Selve utstillingen har de jobbet med et års tid. Bygget The Twist er tegnet av danske Bjarke Ingels Group. Og det å installere kunst i rom som er så arkitektonisk komplisert er ikke bare-bare. Kritikerne Kapital er sammen med, nikker bifallende til hvordan kurator Kate Smith på museet og Cragg har løst oppgaven.
Etter hvert som livet mitt har blitt mer komplisert, har arbeidene mine også blitt det. Tony Cragg, kunstner
Mot Ranselven: Til venstre "We", 2015, bronse. 190 x 90x 90 cm. Til høyre "Eroded Landscape", 1999, glass. 234 x 120 x 125 cm. Begge gjengitt med tillatelse av kunstneren. Foto: Michael Richter
– Mer kompliserte
Flere av skulpturene er hugget i marmor eller tre.
– Etter hvert som livet mitt har blitt mer komplisert, har arbeidene mine også blitt det. Skulptur er i sin mest generelle forstand hvordan materiale og form påvirker oss, sier han.
Marianne Holtermann er Craggs agent i Norge og også til stede denne dagen. Hun driver galleriet Holtermann Fine Art i London som ligger i gallerigaten Cork Street ikke langt unna eksklusive Mayfair. På tampen av fjoråret arrangerte hun en utstilling med Craggs plastarbeider på vegg fra 80-tallet.
– Hvis man spør Tony om en skulptur og hva den er, ender svaret ofte i space, sier hun og tilføyer:
– Det er fascinerende å være i middager med Tony og Christen, enere på hvert sitt felt.
Hvis man spør Tony om en skulptur og hva den er, ender svaret ofte i space. Marianne Holtermann, gallerist
I stiftelsen: Til venstre "Paradosso (Contradiction)", 2014, marmor. 250 x 109 x 115 cm. Gjengitt med tillatelse av Christen Sveaas' Kunststiftelse. Til høyre "Pair", 2015, tre. 410 x 120 x 100, 32 0 x 120 x 92 cm. Gjengitt med tillatelse av kunstneren. Foto: Michael Richter
Første verk i 2001
Kunstneren peker på en av skulpturene og sier at han var en idiot som solgte den.
– Har du beholdt mye?
– Ja, endel. Jeg har en skulpturpark i Tyskland også. Det fine med Kistefos er at verkene har så mye luft, mener Cragg.
Fra før står fire skulpturer i parken. “Articulated Column”, avduket i 2001, “I'm Alive” og “Bent of Mind” fra i 2005, mens “Castor & Pollux” fikk sitt hjem på Jevnaker i 2017.
Reaksjon på minimalisme
Cragg tilhører den såkalte generasjon New British Sculpture, som var en reaksjon på minimalisme og konseptualisme. Kunstnerne var opptatt av en mer tradisjonell tilnærming til materialer og teknikker.
Opprinnelig jobbet Cragg som laboratorietekniker. Det var i laboratoriet han begynte å tegne. Kort tid etter begynte han på Gloucestershire College of Art i Cheltenham. Cragg har også utdannelse fra Wimbledon School of Art og Royal College of Art i London.
– Da jeg studerte, var det minimalismen som rådet som stilretning, forteller kunstneren.
Avduket i 2005: “Bent of Mind”, laget samme år. Foto: Einar Aslaksen
– Jeg ville bare tegne, og syntes skulpturer var noe av det mest dustete man kunne drive med, forteller han.
Selv professor
Cragg har vært professor ved Ecole Nationale Superieure des Beaux Arts i Paris, Frankrike (1999–2009) og professor ved Kunstakademie, Düsseldorf, Tyskland (2009–i dag).
I boken som er utgitt til utstillingen, skriver kurator Kate Smith at Craggs praksis bygger på en rekke radikale utviklinger innen skulptur og filosofi. Hun fremhever inspirasjon fra kunstnere som Marcel Duchamp og hans readymades (les bl.a. det legendariske pissoaret), hemningsløse følelser i Auguste Rodins verk og Constantin Brâncușis dristige overgang fra klassisk til abstrakt skulptur.
Kapital har tidligere omtalt Sveaas’ kule på salget av et verk av nettopp rumenske Brâncuși. Det var i 2012 vi skrev at samleren og liebhaberen trolig kunne innkassere en gevinst på hele 50 millioner kroner på skulpturen “Prométhée”.
Sponset av Jaguar
Det blir mer og vanlig – også i Norge – at museer og enkeltutstillinger får inn sponsorer. Bilmerket Jaguar støtter Cragg-utstillingen.
Mens de fleste museer slet under pandemien, hadde Kistefos rekordtall de årene.
– Det føltes nesten litt fælt, sier Kate Smith, som er kurator på museet.
Til sammen endte besøkstallene for sesongen 2020 på 168.950 gjester, ifølge årsrapporten for 2020. Dette var 3,5 ganger så mange som i 2019. I 2021 endte tallet på 111.898.
Sommerhus i Sverige
Under lunsjen sitter Kapital sammen med kunstneren og hans andre kone, Tatjana Valsang, i Paviljongen. Hun er billedkunstner.
