2021 kom det en endring, der gavegiver nå må bestemme at en gave skal danne grunnlag for avkortning i arven samtidig med at gaven gis, slik at mottager må ta imot gaven på denne betingelsen. Og så står det i loven at de andre arvingene bør gjøres kjent med det, selv om det ikke er et absolutt krav.

Bull påpeker videre et annet forhold når man skal gi et arveforskudd, nemlig om det er det nominelle beløpet som skal danne grunnlag for avkortning eller om det skal skje en oppregulering av verdien. 

– Hvis et barn får en million kroner som forskudd på arv i 2010, er det jo mye mer enn en million når søsknene får sin arv. Dette både fordi kroneverdien er lavere, men også fordi man har hatt gleden av å disponere pengene i disse årene. Derfor vil det ofte være rimelig at det skal skje en inflasjonsjustering, for eksempel basert på konsumprisindeksen. Det bør komme frem i gavebrevet, sier hun.

Forskjellsbehandling

Noen ganger velger foreldre bevisst å forskjellsbehandle barna.

– Det kan for eksempel handle om et barn i en søskenflokk som er mer sårbart, for eksempel på grunn av sykdom, dårlig økonomi eller skilsmisse, og der foreldrene hjelper med å betale regninger fortløpende, sier hun.

– Summen kan til sammen bli et stort beløp, og det kan bli en kime til konflikt hvis andre søsken opplever denne forskjellsbehandlingen som urimelig.

– Med dagens lov må også dette bestemmes i et gavebrev dersom det skal gå til avkorting i fremtidig arv.

Arveavgiften

Et forhatt element for veldig mange har vært en viktig del av Randi Birgitte Bulls liv, nemlig arveavgiften.

– Jeg har brukt veldig mye tid på å regne på arveavgift, sier hun.

Frem til den ble avviklet i 2014 var det slik at hver person som mottok arv i et arvefall kunne få opp til 470.000 kroner uten å betale arveavgift. Beløp utover det ble ilagt en avgift, der relasjonen til arvelater og størrelsen på beløpet bestemte avgiftssatsen.

Jeg har brukt veldig mye tid på å regne på arveavgift.

– Dermed handlet det om å fordele arv på flest mulig mottagere og fylle opp kvotene med lavest avgiftssats først, sier Bull.

Da arveavgiften ble fjernet, var det mange som trakk et lettelsens sukk. Men frykten for at den skal komme tilbake lever videre i beste velgående. I forkant av Stortingsvalget i 2021, da de rød-grønne partiene fosset frem på partibarometeret, var ryktene sterke og bekymringen spesielt stor. Dermed var det mange som løp til Bull & co og andre advokater.

Arve-rush

– Det var et rush med folk som ville gjennomføre generasjonsskiftene sine. Det var alt fra de enklere ting, som å overføre hytta eller gi fra seg litt penger, til de store bedriftene.

– Ekstra hektisk ble det da noen hadde en teori om at arveavgiften kunne innføres med tilbakevirkende kraft. Det skapte mye uro, og før det årsskiftet var folk helt desperate. Lille julaften overførte jeg en hel bygård i Oslo, sier hun.

Men det ble ingen arveavgift den gang heller.

Denne vinteren er ryktene tilbake. Flyttestrømmen til Sveits for å rømme fra formuesskatten er én årsak. Her er det imidlertid viktig å ta med i betraktning at vi ikke har arveavgift i Norge nå, mens andre land, f.eks. Sveits, har arveavgift.

Lille julaften overførte jeg en hel bygård i Oslo.

Randi Birgitte Bull

Torvik-utvalget

En slik vridning var også et av argumentene da Torvik-utvalget i desember la frem sitt forslag til skattereform, som inkluderer en gjeninnføring av arveskatt.

Da begynte telefonen igjen å ringe hos Randi Birgitte Bull.

– Folk følger nøye med på dette, sier hun.

– Blir arveskatten innført slik Torvik-utvalget har foreslått, vil det bli utrolig mye mer kostbart å arve enn det var med den forrige arveavgiften.

