Hvem var det som foreslo at Dtac skulle støtte Kids action for kids?
Hvilken rolle har du hatt i beslutningen om å støtte prosjektet?
Hvor mye penger har Telenor totalt bidratt med?
Heller ikke Telenors ledelse har ønsket å gi noen konkrete svar på Kapitals spørsmål om dette. I stedet for å svare på spørsmålene har Telenors kommunikasjonssjef, Glenn Mandelid, på vegne av Telenor sendt det som fremstår som en reklametekst for hvor godt formålet er. Her hevdes det også at Brekke-familien selv ikke har hatt noen personlig gevinst for sitt arbeid (se egen sak side 55). Kommunikasjonssjefen påstår videre at det er full åpenhet rundt Dtacs samarbeid med Operation Smile …
Sønnene fikk heltestatus
– Organisasjonen Kids action for kids, som ble startet av Håkon, Martin og Anders Brekke, deres kusiner Maren og Julia Friberg og deres respektive mødre, har hjulpet til å samle inn penger for mer enn 500 vanskeligstilte barn i Thailand.
Slik lyder det i en artikkel om norske helter som hjelper thaibarn med hareskår, som stod på trykk i det thailandske magasinet Scandasia i oktober i fjor. “The Brekke-brothers” beskrives som “Norwegian life changers”. De har allerede hjulpet mange barn i Thailand, og nå skal veldedigheten utvides til Myanmar, heter det.
Hvor mye denne heltemodige omtalen av Brekke-brødrene er verdt når de skal ut på arbeidsmarkedet om noen år er vanskelig å si, men generelt kan slik omtale være gull verdt når kampen om jobbene hardner til.
Hva aksjonærene i Telenor synes om at pengene deres brukes på nettopp Brekke-familiens prosjekter, er også vanskelig å si. Nærståendetransaksjonene har ikke blitt nevnt med et ord i Dtacs årsrapport, så ingen av aksjonærene har hatt noen mulighet til å gjøre seg opp noen mening om dem.
I en artikkel fra Bangkok Post fremgår det at Brekke-familiens engasjementet for den gode saken startet da tenåringen Martin Brekke var på klassetur til byen Mae Sot på grensen mot Myanmar i 2007. Der fikk han på nært hold se arbeidet til hjelpeorganisasjonen Operation Smile, og i artikkelen forteller Martin Brekke at han og familien bestemte seg for å samarbeide med Operation Smile. Deretter bestemte de seg for å bli partner med Dtac, som de tidligere hadde hatt forbindelser med. Målet var å komme frem til en avtale der teleselskapet kunne yte tilsvarende en krone for hver krone organisasjonen samler inn.
På hjemmesiden til Kids action for kids fremgår det at Dtac har vært partneren deres i Thailand siden de startet sitt første prosjekt i 2007, og videre at organisasjonen ved utgangen av 2014 hadde finansiert og sluttført 540 operasjoner for barn i Thailand. Kostnadene pr. operasjon angis til rundt 5.000 kroner, men det understrekes at det holder å samle inn 2.500 kroner, fordi Dtac betaler den andre halvparten.
Halvparten av beløpet som Kids action for kids får æren av å ha finansiert stammer altså fra Telenors datterselskap Dtac, hvor faren er sjef.
Brekke-sønnenes heltemot har blitt lagt merke til også i Norge.
– To brødre, en helg, 80 ansiktsoperasjoner. Utrolig hva man kan få gjort på en helg. Bare spør tenåringene Anders og Martin, heter det i en Nettavisen-artikkel fra 2013. Også der fremgår det at Martin Brekkes engasjement for saken ble trigget på skoletur i 2007, og at Dtac “ble en naturlig sponsor” for Kids action for kids.
Basert på tallene som Kids action for kids selv oppgir på hjemmesiden hadde Dtac bidratt med rundt 1,4 millioner kroner til prosjektet ved utgangen av 2014, men tallene er beheftet med usikkerhet, siden Brekke nekter å oppgi hvor mye Dtac totalt har sponset Kids action for kids med. Beløpet kan også være høyere.
