Anna of the North: På vei mot milliarden

– Jeg tror folk her hjemme er mer nysgjerrige på meg nå, sier Anna Lotterud (33).

Hun har nettopp sluppet albumet Crazy Life med hits som “Nobody” og ikke minst “Meteorite”, en duett med det amerikanske stjerneskuddet Gus Dapperton.

Det er ikke første gang hun samarbeider med store internasjonale navn. Anna of the North er kjent for å ha bidratt med sin karakteristiske stemme på to av den amerikanske hiphopstjernen Tyler, The Creators låter, og dessuten bistått blant annet G-Eazy og Rejjie Snow. 

Ikke dårlig for en med sceneskrekk.

– Nå går det mye bedre, men jeg sleit masse med det. Jeg er ikke noen entertainer egentlig. Jeg er introvert og føler at jeg mister meg sjøl når jeg står på scenen, så jeg har nok ikke overbevist noe særlig der tidligere. Jeg kjenner nå at jeg er blitt et helt annet menneske.

Trekkes hun litt ned på bakken i Norge, kontra responsen hun opplever utenlands?

– I andre land, som for eksempel Mexico og Thailand, slår folk seg løs og bare lever i musikken, mens her i Norge digger vi ting uten å gi uttrykk for det på samme måte. Nordmenn gir ingen bekreftelse, så min selvtillit på scenen har kommet av å spille i utlandet. Jeg husker første gang jeg spilte i USA og folk kunne sangene mine ut og inn, da innså jeg at dette er gøy. Det er jo sånn det skal være. Jeg fant et bra uttrykk for sånn som det er i Norge her om dagen – drikke og klikke. Først da har vi det gøy på konsert, sier hun og ler.

Sway away

Anna Lotterud ble til Anna Of The North i 2014. 

Da studerte hun grafisk design i Melbourne, og møtte newzealandske Brady Danniel-Smith som produserte hennes første single “Sway”. Brady “fant opp” artisten Anna of the North, og “Sway” ble en umiddelbar hit som gikk viralt. 

Over natten gikk Anna fra å være totalt anonym til å begynne på veien som ledet til at hun ble verdenskjent. Sammen med Brady bygget hun figuren og det musikalske prosjektet som kulminerte i debutalbumet Lovers i 2017, men forholdet surnet.

– Jeg tok imot altfor mye drit, det var mye som skjedde der jeg ikke vil snakke om. Det gikk så langt at jeg var villig til å gi opp hele karrieren. Det handler jo ikke bare om musikk, det her. Er noe feil må man si fra, og da skjønner man også at det ikke er alle man skal eller bør jobbe sammen med. Den tiden vi hadde var til dels kjempefin, med masse gode perioder, men det råtna. Jeg har lært utrolig mye av det, men ble også sittende igjen med masse sceneskrekk på grunn av Brady. Det hjelper ikke å ha en person som ikke støtter deg i stunder hvor du er kjempenervøs før du skal på scenen, og heller forteller deg at du ikke er noe flink. Nå blomstrer jeg, men jeg tror det er en grunn til at det har tatt så lang tid.

“Tyler needs your help”

Men hvordan oppsto egentlig samarbeidet med superstjernen Tyler, The Creator?

– Det skjedde superorganisk, forteller Anna. 

– Han likte “Sway” og tok kontakt med meg. Vi chatta litt, så møtte jeg ham og crewet hans på Øya, de sneik meg inn backstage så jeg hang litt med dem der. 

Det gikk et år. Så fikk hun en e-post. I tittelfeltet stod det “Tyler needs your help”.

– De trengte litt vokal, og jeg tror aldri jeg har løpt så fort til studio noen gang. Jeg sang inn det jeg skulle, men fikk avslag. 

Tyler hadde ombestemt seg og ville bruke et barnekor i stedet. 

– Men så fikk jeg en ny mail om at han trengte hjelp til en annen sang. Jeg løp like fort i studio og sendte det av gårde. Jeg visste ikke hva som ville skje, men så brukte han meg på to låter, sier en åpenbart takknemlig Anna. 

At det ble en døråpner for henne er det liten tvil om.

Sammen med artister som Girl in red, Aurora og Sigrid er hun blant dem som har vist at det er fullt mulig å komme fra lille Norge og slå igjennom internasjonalt. 

