Klokken tikker mot implementering av EUs grønne taksonomi. Konsekvensene den vil få for norske bedrifter og nordmenn generelt blir stadig tydeligere.
Som tidligere omtalt i Kapital er taksonomien EUs standard for hva som faktisk er grønt, og hva som ikke er det. Formålet er blant annet å unngå såkalt grønnvasking. Men å definere krav og grenseverdier for alle sektorer i hele Europa er en svært krevende øvelse, og i noen tilfeller kan det få uheldige utfall.
Når det gjelder hva som kan klassifiseres som grønne bygninger, har det gjennom arbeidet med taksonomien versert flere forslag. Den tekniske ekspertgruppen som i mars la frem sine anbefalinger, foreslo at grensen skulle settes ved de 15 prosent mest energieffektive byggene i hvert land. Dette er i tråd med beste praksis i finansmarkedet i dag. Men da EU-kommisjonen sendte taksonomien på høring i høst, var forslaget endret.
– Endringene av kriterier innenfor eiendom, mellom det ekspertgruppen kom med i mars og det som kom fra EU-kommisjonen i november, er noe av det vi opplever har overrasket mest, inkludert oss selv, sier bærekraftansvarlig Nina Ahlstrand i DNB Markets til Kapital.
Nå ligger det an til at bygninger oppført før det forrige årsskiftet må ha energisertifikat klasse A, såkalt EPC A. I Norge vil den nasjonale energimerkeordningen bli lagt til grunn. Dette medfører utfordringer, sett med norske øyne.
Én prosent
– EPC-skalaene for klassifisering av ulike boliger og eiendommer er forskjellige fra land til land. Beregningsmetodene er heller ikke like, sier Line Asker, fagsjef i enhet for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Som et resultat vil det være til dels store forskjeller i hvor mange A-boliger som finnes i ulike land. Asker påpeker at finansnæringen er positiv til taksonomien og ønsker standardisering velkommen, men mener at kriteriene må “kalibreres”.
I et høringssvar skriver Finans Norge at kun omtrent én prosent av bygningsmassen i nordiske land som Norge, Sverige og Finland vil kvalifisere. Til sammenligning har omtrent 16 prosent av boligene i Nederland energimerke A, mens andelen i Danmark, Portugal og Frankrike ligger på snaut ti prosent.
– Noe av dette skyldes at land som Nederland har gjort endel for å oppgradere og energieffektivisere den eksisterende bygningsmassen, men mesteparten av forskjellene skyldes at beregningsmetodene og skalaene avviker fra hverandre. EU prøver å harmonisere systemet med taksonomien, men baserer seg på energimerkeordningene, som ikke er harmonisert. Da får man et problem, sier Asker.
Fakta om energimerkeordningen
Påvirker finansieringen
Ulikhetene kan få negative konsekvenser for blant annet eiendomsselskapene som opererer i det nordiske markedet.
– Et A-bygg i Norge er ikke nødvendigvis det samme som et A-bygg i et annet europeisk land, og kravet i Norge er ganske høyt. Det betyr at det kan være lettere å oppfylle kravet nedover i Europa, bekrefter miljødirektør Birgitte Molstad i Obos.
Hun opplyser at A-bygg ikke er standard hos Obos i dag.
– Det er noe vi gjør på våre beste næringsbygg. På boligsiden er vi ikke på det nivået pr. i dag. Det kan være noen unntak, men det er heller unntaket enn regelen, sier hun.
Det er noe vi gjør på våre beste næringsbygg. På boligsiden er vi ikke på det nivået pr. i dag. Det kan være noen unntak, men det er heller unntaket enn regelen.Miljødirektør Birgitte Molstad i Obos
Utfordringen for selskaper som Obos er knyttet til at taksonomien ventelig vil påvirke deres finansieringskostnader.
– Dette er noe vi jobber mye med, for vi ser at mye av finansieringen kommer til å avhengige av taksonomien. I finansbransjen snakker man om grønne lån og grønn finansiering overfor forbrukerne, og i byggsammenheng kan man oppnå bedre betingelser dersom bygget er sertifisert etter en høy standard, sier Molstad.
Strengere obligasjonskrav
Finansieringen av grønne bygg henger sammen med fremveksten av grønne obligasjonslån. Dette er et marked i ekstrem vekst, drevet av høy appetitt på grønne investeringer og offentlige omstillingstiltak og -midler. I rapporten Global Economy Watch for 2021 spår PwC at utstedelsene av grønne obligasjoner vil øke med over 40 prosent og overstige 500 milliarder dollar for første gang i år.
Kort forklart medfører grønne obligasjoner at bedrifter og banker kan hente finansiering øremerket grønne prosjekter til gunstige betingelser i obligasjonsmarkedet, hvilket igjen ligger til grunn for en grønn lånekjede som strekker seg fra rentemarkedet til boliglånskundene. Obos er blant selskapene som har kvalifisert for grønne obligasjonslån, da basert på miljøsertifiseringen Breeam.
– Det er ofte klasse A og B som til nå har vært forbundet med de grønne obligasjonsrammeverkene, men det er mulig det finnes noen eldre rammeverk som går ned til C, forteller Molstad.
