Nylig ble det kjent at Apple slipper å betale en bot på 139 milliarder kroner til irske skattemyndigheter, etter at selskapet, sammen med Irland, klaget inn EU-kommisjonens kjennelse til EU-domstolen. Kommisjonen mener Irland har gitt Apple ulovlig støtte i form av skattefritak.
Kapital har intervjuet Frederik Zimmer, professor emeritus ved Universitetet i Oslo med skatterett som spesialområde, om Apple-saken, skatteparadiser og hvordan man kan bekjempe dem. Zimmer er for tiden også aktuell med boken Skatteparadis.
– Hva skjer med EU, Irland og Apple?
– Det er et litt spesielt forhold, som knytter seg til EUs regler om statsstøtte. EU-kommisjonen mener skattemyndighetene i Irland har brutt EU-regelverket ved å gi ulovlig støtte til Apple, i form av gunstige tilsagn om hvordan selskapet vil bli skattlagt. Irland var egentlig pålagt av EU å inndrive 13 milliarder euro fra Apple, men det ville de ikke gjøre. De sa altså frivillig fra seg 13 milliarder euro, fordi de mener de er mer tjent med å beholde store utenlandske etableringer der.
Sammenlignet med annen næringsvirksomhet, er det rimelig å si at Norge er skatteparadis for rederier.
– Hva er et skatteparadis?
– Et skatteparadis kan være mange forskjellige ting. Først og fremst er det en stat med ingen selskapsskatt. Av og til regner man også med stater med lav skatt, og av og til sier man at stater er skatteparadis for noen bransjer. Det er for eksempel blitt diskutert om Norge er et skatteparadis for rederier.
I Norge har rederiene en særskilt skatteordning som gir dem fritak fra ordinær skatt, i stedet betaler de en avgift basert på skipenes volum.
– Rederiene sier naturligvis nei, og viser til at heller ikke andre sjøfartsland har ordinære skatteregler for rederiene. Men sammenlignet med annen næringsvirksomhet, er det rimelig å si at Norge er skatteparadis for rederier.
Men et skatteparadis trenger ikke nødvendigvis ha lave skatter, forklarer Zimmer.
– Hemmelighold er et annet aspekt. Det sammenfaller nødvendigvis ikke med lave skatter. Sveits er et eksempel på et land som hadde mye hemmelighold, men likevel en viss selskapsskatt. Nå er Sveits etter hvert blitt tvunget med på programmer for informasjonsutveksling. Disse avtalene bryter gjennom reglene for bankhemmelighold, slik at Sveits ikke lenger kan nekte informasjonsutveksling.
Definisjoner
I hjemstat eller markedsstat
– Når bør et utenlandsk selskap betale skatt i Norge?
– Det er en debatt som har pågått lenge, altså i hvilken grad selskaper som hører hjemme i andre land, men som selger varer og tjenester i Norge, bør skattlegges her. Det er primært et spørsmål om fordeling av beskatning mellom stater.
Hvis en stat krever inn mer skatt fra et selskap, vil selskapets hjemstat få en tilsvarende redusert skattlegging. Dermed kan det fort oppstå interessekonflikter, forteller Zimmer. Det er nemlig enighet om at selskaper ikke skal beskattes dobbelt.
– Dette ser man veldig klart i norsk oljeskatt. Hvis skatten skulle betales i landet der oljen selges, og ikke der den produseres, ville Norge mistet hele sitt skattegrunnlag i oljen.
Nå er ikke dette aktuelt, men det illustrerer hvorfor noen hjemstater er skeptiske til slik beskatning, legger Zimmer til.
– Så er det jo slik at mange selskaper gjerne etablerer seg med et skatteparadis som hjemstat. Da blir den totale mengden skatt i utgangspunktet lav, og hvis man skal fordele denne mellom andre land vil det uansett være snakk om en lavere totalsum. Dette kan gi særlig god grunn til å øke skattleggingen i markedsstaten.
– Kan Norge kreve skatt fra et selskap som Facebook, som utvikler omtrent alt i USA, men selger tjenester her?
– Selv om tjenestene deres selges i Norge, er de jo utviklet i USA. Her er spørsmålet om man bør senke terskelen for at markedsstatene skal ha skattleggingsrett.
Det er ikke opplagt at de skal betale mer i markedsstatene
Ikea i skatteparadis
– Betaler selskaper som Facebook, Apple og Google for lite skatt?
– Jeg er ikke økonom, men i den grad de betaler lite skatt er det først og fremst i hjemstatene de gjør det. Det er ikke opplagt at de skal betale mer i markedsstatene, slik som Norge.
Der er først og fremst i hjemstatene skatteplanlegging med skatteparadis foregår. En vanlig fremgangsmåte er å plassere eiendeler som gir stor avkastning i skatteparadis, forteller Zimmer.
– For eksempel ble det i 2011 avslørt at varemerket Ikea tilhører en trust i Liechtenstein, og at selskapet betaler store summer til denne stiftelsen for kunne benytte varemerket. Disse summene betales før skatt, og dermed flytter de store deler av inntektene ut av markedsstatene og inn i et skatteparadis.
Zimmer presiserer at det allerede eksisterer tiltak som skal forhindre skatteplanlegging med skatteparadis. Internasjonalt betegnes disse som CFC-regler, og den norske utgaven er NOKUS-reglene. De skattlegger norske deltagere i norsk-kontrollerte selskaper, med skatteparadis som hjemstat, for sin andel av selskapets overskudd.
I tillegg til skatteplanlegging med skatteparadiser, kommer skatteplanlegging med internprising.
– Internprising foregår mellom ulike enheter innen samme konsern. De selger varer og tjenester til hverandre. Prisene skal i utgangspunktet settes på samme nivå som de ville i eksterne transaksjoner, men selv da kan de fortsatt minimere skatten.
Konsernene oppretter enheter i lavskatteland, og selger derfra til høyskatteland. Dermed blir profitten høyere i landet med lite skatt, og lavere i landet med mye skatt, utdyper han.
OECD er på saken
– Hva bør Norge, og eventuelt EU, gjøre?
– Når det gjelder dette med statsstøtte, slik som saken med Apple, kommer EU til å følge opp denne. Men dette løser jo bare en del av problemet, i de tilfeller hvor stater har fattet vedtak som er for snille.
Det som har mer å si, er det OECD som jobber med, forteller Zimmer.
– Det foregår et større arbeid hos OECD, som har to sider. Det ene er det som har blitt kalt “Google-skatten”, at man skal skattlegge selskapene i større grad i de statene de selger varer og tjenester.
Dette kommer ikke til å bety så fryktelig mye for konsernenes skattebetaling, forklarer Zimmer. Det har først og fremst betydning for fordelingen av retten til å skattlegge (konsernenes inntekter) mellom statene.
– Det som kan få større virkninger, er det som kalles “internasjonal minimumsskatt”. Som navnet tilsier setter man et minimumsnivå for skattlegging. Hvis et selskap så, i ett land, er skattlagt under dette nivået, skal andre stater (først og fremst staten der selskapets aksjonærer, eller morselskap om du vil, hører hjemme) kunne skattlegge selskapets aksjonærer for å kompensere.
Igjen bruker skatteeksperten saken fra Irland som eksempel: Apple skattlegges under minimumskatten i Irland. Da skal hjemstaten, som er USA, skattlegge morselskapet (Apple i USA) ekstra for å kompensere, slik at konsernet uansett betaler samme sum skatt, forklarer han.