Også Telenor Burma er sponsor
Siden den gang er Brekke-familiens veldedighetsprosjekt også utvidet til Burma (Myanmar), der over 140 barn ble operert i mars i år. Blant organisasjonens samarbeidspartnere og sponsorer i Burma er tilfeldigvis Telenor Myanmar – hvor Telenors Asia-sjef Sigve Brekke er styreleder.
Men Kids action for kids er ikke det eneste av Brekke-familiens prosjekter som har nytt godt av Dtacs sponsing. I perioden 2007–2009 sponset Dtac også svømmeklubben til Brekkes sønner, som alle er habile svømmere. Det ifølge invitasjoner til svømmestevner i 2008 og 2009 i regi av ISB Panther swim club i Bangkok. Det er her Dtacs sponsing omtales som “generøs”.
– Hvis sønnens interesser er en mulig årsak til at selskapets midler har gått den veien, kan dette være tvilsomt, mener jusprofessor Carl August Fleischer. Han kjenner ikke denne konkrete saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.
Asia-sjef Brekke vil heller ikke fortelle hvem som foreslo at Dtac skulle støtte sønnenes svømmeklubb, ISB Panther Swim Club i Bangkok, eller hvordan han overfor aksjonærene i Telenor og Dtac kan forsvare å bruke selskapets penger på å støtte sine sønners fritidsaktiviteter.
Sigve Brekke har selv en tidligere karriere som statssekretær for Arbeiderpartiet, partiet som er kjent for å kritisere norske topplederlønninger, og han har de siste årene vært lønnsleder i Telenor, med en total årlig godtgjørelsespakke i 2013 på cirka 13 millioner kroner.
– Du må spørre Brekke
Hvem som foreslo og deretter besluttet at Dtac skulle støtte Kids action for kids og svømmeklubben til Brekkes sønner forblir et mysterium. Heller ikke amerikaneren Jon Eddy Abdullah, som tok markedet fullstendig på sengen da han plutselig fratrådte som CEO i Dtac på dagen i september i fjor, vet hvorfor det thailandske teleselskapet samarbeider med den norske organisasjonen som ledes og drives av Brekke-familien.
– Dette må du spørre Brekke om, det er alt jeg kan si. Operasjon Smile er en veldig god organisasjon, men når det gjelder forholdet til barna, må du spørre Brekke. Jeg ble ikke ansatt i selskapet før i 2011, så dette aner jeg ikke noe om, sier Abdullah til Kapital.
– Dtac støttet organisasjonen også i den perioden du var toppsjef. Ble saken diskutert i styret?
– Mesteparten av slike saker ble tatt opp i styret på prinsipielt grunnlag, men jeg husker ikke detaljene rundt den beslutningen. Dette må du spørre Brekke om, gjentar Abdullah.
Brekkes ektefelle Torgunn Aas Reggestad, som er styremedlem i Kids action for kids og signerte stiftelsesdokumentet, skriver i en epost til Kapital at organisasjonen aldri har mottatt penger fra Telenor eller Dtac. Nå heter det at Dtacs og Telenor Myanmars forhold har vært direkte til organisasjonen Operation Smile, og ikke til Kids Action for Kids, slik både medieomtale, årsrapporter og hjemmesiden til organisasjonen gir inntrykk av.
I tallene Reggestad oppgir for antall operasjoner som Kids action for kids har finansiert, inkluderer hun likevel de som er sponset av telekonsernet.
– Kids Action for Kids har siden 2009 til sammen samlet inn penger til 540 operasjoner i Thailand, og 142 operasjoner i Myanmar. Disse operasjonene er foretatt i samarbeid med Operation Smile Thailand og Operation Smile International, skriver Reggestad.