Parallelt med taksonomien arbeider imidlertid EU med et nytt rammeverk for grønne obligasjoner, kalt EU Green Bond Standard, og det sistnevnte vil bli basert på det førstnevnte. For aktører som Obos kan dette medføre en innstramming i kapitaltilgangen, ikke bare direkte i obligasjonsmarkedet, men også for hva som regnes som grønne objekter bankene kan låne ut til.
Mindre rabatt
I sitt høringssvar skriver Finans Norge at de frykter at grønne obligasjoner etter EUs standard ikke vil bli en gjennomførbar mulighet for norske utstedere, at dette vil ha negativ påvirkning på finansieringen av grønne bygg i Norge og dermed virke mot intensjonen bak taksonomien.
– Taksonomien vil bli koblet opp mot EUs standard for grønne obligasjoner. Det er ikke sånn at man ikke kan utstede grønne obligasjoner utenfor denne standarden, som er frivillig, men etter EUs standard skal alt obligasjonene finansierer være i henhold til taksonomiens kriterier. Skal man utstede en grønn boligobligasjon eller en annen eiendomsobligasjon, må dermed hundre prosent av byggene som finansieres være innenfor EUs krav i taksonomien, sier Line Asker.
Hvordan obligasjonsmarkedet vil tilpasse seg taksonomien og de nye EU-standardene er fortsatt usikkert. Finans Norge ser for seg at taksonomibaserte obligasjoner kan bli et slags “best in class”-alternativ, men at det fortsatt vil være et stort marked også for andre grønne obligasjoner. De sistnevnte kan dog bli mindre gunstige.
– Det kan bli lettere for aktører i Danmark, Portugal og Frankrike å utstede obligasjoner på boligmassen etter EUs standard, og da kan norske aktører gå glipp av en grønn rabatt. Det kan bli ganske marginalt, men det er synd at man skaper en konkurranseulempe ved å lage harmoniserte regler på uharmoniserte standarder, sier Asker.
Det er synd at man skaper en konkurranseulempe ved å lage harmoniserte regler på uharmoniserte standarder.Fagsjef Line Asker i Finans Norge
Også boliglånskunder vil kunne merke ulempen på lommeboken. Stadig flere banker tilbyr gunstige, grønne boliglån. Disse er gjerne knyttet opp mot energimerking, men ikke kun klasse A. Tilbudet er også basert på at banken får grønn finansiering i den andre enden.
– Hvis det er stor etterspørsel etter grønne obligasjoner og bankene kan få rimeligere finansiering gjennom å utstede slike, vil gevinsten i stor grad bli gitt videre til de grønne boliglånskundene. Det er litt av poenget med hele systemet EU nå utvikler. Så de norske boliglånskundene vil også urettvist kunne gå glipp av noen fordeler, fordi vi har en strengere energimerkeskala, sier Asker.
Økt transparens
Nina Ahlstrand i DNB Markets er ikke overbevist om at kravet om EPC A-sertifisering vil bli det førende for grønne obligasjoner, selv om det legges til grunn i taksonomien. Hun påpeker at det i utgangspunktet er en veldig liten andel som kvalifiserer, og at det hverken for banker eller andre store kapitalmarkedsaktører er mulig å kun inneha investeringer som er i tråd med taksonomien, med mindre man er svært spesialisert.
– Når vi prater med investorer, sier de at de må rapportere sin taksonomiandel i tråd med rapporteringskravene, men det er ikke en liste over hva de fokuserer på og ikke. Andelen obligasjoner som er tilpasset til taksonomien kommer til å øke over tid, men man vil fortsatt kjøpe dagens grønne obligasjoner, sier hun.
Ahlstrand mener at taksonomien først og fremst vil medføre økt transparens.
– Mange grønne obligasjoner kommer til å bli mer transparente om andelen av det som finansieres som er i henhold til taksonomien, selv om ikke hele obligasjonen er det. Vi har en lang vei å gå for å nå målene i Paris-avtalen, og det speiles også i disse kriteriene, sier hun.
Vi har en lang vei å gå for å nå målene i Paris-avtalen, og det speiles også i disse kriteriene.Bærekraftansvarlig Nina Ahlstrand i DNB Markets
47.000 høringssvar
Bankene er blant de første som skal rapportere i henhold til taksonomien. I finansbransjen skal aktørene oppgi andelen grønne eiendeler i sine porteføljer fra neste år. Ahlstrand tror dette kan komme til å påvirke deres utlånspraksis, men mener det er for tidlig å si nøyaktig hvordan.
– Jeg tror vi vil se harmonering over tid. Vår nåværende tilnærming er ikke å investere kun i det som allerede er mørkegrønt, men også i selve omstillingen, sier Ahlstrand.
Før bankene skal i ilden, vil det foreligge større klarhet om hvordan det endelige taksonomiregelverket blir seende ut. Høringsrunden ble avsluttet den 18. desember, og EU skulle egentlig ha kommet med en sluttversjon for de første miljømålene ved årsskiftet. Hele 47.000 høringssvar ser imidlertid ut til å ha forsinket prosessen.
