– En av Norges aller viktigste samtidskunstnere

77-åringen har ikke fast gallerist i sin over 50 år lange kunstnerkarriere, noe som egentlig er alfa og omega for en kunstner for å bli sett, anerkjent og ikke minst kjøpt.

Likevel: Nasjonalmuseet har kjøpt hele 34 bilder av ham – fra perioden 1967 til 2013, primært malerier – og storsamlerne kan nærmest ikke få nok av kunsten hans. Men hvordan er prisene på Ransves kunst? Hvor får man kjøpt kunsten hans, og har den egentlig potensial til å stige i verdi?

Tangen har 300 verk

Nå er Ransve aktuell med en stor utstilling av egen kunst på Haugar Kunstmuseums i Tønsberg, hvor det vises nesten 400 grafiske arbeider fra seks tiår, og svært mange av litografiene er laget de siste årene. Selveste dronning Sonja åpnet utstillingen “State of the Art”. NRKs kunstanmelder Mona Pahle Bjerke skrev “Bunnsolid fra en av våre beste”, i Norge, altså.

I anledning utstillingen, i beste sendetid på NRK,  fortalte Beate Mjaaland, som holder i mye av kunsten til oljefondsjef Nicolai Tangen, at de har hele 300 verk av Ransve, etter det Kapital erfarer. Vi har ikke sett innslaget. På forsommeren 2020 skrev Kapital at Ransve er den kunstneren det finnes flest verk av i Tangen-samlingen, både malerier, grafikk og tegninger, og at verkene er fra hele kunstnerskapet.

På listen over prominente samlere av Ransves kunst finner vi også milliardæren og industriinvestoren Stein Erik Hagen, finansmannen Knut Brundtland og hi-fi-gründer og investor Erling Neby. Dessuten har blant andre Astrup Fearnley Museet, KODE Bergen og Trondheim kunstmuseum kjøpt kunsten hans (se også egen tekstboks). 

– Jeg har masse grafikk

Hva er det som fenger med Ransves kunst?

– Møteplikt! utbryter Neby om Ransve-utstillingen i Tønsberg når Kapital tar kontakt. 

– Jeg har masse grafikk. Det har jeg ikke tall på. Indianermotivene er veldig fine. Jeg har også åtte Ransve-malerier. 

– Hva liker du best?

– Det abstrakte fra sent 80-tall til det som ble laget i forgårs. Jeg har et stort, blått som henger ved utgangen til hagen og bassenget. Det er noe av det siste jeg har kjøpt. Jeg har også et stort bildet over sofaen som du har sett. Det måler to ganger fire og en halv meter. Det er sug i det bildet. Rommet blir større. Det er mot alle kjøreregler at det har en slik effekt, siden det er sort. Men det bildet åpner rommet, mener Neby (se foto). 

Samleren har kjøpt mye direkte fra Ransve. 

– Jeg har sikkert vært i atelieret hans på Nesøya 100 ganger. Han har aldri vært så produktiv som nå. Bjørn vil være fri. Det har kanskje vært dumt av ham. Han kunne hatt muligheter ute i verden. Det fikser du ikke selv uten galleri. Bjørn har valgt å stå fritt. Han har hatt utstillinger hos både Riis og Wang for lenge siden, sier Neby og tilføyer:

– Nico (Tangen, red. anm.) har jo kjøpt i bøtter og spann. Hagen har blant annet et praktfullt Ransve-maleri som henger i Orklas styrerom. Prisene på Bjørns kunst på auksjon er lave. Bjørn har også laget mye som ikke er så bra, avslutter Neby.

– En av de aller viktigste

Neby er ikke alene om å være positiv til Ransve.

– Ransve har alltid stått litt på siden av kunstmarkedet, uten gallerist og uten et fast visningssted, sier Knut Forsberg, daglig leder hos Blomqvist. 

– Det er imponerende at han fulgt sin retning og stått opp for kunsten sin gjennom sin lange karriere. Det at profilerte samlere, som Neby og Tangen, har Ransve i sine samlinger, og at Nasjonalmuseet har 34 verk i samlingen, sier jo at han er en av våre aller viktigste samtidskunstnere, påpeker Forsberg.

Lite fremme i annenhåndsmarkedet

Hvordan er det med Ransves kunst i annenhåndsmarkedet?

– Interessen er der i annenhåndsmarkedet, men den står ikke helt i samsvar med hvor viktig han er som kunstner, fortsetter Forsberg hos Blomqvist. 

Det er ikke mye for salg.

– Vi selger alt som kommer inn. Vi har kunder som ser etter og ønsker å kjøpe hans kunst. Det omsettes mye grafikk i annenhåndsmarkedet på Blomqvist Nettauksjon, fra hele Ransves karriere. Ransve er en dyktig grafikker, sier han.

Prisene ligger på mellom anslagsvis 5.000 og 15.000 kroner, ifølge Forsberg. 

Det er Blomqvist som har rekorden for Ransves grafikk på auksjon. I 2001 ble to litografier solgt for 17.000 kroner pluss omkostninger, ifølge prisdatabasen Artprice. Det var “Da Cartona (Hodet)” og “Bakkanalehode”, begge datert 1972.