HØY STJERNE: Telenors Asia-sjef Sigve Brekke har hatt en høy stjerne hos Telenors styreleder Svein Aaser, men verdiforringelse av Telenors aksjonærverdier i Asia, den pågående korrupsjonsgranskningen og nå Brekkes familiære sponsorprosjekter kan stikke kjepper i hjulene for hans eventuelle fremtid som ny konsernsjef i teleselskapet. Foto: NTB
Het kandidat som konsernsjef
Det ble som kjent stort rabalder da det i 2006 kom frem at Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas hadde sponset datterens russebuss med telefoner og ringeabonnement til en verdi av 100.000 kroner. Daværende næringsminister, Dag Terje Andersen (Ap), kom den gang raskt på banen og krevde at Telenor undersøkte saken nærmere. Også stortingspolikerne reagerte. – Ledere i offentlig eide selskaper bør være spesielt varsomme med å foreta seg ting som kan oppfattes som at man tilgodeser egne slektninger eller interesser, sa Steinar Gullvåg (Ap) i Næringskomiteen. FrPs Per Sandberg i Transportkomiteen mente at: – Dette høres veldig uheldig ut. Telenors styre bør gå inn i dette og finne ut om dette er rimelig i forhold til Telenors strategi og etikk.
Den familiære sponsingen endte den gang med at Baksaas og Telenor avsluttet avtalen med russejentene.
– I etterpåklokskapens lys kunne jeg nok ha vært mer varsom i forhold til dette, og spesielt i lys av den oppmerksomheten denne saken har fått, uttalte Baksaas til VG.
I Dtac-saken kan det være snakk om sponsorbeløp i størrelsesorden 20 ganger høyere – om ikke mer. Sponsingen av Brekke-barnas prosjekter startet dessuten i en periode da det skulle være fullt fokus på denne typen nærståendetransaksjoner og sponsing.
Telenors styreleder Svein Aaser har ikke ønsket å besvare Kapitals spørsmål, og det har foreløpig ikke lykkes Kapital å få noen kommentarer fra næringsminister Monica Mæland til saken. På vegne av staten kontrollerer hun 54 prosent av aksjene i Telenor.
Både hun og Aaser står i en delikat situasjon, for etter det Kapital erfarer, har Sigve Brekke vært en av de heteste kandidatene til å overta som konsernsjef etter Jon Fredrik Baksaas når han må gå av ved årsskiftet. Med den pågående korrupsjonsetterforskningen i Dtac og sponsorskandalen han selv kan ha vært pådriver for, kan det imidlertid nå bli vanskelig å forsvare en utnevnelse av Brekke.
– Dette er ikke greit
Jusprofessor Carl August Fleischer synes ikke det er greit at et børsnotert selskap er sponsor for en veldedig organisasjon som drives og kontrolleres av familien til en av toppsjefene i det børsnoterte selskapet.
– Jeg synes ikke umiddelbart at det er greit. Hvis denne toppsjefen er i en posisjon hvor han kan påvirke betaling av enten morsselskapets eller datterselskapets midler til fordel for egen familievirksomhet, mener jeg at det i prinsippet er galt. Han er inhabil samtidig som det skaper en risiko for bruk av konsernets ressurser på en måte som ikke nødvendigvis er i samsvar med aksjonærenes interesser, sier Fleischer, som ikke kjenner denne konkrete saken, men uttaler seg på generelt grunnlag.
Fleischer presiserer at en fordel ikke trenger å innebære økonomiske godtgjørelser, men også kan bestå av for eksempel attraktive verv.
– Det er ikke bare penger som er en glede her i livet, svært ofte er det å ha posisjoner og makt et særlig gode. Når jeg sier “til fordel for egen familievirksomhet” mener jeg ikke nødvendigvis at de får en økonomisk fordel i form av kroner og øre, men at de får fordelen ved en attraktiv sysselsetting og en maktsituasjon. Selv om fordelen er av personlig art og det utøves veldedighet, er det likevel en fordel for de som berøres, sier Fleischer.
– Burde toppsjefen ha gått på gangen når saken eventuelt ble styrebehandlet? Og er det greit hvis det var slik at toppsjefen selv foreslo å støtte sin egen families organisasjon?
