I kø til behandling i domstolene ligger en rekke styreansvarssaker. De neste månedene skal blant annet erstatningskrav på grunnlag av styreansvar etter ufagmessig oppført bad, krav om erstatning rettet mot styret etter bygging av en bolig og krav om erstatning etter mangelfulle håndverksarbeider behandles. To saker gjelder erstatningskrav rettet mot styret i boligsameier.
Ifølge advokat Svein Steinfeld Jervell, partner og advokat i Dalan advokatfirma, har trenden de senere årene vært 100 styreansvarssaker årlig. Antallet er nå økende.
– Vi har mange slike saker nå, og jeg tror dette vil øke. Sakene er også større, og de er mer kompliserte, sier Jervell.
Tøffere tider
Han begrunner det med at det er en generell trend med å søke å legge ansvar over på noen, men også med vanskeligere økonomiske tider.
– En styreansvarssak er mest aktuelt hvis selskapet ikke er søkegod, sier han, og henviser til at det da er lite aktuelt å rette et økonomisk krav mot selskapet, for eksempel fordi selskapet er avviklet eller slått konkurs.
– Nå er det tøffere tider for bedriftene, og større risiko for økonomiske problemer og konkurs som følge av de økte rentene og mer presset likviditet. Da tror jeg det kommer til å bli flere styreansvarssaker.
Det kan være mange begrunnelser for å saksøke et styre. Likevel er det visse gjengangere:
– Mange av sakene reises som en del av selskapets konkurs, enten av kreditorer, leverandører, konkursbo eller aksjonærer, sier han.
En av de vanligste årsakene er at styret ikke har meldt oppbud, til tross for at selskapet var insolvent og ble drevet for kreditorenes regning.
9 mill. i erstatning
En slik sak kom i kjølvannet av byggingen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i Oslo. Først kom en hovedentreprenør i konflikt med en underleverandør om et oppgjør. Tvisten ble etter hvert løst med et forlik, der underentreprenøren blant annet fikk pant i en større fordring hovedentreprenøren hadde.
Det var bare ett problem: Hovedentreprenøren hadde store økonomiske problemer, og var allerede i en større tvist med Oslo kommune. Få måneder senere ble hovedentreprenøren slått konkurs, og underentreprenøren tapte fordringen.
Da saksøkte underleverandøren hovedentreprenøren, og fikk medhold i at det var uaktsomt av styret ikke å ha begjært oppbud på et tidligere tidspunkt. Styret var dermed erstatningsansvarlig.
Hadde styret begjært oppbud i tide, ville fordringspantet vært intakt, konkluderte retten, og dømte styremedlemmene til å betale en erstatning på 9 millioner kroner.
Dyre avtaler
At et styremedlem har gått ut over sin myndighet er ikke uvanlig begrunnelse for å saksøke.
– Også ved tilfeller der det blir inngått avtaler med nærstående, eller andre ugunstige avtaler, kan det være aktuelt å saksøke styremedlemmene, sier Jervell.
En tidligere styreleder i et borettslag ble nylig dømt i Romerike og Glåmdal tingrett til å betale 1,1 millioner kroner i erstatning til borettslaget. Stridens kjerne var knyttet til vedlikeholdsarbeid, og beboerne hevdet at styrelederen hadde misbrukt sin stilling og gitt seg selv særfordeler.
Ifølge avisen MittLørenskog konkluderte tingretten med at den oppgitte tidsbruken for arbeidene hadde gått langt ut over det som er påkrevd. Timeprisen var også altfor høy.
Borettslaget hadde derfor måttet betale 1,3 millioner kroner for arbeid som burde ha kostet 250.000 kroner. Den tidligere styrelederen ble dømt til å erstatte differansen, men saken skal være anket.
Store verdier
– Er det vanlig at styremedlemmer i borettslag blir saksøkt?
– Ja, vi ser også noen slike saker. Det som særpreger disse sakene, er at styrevervet gjerne er på vederlagsfri og frivillig basis og at personene ikke har de samme kvalifikasjonene som styremedlemmer i bedrifter. Altså at det ikke dreier seg om profesjonelle styremedlemmer. Samtidig forvalter borettslag og seksjonerte gjerne store verdier.
Selv om det ikke stilles de samme kravene til styremedlemmer i borettslag og sameier som i bedrifter, er det en økende trend i antall slike saker i den kategorien.
– Mange slike saker handler om renovering og byggearbeider, for eksempel at styret går ut over sine fullmakter ved at det inngås avtaler med leverandører uten at det er godkjent av generalforsamlingen. Eller at det er slett ledelse av byggearbeider som medfører feil eller store kostnader, sier Jervell.
Strengere krav
– Er det mange som blir dømt i slike saker?
– Det skjer, og det er også blitt strengere krav til styrene også her. Men det skal være en individuell vurdering, og det skal også vektlegges om det er et betalt verv. Det er til slutt slik at selv om spørsmålet om styreansvar vil være tilbakeskuende med utgangspunkt i et tap som i etterkant har oppstått, må vurderingen likevel basere seg på den situasjonen styret befant seg i da beslutningen ble truffet.
Jervell sier mange fokuserer på det første og glemmer det siste.
– Slik etterpåklokskap gir ikke grunnlag for styreansvar. Det skal heldigvis mer til enn dette, sier han.
“Slurvete arbeid”
Styrene i håndverker- og boligutviklingsselskaper er også hyppigere utsatt for styreansvarssaker. Nylig havnet tidligere styreleder og daglig leder i et nå nedlagt boligutviklingsselskap i en lengre rettsprosess.
Midt på 2000-tallet utviklet selskapet en eldre bygård, seksjonerte ut enheter og utvidet med loftsseksjoner. I 2019 oppdaget sameiet en skade i forbindelse med lekkasje fra taket i en av seksjonene.
I en rapport hevdet et blikkenslagerverksted at arbeidene på taket var “utført slurvete, og det ikke var valgt tilfredsstillende løsninger”.
Sameiet tok da ut søksmål, og mente at styreleder og daglig leder måtte betale erstatning. Sameiet tapte saken i tingretten, men saken er anket og ennå ikke rettskraftig avgjort.