– Vi drar allerede i morgen kveld etter åpningen, forteller Cragg.
Paret har et sted på Vestkysten i Sverige hvor de tilbringer så mye tid de kan. De har også lært seg litt svensk.
Instagram-vennlig: “Castor & Pollux” fikk sitt hjem på Jevnaker i 2017. Foto: Einar Aslaksen
– Jeg elsker sild, sier kunstneren.
– Stedet vårt ligger ikke langt unna en sildefabrikk. En gang ringte en bekjent og sa han kom med helikopter til stedet mitt. Jeg sa, nei, nei, dette er et nedpå sted. Du kan ikke lande hos oss. Hva vil naboene tenke da? Jeg hadde heller ikke så veldig lyst på besøk. Vi ble enige om at han kunne lande ved sildefabrikken. Der stinket det selvfølgelig. Han ble ikke lenge, sier Cragg.
Cragg vil ha kaffe. Følget går videre.
Hente fra stiftelsen CS'K
I det som heter Nybruket Galleri, som er et annet bygg inne i skulpturparken på Kistefos, vises to utstillinger. Den som ligger i første etasje er kalt “Copy Paste” og utforsker integrering av tekst i samtidskunst. Etter at Sveaas gav bort halvparten av kunsten sin og la den i Christen Sveaas’ Kunststiftelse i 2020, er tanken å vise enda mer fra den samlingen på museet.
Verkene på utstillingen er hentet derfra og inneholder ikoniske navn som Andy Warhol, Martin Kippenberger og Robert Rauschenberg. Innimellom henger også bilder som er hentet fra det Sveaas har beholdt privat. Et eksempel er et arbeid av Rodney Graham, “Sunday Sun” fra 2012. Et annet er et verk av Ida Ekblad, som også har laget en stor skulptur til parken.
Favoritt: Kunstneren Ida Ekblad er en av Sveaas’ favoritter. Her to verk fra utstillingen “Copy Paste”. Foto: Vegard Kleven
Det er alltid et problem å lande på hvor mange bilder vi skal ha med på en utstilling. Christen er maksimalist, og jeg er minimalist. Kate Smith, kurator
– Det er alltid et problem å lande på hvor mange bilder vi skal ha med på en utstilling. Christen er maksimalist, og jeg er minimalist, forteller kurator Smith.
Galleri Ks rolle
Et stort bilde signert norske Eirik Senje er også hentet fra det Sveaas eier privat. Senje er tilknyttet Galleri K. Det var galleristen Ben Frija som i sin tid fikk Sveaas til å kjøpe internasjonal kunst på 80-tallet. Sveaas syntes nemlig norsk samtidskunst var blitt for dyrt, og spurte Frija med hans internasjonale kontakter om det ikke fantes noe utenlandsk kunst til 500.000 kroner.
Det fantes selvfølgelig masse.
Frija foreslo britiske Howard Hodgkin (1932–2017), som siden har blitt en av mange favoritter. Dette ble starten på den internasjonale delen av Sveaas’ kunstsamling.
Plukket av studenter
I det nyoppussede loftet på Nybruket Galleri vises utstillingen “Tracing Absence”. Den består også av verk fra stiftelsen. Tema er fravær som en prosess. Det er ni tidligere studenter fra et masterprogram opprettet av Whitechapel Gallery i samarbeid med London South Bank University som har kuratert utstillingen.
Fravær: I utstillingen "Tracing Absence" er temaet fravær som en prosess. Skulpturen i midten er laget av Aase Texmon Rygh (1925–2019). Foto: Vegard Kleven
En del av samlingen i stiftelsen er tidligere vist i en utstillingsrekke på Whitechapel Gallery. Blant navnene som det vises verk av i Nybruket er Per Inge Bjørlo, Nan Goldin, Andreas Gursky, Mikkel McAlinden, Aase Texmon Rygh og Wolfgang Tillmans.
Neste kunstner ut
Sveaas har for vane å få avduket flere skulpturer gjennom sesongen. På det årlige krepselaget i august blir det et verk av Marianne Heske.
– Det ble på en måte annonsert i Kapital i fjor, sier Maria Sandvik, som er kommunikasjons- og markedssjef ved museet.
– Med ballongen?
– Ja.
Går for blått: Christen Sveaas utenfor The Twist på Kistefos sammen med kunstner Marianne Heske. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
For et år siden tok fotografen vår bilder av Sveaas. Da var Heske på besøk. De to danset og sang “Jeg vil ha en blå ballong”.
Det er fristende å skrive at milliardæren Sveaas nå får det, men verket er ikke en blå ballong, selv om tittelen er “Blue”. Heske har laget en kopi av et antikt, fransk dukkehode som hun kjøpte i Paris i 1971. Det har hun forstørret opp 700 ganger. Disse dukkene var ofte påmalt tårer. Skulpturen “Blue” vil også få tårer i form av rennende vann.
Den 17. august avdukes verket, som skal stå sørvest for The Twist.