Som Aurora er også Anna oppdaget av Disney-konsernet, og hun hadde i høst to sanger med i filmen Rosaline, versjoner av Robyns “Dancing On My Own” og Enrique Inglesias’ “Escape”. Hun har dessuten en liten rolle i filmen.

– Jeg var på sett i Italia én dag, og hvis du klarer å spotte meg, skal du få premie, ha-ha.

I Apple-reklame

To av sangene hennes, “Lovers” og “Dream Girl”, tittelkuttet fra hennes andre album, har også vært brukt med stort hell i Netflix-filmene To All The Boys I’ve Loved Before og oppfølgeren To All The Boys: Always And Forever, og i 2020 brukte også Apple sistnevnte i en storslått reklamefilm for sin nyeste iPad-modell.

Slikt legges merke til, men det var likevel først vinteren 2022 at hun virkelig fikk et navn her i Norge gjennom “Hver gang vi møtes”, ikke minst takket være versjonen hennes av Tix’ “Shotgun”, som ble en stor hit. Det hjalp godt på selvtilliten.

– Det var kjempeskummelt. Jeg var helt ute av det, men det var skikkelig lærerikt. Jeg veit ikke hva som skjedde med meg, men kroppen min reagerte veldig på alt presset, og jeg tror jeg gråt hver dag der. Det var et enormt press å synge foran de folka som jeg har sånn enorm respekt for, jeg var helt på tuppa. Da jeg så programmet i ettertid, har jeg lurt mye på hvorfor jeg var så nervøs, det gikk jo skikkelig bra og er kanskje noe av det i livet jeg har lært mest av. 

– Jeg tror mye av sceneskrekken slapp fordi jeg var i stand til å gjøre det, også uten mitt vanlige støtteapparat. Å få utfolde seg på den måten har hjulpet meg veldig. Når jeg først mestret det, hva er det da jeg ikke klarer?

Nytt album

Ferske Crazy Life er et konseptalbum som tematisk befinner seg i skjæringen mellom filmene Groundhog Day og The Truman Show. 

Det handler om husmoren Anna of the North som er fanget i en tidsloop i et typisk forstadsmiljø der Annas hensikt er å vise så mange sider av seg selv som mulig, inkludert “grining, spying og fyll”, som hun uttrykker det.

– Mennesker som er deprimerte eller lider av kjærlighetssorg kan havne i en sånn tidsloop, og da går ikke tiden videre, som i Groundhog Day. Når hun finner ut at hun er i en tidsloop, får hun angst, men tar kontroll over situasjonen. 

– Hva gjør hun da? Hun lager et album. Da er det nesten som i “Stranger Things”, at hun bruker musikken til å komme seg ut som i scenen der de spiller “Running Up That Hill”. Anna of the North er stuck, men det som hjelper henne ut er musikken.

Hvordan står dette konseptet i relasjon til hennes eget liv?

– Jeg har basert platen på at alt er sant, med mindre det ikke er det, ler Lotterud. 

– Jeg har funnet mer ro

– Med alderen har jeg skjønt at det er mange skuffelser i livet, at det går opp og ned. I stedet for å lete etter meningen med livet skal man kanskje bare akseptere at det er som det er. Jeg har det jo bra, men kunne jeg hatt det bedre? Verre? Det er en superklisjé, men etter at jeg fikk meg hund har jeg satt mye større pris på å gå tur, dra på kafé og gjøre sånne ting jeg ikke har vært så glad i før. Tidligere var jeg mer på jakt etter spenning, nye mennesker og sånn, men jeg har funnet mer ro, og i den roen har jeg funnet en slags aksept. 

– Mitt problem har kanskje vært at jeg ikke har klart å slå meg til ro med det jeg har. Det er også en klisjé, men jeg har endelig skjønt at det er selve reisen som er målet. Jeg har kanskje trodd at ting skulle bli bedre eller endre seg fordi jeg blir eldre, men det er jo stikk motsatt. Da innser du at det ikke skal være bra hele tiden, at du må ha motgang også.

