Ifølge Andvig er et av de springende punktene at mandatet til tilsyn i andre land – for eksempel i Storbritannia – er å tilrettelegge for gode tjenester innen bank og finans, mens det norske tilsynets mandat er å føre tilsyn med aktørene som driver på konsesjon. Selv om regelverket som ligger til grunn er det samme, oppstår det da forskjeller når det må utvises skjønn.
– Intensjonen bak direktivet var å fremme innovasjon og gi tredjeparter mulighet til å levere produkter oppå bankenes plattformer. Men dersom direktivet blir håndhevet for strengt, blant annet når det gjelder forsikringer og garantier, stenger man disse tredjepartene ute, sier Andvig.
– Lite interessert
Neonomics-sjefen mener heller ikke det er rett frem hvordan en egenandel vil påvirke en eventuell utbetaling til tredjepart. Og dersom utbetalingen til tredjepart ikke rammes av egenandelen, mener han det er i henhold til direktivets intensjon å også tillate forsikringer med slik egenandel.
– Målet er jo at skadelidte part ikke skal bli belastet for noe, og det finnes mange måter å løse det på. Men når teksten i retningslinjene tolkes bokstavelig, er det utfordrende å finne gode løsninger, sier Andvig.
Han har heller ikke sett noen stor pågang for å løse dette på forsikringssiden.
– Forsikringsselskapene har hengt etter med å komme med produkter som dekker dette, og er egentlig lite interessert i å levere det til små fintechselskaper. Selv for Vipps var det en utfordring å få en slik forsikring, hevder han.
Forsikringsselskapene har hengt etter med å komme med produkter som dekker dette, og er egentlig lite interessert i å levere det til små fintech-selskaper. Selv for Vipps var det en utfordring å få en slik forsikring. Gründer Christoffer Andvig i Neonomics
Usikkerhet
Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige forteller at de ikke tilbyr denne typen forsikringer, selv om de er godt kjent med behovet.
– Vi har vurdert at dette er en type risiko vi ikke vil ta, sier han, uten å ville gå noe nærmere inn på vurderingene som er gjort.
Vi har vurdert at dette er en type risiko vi ikke vil ta. Kommunikasjonssjef Christian Haraldsen i Gjensidige
Informasjonsdirektør Jon Berge i IF er mer meddelsom, og forklarer at det i hvert fall ikke står på vond vilje. Men ifølge Berge inneholder papirarbeidet som følger med konsesjonssøknadene et skjema selskapet foreløpig ikke har ønsket å signere.
– Vi er usikre på om dette egentlig er en forsikring eller en garanti. Og er det en garanti, er det problematisk for oss, da det ikke er innenfor vårt mandat. Vi har lov til å tilby forsikringer ut fra vår konsesjon, men garantier kan vi ikke stille, sier han.
I utgangspunktet mener IF at det å tegne ansvarsforsikring etter PSD 2 er greit, men at å dekke et betalingsforetaks erstatningsansvar overfor tredjepart etter PSD 2 er utfordrende av tre grunner:
Det er uklart hvor terskelen for ansvar ligger, hva slags tap man kan bli holdt erstatningsansvarlig for og hva som kreves av forsikringsdekningen med tanke på innhold, geografi og summer. If etterlyser også en klargjøring fra Finanstilsynet.
– Problemstillingen er ikke så stor, men vi har måttet si nei til et selskap gjennom de siste månedene på bakgrunn av dette. Det hadde vært fint å få klargjort hva som gjelder, for det er sikkert en problemstilling som vil dukke opp for flere, sier Berge.
Bekrefter ulikhet
Finanstilsynet viser til ordlyden i PSD 2 og retningslinjene fra EBA (se faktaboks i bunnen av saken) for å forklare sin praksis, og begrunner kravet om ansvarsforsikring eller garanti med behovet for å sikre kunder og kontotilbydere mot eventuelle tap som følge av feil hos tredjepartsaktører.
Viser til regelverket: Finanstilsynet, her ved tilsynsdirektør Morten Baltzersen, kjenner til at det er ulik praktisering av kravet om egenandeler i Europa. De mener EU må sørge for harmonisering på området. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
De bekrefter imidlertid at regelverket i dag praktiseres ulikt.
“Finanstilsynet er kjent med at noen europeiske tilsynsmyndigheter tillater egenandeler for disse forsikringene, mens andre (som Danmark) ikke gjør det. Det må antas at EBA vil ta initiativ til en harmonisering på området,” heter det i en e-post fra kommunikasjonsrådgiver Jo Singstad til Kapital.
Tilsynet mener for øvrig at PSD 2 “ikke utelukkende” har som formål å tilrettelegge for økt konkurranse.
“PSD 2 skal også styrke forbrukerbeskyttelsen og gjøre betalingstjenester sikrere, blant annet ved å underlegge kontoinformasjonstjenester og betalingsfullmakttjenester regulering,” skriver tilsynet videre.
Når det gjelder søknadene om konsesjoner og foretakene som står bak dem, holdes kortene svært tett til brystet. Men det bekreftes større pågang.
“Innføringen av PSD 2 har ført til økt interesse for betalingstjenester. Det er imidlertid helt naturlig at et område får økt interesse når det innføres nytt regelverk,” skriver Finanstilsynet i en separat e-post.
Måtte levere tilbake
Et norsk selskap som har hatt konsesjon – og så måttet levere den tilbake – er oppstartsselskapet Payr.