Anbefaler arveskatt:  Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (til venstre) lytter til skatteutvalgets leder Ragnar Torvik som foreslår innføring av arveskatt. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Det ene er at skattesatsene som er foreslått er noe høyere enn den tidligere arveavgiften, men viktigst er måten som er foreslått:

– Torvik-utvalget har gått inn for at det er summen av all arv og alle gaver som en person mottar i løpet av hele livet sitt skal ses samlet og danne grunnlag for beregningen av arveskatten som skal betales. Dette i motsetning til slik det var etter den tidligere arveavgiftsloven, hvor det var et fribeløp for hvert arvefall. Det betyr trolig at hver person får en sak, der all mottatt arv og gave skal summeres, og da kan det jo bli store summer gjennom et helt liv.

For bare de første to millionene er skattefrie.

– Så hvis foreldre velger å hjelpe sitt unge voksne barn med en million kroner til bolig, er allerede halve kvoten brukt opp?

– Ja, både arv og gave skal inkluderes.

– Totalt må det da bli snakk om veldig store summer?

– I NOUen er det anslått at rundt 20.000 personer i Norge ville måtte betale arveskatt hvert år, og at summen vil komme opp i syv milliarder kroner årlig. Det er nominelt mer enn tre ganger så mye som da man hadde arveavgift sist, sier hun.

– Blir ikke billigere

– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum avfeide nylig ryktene om at arveavgiften skulle gjeninnføres. Tror du at det likevel vil skje?

– Det er risikabelt for oss advokater å mene noe om det, ettersom det er et politisk spørsmål.

– Vil du råde de som kan til å overføre eiendeler til neste generasjon, for sikkerhets skyld?

– Det blir i hvert fall ikke billigere å overføre verdier til neste generasjon enn det er nå, sier hun.

– Men som jeg pleier å si til klienter: Det bør være flere andre gode grunner til å overføre verdier enn for å spare arveavgift. En beslutning om å gjennomføre et generasjonsskifte må passe inn i totalbildet, hvor et viktig hensyn vil være om det passer for senior å trekke seg tilbake og overlate driften av familieselskapet til neste generasjon. Men hvis alle forhold ligger til rette for å gjennomføre et generasjonsskifte, er det ingen grunn til ikke å overføre nå mens det ikke er noen arveskatt.

Det blir i hvert fall ikke billigere å overføre verdier til neste generasjon enn det er nå.

– Noen klienter ønsker å overføre store verdier til sine barn mens de ennå er unge for å være sikker på at verdiene er overført før en mulig gjeninnføring av arveskatten. Men å overføre alt til barn som så vidt er fylt 18 år er sjelden gunstig, uansett.

Offentlig skifte

Bull er også bobestyrer i en rekke bo der arvingene har ønsket et offentlig skifte.

– Her er det endel triste familiesituasjoner som gir ofte gjør inntrykk, det kan være ordentlig konfliktfylt. Men det er også tilfeller der arvingene ønsker et offentlig skifte fordi de vil at en objektiv bobestyrer skal rydde opp fordi de ikke selv har forutsetninger for å påta seg jobben, sier hun.

Hun påpeker at å velge et offentlig skifte ikke er en garanti for at det blir løst i minnelighet.

– Det er mange som tror at jeg som bobestyrer er domstolen, og forsøker å overbevise meg om at de har rett og andre arvinger tar feil. Men min jobb som bobestyrer er å gjennomføre arveoppgjøret, rettlede om lovens regler, og si hva som er et sannsynlig utfall ved en uenighet. Men er det tvister mellom arvingene for eksempel om testamentet er gyldig, om testator var dement eller om et forskudd på arv skal avkortes, kan ikke jeg som bobestyrer avgjøre det. Da blir det en rettssak for domstolen, en skiftetvist, sier hun.

– Men i saker hvor det er åpent hva som vil bli utfallet av en rettssak, forsøker jeg jo å megle mellom arvingene for å komme til enighet og inngå avtaler som kan legges til grunn i stedet for en dom. Fordelen med en avtale er at partene da kan inngå avtaler som er tilpasset den enkelte saken og hvor det er mulig med skreddersøm og lage gode avtaler som ivaretar alle parter på en bedre måte enn hva som ofte vil være tilfelle med en dom.