– Her oppstår det helt opplagt en habilitetssituasjon, og da kan ikke vedkommende selv delta i styrebehandlingen. Jeg synes egentlig at vedkommende selv ikke burde stå som forslagsstiller ovenfor styret. Vurderingen av om dette er et godt forslag til bruk av midler som burde prioriteres foran andre ting bør gjøres av en uavhengig del av selskapets administrasjon før det fremlegges for styret. Hvis det er et godt forhold mellom medlemmene i et styre, er det forresten heller ikke tilstrekkelig å gå på gangen, hvis man kan påregne at de andre styremedlemmene er velvillige og tar hensyn til interessene til den personen som står på gangen.
– Er det viktig at selskapet er åpent overfor aksjonærene og andre om at det støtter prosjektet til en av toppsjefenes familie?
– Ja, jeg synes helt opplagt at man i utgangspunktet bør være åpen om dette. Etter omstendighetene kan det selvfølgelig være snakk om rene bagateller sammenlignet med selskapets virksomhet, men likevel mener jeg at man prinsipielt må være åpen om dette.
– I dette konkrete tilfellet dreier det seg om et utenlandsk datterselskap av et stort selskap som er børsnotert i Norge og dessuten er deleid av staten. Forandrer det betraktningene?
– Når det også dreier seg om statlige midler, kan det gi en ekstra grunn til å være åpen. Da har man ikke bare vanlige aksjonærer å ta hensyn til, men man bruker også av hele samfunnets kasse, sier Fleischer.
– Telenor har et etisk regelverk, som vi forventer blir fulgt. Nils Bastiansen, Folketrygdfondet
– Ønsker åpenhet
Folketrygdfondet, som er nest største aksjonær i Telenor, ønsker ikke å utdype hvordan det stiller seg til at telekonsernets datterselskaper bruker aksjonærenes penger på prosjektene til ledelsens nærstående, eller om dette burde vært opplyst i selskapets årsregnskap. Nils Bastiansen, som er direktør for aksjeavdelingen i Folketrygdfondet, understreker imidlertid overfor Kapital at fondet er for mest mulig åpenhet.
– Telenor har et etisk regelverk, som vi forventer blir fulgt, konstaterer Bastiansen.
Av Telenors etiske regelverk fremgår det blant annet at ansatte aldri skal ta en aktiv rolle eller prøve å påvirke en beslutning hvis man har en faktisk eller mulig interessekonflikt, eller det er andre forhold som kan gi grunnlag for å stille spørsmål ved vurderingsevnen med mindre man har fått skriftlig godkjennelse av sin leder. Slik godkjenning kan bare gis dersom det anses å være i beste interesse for selskapet. I reglene heter det videre at en interessekonflikt er når man har en personlig eller utenforliggende interesse som er i strid med selskapets beste interesse. Det fremgår også at en personlig interesse kan være en økonomisk interesse i et annet selskap eller i en transaksjon, et personlig forhold, inkludert – men ikke begrenset til – nærmeste familie, eller andre interesser eller forhold som kan påvirke dømmekraften og beslutningstakningen.
SETTER NED FOTEN? Den pågående korrupsjonsgranskningen og sponsorkulturen i Dtac under Brekke kan gjøre det enda vanskeligere for styreleder Svein Aaser å eventuelt overbevise næringsminister Monica Mæland om at Sigve Brekke er rett mann. Foto: Lise Åserud
Kapital er kjent med at det i forbindelse med granskingen av korrupsjonsmistankene og sponsoraktiviteter i Dtac, som kan relateres til slektninger av de ansatte, blant annet skal ha blitt beslaglagt PCer i selskapet, og at en rekke personer skal ha blitt avhørt. Spørsmålet flere nå stiller seg, er hvorvidt det har blitt etablert en sponsorkultur som kan ha vært skadelig for selskapet, og om det dreier seg om ukultur satt i system.
Ekstra pikant blir saken fordi Asia-sjef Brekke, som det er naturlig å tro har en sentral rolle i granskningen, selv kan ha bidratt til at telekonsernet bruker millionbeløp på å sponse hans egen families veldedige prosjekter. Og det uten full åpenhet omkring forholdet. Hvorvidt han selv nå må bli gjenstand for granskningen, gjenstår å se.