Malerirekord i London

– Maleriene er i en helt annen prisklasse, fortsetter Forsberg. 

– Det er de eldste verkene som har oppnådd best priser, de som allerede har skrevet seg inn i kunsthistorien. Det er naturlig at det er de som kommer ut først på markedet. Maleriene koster fra 100.000 opp til 250.000 kroner, avslutter Forsberg.

I 2000 solgte Blomqvist maleriet “Stenansikt”, 1970, for 200.000 kroner pluss omkostninger, noe som ifølge Artprice er den nest høyeste summen oppnådd for et Ransve-maleri på auksjon. 

Rekorden for Ransves malerier på auksjon, uten justeringer for inflasjon eller valutasvigninger, ble satt hos Sotheby's i London i 2007. Da ble maleriet “Ape”, 1995, solgt for 26.000 pund. Inkludert omkostninger måtte kjøper ut med 31.200 pund. Aper er blant dyrene som går igjen i Ransves motivkretser.

Størst interesse for malerier

Kunstekspert Pascal Nyborg hos Christiania Auksjoner mener også at det er stor interesse for Ransves kunst. 

– Han er veldig etterspurt på malerier fra '70-tallet og fremover. Grafikken er mer selektiv. Der er det indianermotivene som får best priser, sier Nyborg.

Kunsteksperten sier at grafikken ligger på mellom 1.500 og 10.000 kroner på auksjon, mens maleriene selges for mellom 50.000 og 300.000 kroner. 

– Hvordan har prisene utviklet seg de siste fem årene? 

– Det har kommet flere bilder på markedet, også av non-figurative som har bragt gode priser. Det er flere yngre samlere som er interessert i hans kunst, avslutter Nyborg.

I skrivende stund, idet vi går mot vinterferien i Oslo-området, avholder Christiania Auksjoner en auksjon, hvor tre Ransve-verk legges under hammeren. Høyest vurdering har litografiet “Hvilende hest” fra 1978 med sine 3.000 til 4.000 kroner. 

Christiania Auksjoner selger også to andre litografier, to eksemplarer av motivet “Kvinnehode”, som er priset til hhv. 3.000 og 1.200 kroner. Differensen skyldes at det siste har en syreskade. Raderingen “Mannshode” fra 1969 er vurdert til 2.000 kroner.

– Stigende priser

Hans Richard Elgheim ved Grev Wedels Plass Auksjoner (GWPA) forteller at de har solgt lite Ransve-kunst. Men han forteller at det er vedvarende og solid interesse for kunsten.

– Hva er mest etterspurt? 

– Vår erfaring er at etterspørselen er god etter alle kategorier oljemalerier. For malerier bør man ikke ha forventninger om å få tak i noe for under kr 100.000, selv om det kan forekomme. Det har vært stigende priser på maleriene hans de fem siste årene, men det er for tynt grunnlag til å si noe presist, sier Elgheim. 

GWPA solgte maleriet “Sirkel III”, 1998, for 190.000 kroner pluss omkostninger i 2019.

Den 24. november i fjor solgte GWPA maleriet “Komposisjon”, 1992, i gult og sort, for 130.000 kroner pluss omkostninger. I forkant var det vurdert til 100.000 til 120.000 kroner. Etter det Kapital erfarer, ble det samme bildet solgt for 100.000 kroner pluss omkostninger hos Blomqvist i 2008. 

Kjøp i annenhåndsmarkedet

I forbindelse med utstillingen på Haugar kunstmuseum er det laget en bok i coffee table-format og som har fått tittelen Bjørn Ransve State of the Art etter navnet på utstillingen. Den er ført i pennen av Øivind Storm Bjerke, Erlend Hammer og Jan Åke Pettersson. Boken er basert på samtaler over ti år. Opprinnelig skulle de brukes som bakgrunn for en retrospektiv utstilling, men Ransve kom med et motforslag: vise sin egen grafikk.

Tidligere har Ransve fått gitt ut tre bøker om sin egen kunst.

Kapital anbefaler både å få med seg utstillingen på Haugar kunstmuseum og å lese boken som ble utgitt. Det er sjelden man får anledning til å se såpass mye kunst av en kunstner på samme utstilling. 

Den 7. mai åpner en stor salgsutstilling med Ransves grafikk i Kunstverket Galleri i Kvadraturen i Oslo.

Hvis man skal tenke investering, er nok prisene på Ransves kunst i førstehåndsmarkedet fort for høye, både for grafikk og malerier, men i andrehåndsmarkedet er det muligheter. Problemet er at det er lite fremme, og at det ikke nødvendigvis er de beste arbeidene som selges der.

Som alltid: Sjekk priser tilbake i tid. Det er ikke ofte man får kjøpt grafiske arbeider til noen tusenlapper. Man kan få mye kunst for pengene ved å kjøpe Ransves grafikk og fra en bred motivkrets som spenner fra det romantiske til det strengt nonfigurative.

Det har ikke lykkes Kapital å få en kommentar fra Ransve.