Det får hun iblant kjenne på når hun gir ut ny musikk. Selv om publikum tar musikken hennes svært godt imot, er ikke alle kritikere like begeistret. Debutalbumet Lovers fikk eksempelvis en toer på terningen i en stor norsk avis med følgende konklusjon fra anmelderen: “Det vil ikke overraske meg om hun blir en megastjerne en gang i fremtiden. Men med dette albumet? Neppe.”

Det er saktens mulig å diskutere definisjonen av ordet megastjerne, men at Anna of the North opplevde stor suksess med platen er hevet over enhver tvil. Hun ser stadig ut til å splitte kritikerne, og Crazy Life er mottatt med både skamros og likegyldighet. Synes hun det er sårt å få anmeldelser som beskylder henne for å være for trygg eller at hun ikke gjør nok for å utvikle sitt åpenbare talent?

– Jeg synes jo det er kjipt med dårlige anmeldelser. De fleste har vært veldig gode, men det er kanskje de dårlige som får mest oppmerksomhet. Det er vanskelig med musikk. Jeg føler på mange måter at jeg har gått ut av komfortsonen min denne gangen og skrevet tekster som er mye mer personlige enn før. Ikke bare om kjærlighet, men også mye om mitt indre liv. Samtidig blir det jo vanskelig hvis anmelderen ikke liker min type musikk eller har en annen visjon for min karriere enn det jeg har. For mitt første album fikk jeg terningkast to kastet etter meg, og det ble nevnt at det var kjedelig og monotont. I dag har det streamet mange, mange millioner, så kanskje det er en bra ting, ha-ha.

Crazy life

Anna Lotterud har mange talenter, og studiene innen grafisk design har nok bidratt til en større forståelse av det visuelle uttrykket enn mange andre artister besitter. Særlig Crazy Life-prosjektet preges av en helhetlig tankegang der musikk, videoer, fotografier og design spiller på lag.

– Dette er første gang jeg har dratt det så langt, men jeg elsker tankegangen om at ting skal henge sammen. Jeg er også en artist som vil ha kontroll på det meste og skjønner at det kan være utfordrende å jobbe med meg, for jeg vil ha noe å si på alt. Dessuten involverer jeg meg i det økonomiske, så det er mye.

Hun har også vært delaktig i en kleskolleksjon sammen med den profilerte motedesigneren Mari Norden, som i dag er en del av kollektivet Fæbrik sammen med Jenny Skavlan, Ingrid Bergtun og Ingrid Vik Lysne. Det var i 2017, og tanken var at Anna skulle ha klærne med på turné og mikse og matche i en slags uendelig garderobe som gjorde at hun kunne ha et nytt antrekk på hver konsert.

– Jeg har alltid vært interessert i tekstiler og klær. Det var et veldig morsomt prosjekt Mari og jeg hadde. Vi fikk til og med kolleksjonen på trykk i Vogue, så det var stas. Det ble dessverre ikke noe mer enn det, men hvem vet? Kanskje det er designer jeg skal bli hvis musikkarrieren strander.

La penger i aksjer

Popstjernelivet er ikke nødvendigvis så lukrativt. Lotterud har høye utgifter, og har nettopp gått til innkjøp av ny leilighet i Oslo som er hakket større enn hun har vært vant til. Skal du også holde en karriere i gang med plateinnspillinger, turneer og alt det fører med seg, kan det være utfordrende å finansiere det hele, et tilsynelatende svimlende antall avspillinger på strømmetjenestene til tross.

– Jeg hadde en periode der det ble investert litt penger i noen aksjer som jeg kanskje ikke skulle investert penger i, medgir hun. 

– Det samme med krypto, men det orker jeg ikke snakke om. Det jeg er mest fornøyd med er aksjene mine i Aker. De skal jeg aldri selge.

Nå står julen for døren, og Anna skal hjem.

– Jeg feirer nok den klassiske julen med familien rundt meg, ja, jeg er veldig heldig. Men man kan vel trygt si julen er blitt for kommersialisert, den er jo overalt allerede i november. Det er litt vanskeligere å få julestemning nå enn før, men jeg prøver, på den gode gammeldagse måten. For meg handler det om lukter, lyder og smaker. Det er heller ingen nye julesanger som får lov til å entre min juleliste. Jeg er nok en nostalgiker, sier Anna of the North.