Av Dtacs årsrapport for 2014 fremgår det riktignok at selskapet er involvert i et prosjekt som går ut på å hjelpe barn i samarbeid med organisasjonen Operation Smile Thailand. I årsrapporten for 2013 fremgår det dessuten at selskapet i den forbindelse også har hatt et seks års samarbeid med den norske organisasjonen Kids Action for Kids. Hvem som står bak organisasjonen er ikke nevnt i årsrapporten med et ord. På den internasjonale hjemmesiden til Telenor klarer vi imidlertid å søke frem en gammel link der det heter at Dtac hjelper barn med hareskår i Thailand i samarbeid med organisasjonen Kids action for kids, som er “en norsk ungdomsgruppe”.
Den norske ungdomsgruppen er altså Brekkes egen familie.
Han er født odelsgutt fra Uvdal, men sa fra seg odelsretten og gikk inn i politikken i stedet. På 1980-tallet var han politisk sekretær i AUF, et verv som gav ham innpass til jobben som politisk rådgiver for forsvarsministeren fra 1993 og som statssekretær i Forsvarsdepartementet senere samme år.
Han ble kraftig avvist da han som statssekretær forsøkte å komme inn på The Center for International Affairs på Harvard. “He does not have sufficient practical or academic experience in the realm of international affairs to allow him to succeed in this environment”, lød den krasse beskjeden fra Harvard. Eliteuniversitetet gav samtidig tydelig beskjed om at departementsråd Lindstrøm, som anbefalte ham, i fremtiden måtte vurdere den intellektuelle kapasiteten til søkerne litt bedre.
Brekke gav imidlertid ikke opp Harvard-drømmen av denne grunn, og han greide senere å komme inn på den langt mindre krevende John F. School of Government på Harvard University.
Deretter ble han hanket inn i Telenor av Ap-kamerat Tormod Hermansen, som endog sørget for at teleselskapet betalte Harvard-masteren hans – før Brekke i det hele tatt hadde begynt å jobbe for Telenor.
Hermansen sendte Brekke til Asia, hvor han raskt gjorde suksess og har fått til mye bra, men også endel som ikke er bra. Blant annet kunne Kapital i fjor avsløre at betydelige summer har gått fra kassen til Telenors thailandske datterselskap, Dtac, hvor Brekke har hatt flere forskjellige ledende roller, til ulike prosjekter i regi av hans sønner. Blant annet har Dtac donert 1,4 millioner kroner til Brekke-sønnenes veldedige engasjement Kids Action for Kids, 210.000 kroner har gått til svømmeklubben deres, minst 40.000 har gått til et kokebokprosjekt på skoen deres. I tillegg har ukjente beløp gått til både basket- og tennisklubben deres, en matmesse på skolen etc.
Til tross for at Brekke stadig poengterer at han som leder er opptatt av åpenhet, har han ikke ønsket å redegjøre nærmere for Dtacs sponsing av familieaktivitetene.
Brekke har vært dyktig på å få folk med seg, spesielt hos selskapets asiatiske ansatte har han lett greid å skape begeistring. Men han er også en mester i å få ansatte mot seg. “En samvittighetsløs politiker og svenskdødare,” kalte Telekomnyheternas sjefredaktør ham. Bakgrunnen for uttalelsen er de mange tøffe og kontroversielle avskjedigelsene han har stått for som leder. Blant annet har ansatte blitt oppsagt både via SMS og email. Det spesielle er at flere av de som har blitt oppsagt av Brekke senere har gjort større karriere andre steder, slik som svenske Johan Dennelind, som nå er konsernsjef i TeliaSonera.
De siste årene har Brekke var en av de aller best lønnede i Telenor. Da han i fjor ble utnevnt som ny konsernsjef, kjøpte han seg raskt ny leilighet til 20 millioner kroner på Tjuvholmen, samtidig som familien har beholdt den fasjonable villaen de har bodd i i et av Bangkoks beste strøk.