Gründer Espen Einn har tidligere anslått at selskapet brukte mellom 2.000 og 3.000 timer på å sikre seg ordinær betalingsforetakskonsesjon. Da selskapet så fikk nye eiere i fjor høst, ble den hardt tilkjempede tillatelsen forsøkt overdratt til fusjonspartneren Hudya. Men Finanstilsynet sa nei.
For å få gjennomført transaksjonen så man seg dermed nødt til å søke om å få levere konsesjonen tilbake. Dette ønsket ble innvilget av tilsynsmyndigheten, hvilket igjen medførte at selskapets betalingstjeneste ble stoppet.
Ifølge kommunikasjonsdirektør Morten Kvam i Hudya er det ikke gitt at selskapet vil kjøre et nytt løp for å sikre seg PSD 2-konsesjonene.
– Payr var opptatt av å få konsesjon på egen kjøl, mens vi i Hudya er mer partnerorienterte og har et mer åpent økosystem. De konsesjonene det av forskjellige grunner er viktig for oss å ha internt, omsøker vi direkte på egen kjøl. Det som kan håndteres via partnerskap håndterer vi slik av forskjellige grunner, blant annet knyttet til “compliance”, kostnader og kompetanse, sier han.
Kvam sier at selskapet “enten er i en søknadsprosess eller i dialog om partnerskap” for å sikre konsesjonene som er nødvendige for å gjennomføre selskapets strategi.
Om de er blant de elleve selskapene som har inne søknader hos Finanstilsynet, vil han ikke si noe om. Men Hudya ble nylig notert på Nasdaq i Stockholm, og Kvam påpeker at de dermed ikke nødvendigvis trenger godkjenning fra det norske tilsynet.
– Hudya AS ble etablert i Norge, men Hudya AB er nå listet på svensk børs. Så for oss er det flere tilsyn og steder det kan være relevant å søke hos, sier han.
App Store for banker
En mulighet for aktører som ønsker å benytte seg av mulighetene som PSD 2 åpner for, men som fortsatt ikke har klart å skaffe seg sin egen konsesjon, kan være å benytte seg av Neonomics’ plattform. Dette gjelder spesielt betalinger, der Neonomics i praksis kan operere som en betalingstjenesteleverandør, men med betalingsinitiering som utgangspunkt.
– Men vi ønsker selvsagt at de som gjennomfører konsesjonsbelagte tjenester på vår plattform, søker egen konsesjon, sier Christoffer Andvig.
Neonomics fikk først konsesjon som betalingsforetak i 2018, siden de to PSD 2-konsesjonene. Basert på dette har de bygget det Andvig omtaler som “App Store for banker”. Selskapets forretningsmodell er langt på vei basert på innføringen av PSD 2 og åpningen av programmeringsgrensesnittet (APIer) som det medfører.
– Vi begynte å jobbe med “open banking” tilbake i 2016, og så da at det kommende direktivet ville skape en stor jobb når APIene til bankene skulle kobles sammen. Dermed fikk vi ideen om å lansere en applikasjonsplattform over disse APIene. Det vi har gjort, er å bygge et nettverk av banker. I dag har vi over 1.650 banker koblet opp, og gjennomfører både betalings- og datatjenester på dette nettverket, forklarer Andvig.
– Det er noen banker på kundelisten vår, men de fleste kundene er selskaper som ønsker å benytte seg av det PSD 2 tilrettelegger for – alt fra regnskapssystemer, til kontotjenester og -betalinger til uthenting av data for kredittvurderinger.
Vil hente penger
Neonomics har pr. i dag ca. 40 ansatte i Norge og seks utviklere i Ukraina. Planen er nå å hente rundt 200 millioner kroner for ekspansjon i utlandet.
– Vi er i en prosess der vi har tett dialog med investorer. Vi har skissert noen milepæler vi skal oppnå de neste månedene. Når disse nås, utløser det en prosess med investorene.
Andvig beskriver investeringsviljen som veldig bra.
– Det har definitivt tatt seg opp de siste seks månedene. Der vi tidligere måtte skrape på døren, har vi nå mest innkommende henvendelser fra potensielle investorer.
Der vi tidligere måtte skrape på døren, har vi nå mest innkommende henvendelser fra potensielle investorer. Christoffer Andvig i Neonomics
– Hvem er det som tar kontakt?
– Det er stort sett utenlandske investorer som viser interesse. London, Berlin, Stockholm og USA.
Enkelt og greit – dette sier PSD 2-direktivet og retningslinjene fra EBA om ansvarsforsikring og garantier (Kapitals oversettelse):
- “Betalingsinitieringstjenesteleverandører og kontoinformasjonstjenesteleverandører, som eksklusivt leverer slike tjenester, sitter ikke på kundemidler. Dermed vil det være uproporsjonalt å pålegge egenkapitalkrav på disse markedsaktørene. Likevel er det viktig at de er i stand til å møte sine forpliktelser relatert til sin aktivitet. De burde derfor pålegges å holde seg med enten profesjonell ansvarsforsikring eller en sammenlignbar garanti (…)”
- “Relevante myndigheter burde sikre at det minste pengebeløpet under den profesjonelle ansvarsforsikringen eller sammenlignbare garantien lar foretakene effektivt møte sine forpliktelser relatert til sine aktiviteter, ved å verifisere at ansvarsforsikringene eller de sammenlignbare garantiene ikke har noen egenandel eller grense som påvirker tilbakebetaling som et resultat av forespørsler om refundering av betalingstjenestebrukere eller kontobanker, og som er gyldig når forpliktelser inntreffer.”