– Vi konkurrerer om å ha de beste produktene og løsningene, men vi må være enige om felles mål om hvor vi skal som bransje. Når vi skal snakke om hva som er bærekraft i matbransjen, finner vi en felles definisjon og fokus på hva det er. Deretter kan vi ta det ut på forskjellige måter. Noen ganger må vi jobbe sammen om bransjestandarder, bransjeløsninger og bransjeretningslinjer også. Det har vi sett i mange sammenhenger som på saltpartnerskap, og folkehelse og mat, sier Kjuus.
Initiativtager: Daglig leder Linnea Gustafsson og bærekraft- og driftssjef Pernille Koppang (t.v.) på Asia Aker Brygge er blant initiativtagerne til det nye bærekraftnettverket Sustainable Food Norway. Foto: Berit Roald/NTB scanpix
Får støtte fra Bollestad
Nettverket vil fungere som en møteplass for oppstartsselskaper, etablerte selskaper, leverandører til bransjen og forskningsmiljøer. Den asiatiske restauranten Asia på Aker Brygge i Oslo er blant initiativtagerne.
– Medlemmene representerer ulike deler av verdikjeden, og fellesnevneren er at mat er en del av kjernevirksomheten. Mens deler av bransjen har opplevd økt etterspørsel den siste tiden, som følge av Covid-19, befinner andre seg midt i en krise. Likevel opplever vi at de er brennende opptatt av bærekraftige løsninger for fremtiden – og ønsker både å dele erfaringer og lære av andre, forteller Pernille Koppang, bærekraft- og driftssjef på restaurant Asia.
Jeg er sikker på at nettverk som dette både gir gode løsninger for samfunnet og viktige bidrag til vårt arbeid med FNs bærekraftmål som angår både helse, matproduksjon og klima. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad
Målet til Sustainable Food Norway er å øke kunnskapsnivået og kvaliteten på bærekraftarbeidet i mat- og serveringsbransjen i Norge, og legge til rette for bærekraftig matproduksjon og -forbruk.
Med dette ønsker bransjen å støtte opp om regjeringens ambisiøse mål om å kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent innen 2030, skissert i Klimakur 2030.
– Det er flott at ulike næringer med store og små aktører går inn i bærekraftnettverk for å dele erfaringer og kunnskap, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad om Sustainable Food Norway.
– Jeg er sikker på at nettverk som dette både gir gode løsninger for samfunnet og viktige bidrag til vårt arbeid med FNs bærekraftmål som angår helse, matproduksjon og klima. Nå arbeider vi blant annet med å forberede toppmøtet om matsystemer i 2021, og da er det viktig å ha med næringen på utviklingen.
Ønsker flere medlemmer: Andreas Friis i Sustainability Hub, som er blant aktørene som står i spissen for det nye bærekraftnettverket Sustainable Food Norway, oppfordrer flere bedrifter og organisasjoner til å melde seg opp i nettverket. Han lokker med lav omsetningsbasert medlemskontingent, og gratis medlemskap for blant andre forskningspartnere. Foto: Sustainability Hub
– Bærekraft har blitt “need to have”
Nettverkets langsiktige ambisjon er å gjøre bransjen globalt ledende på feltet, og utvikle løsninger som er skalerbare utenfor landets grenser. Et av skrittene på veien vil være å utvikle et veikart som blant annet berører temaene matsvinn, emballasje, bærekraftig forbruk, teknologi og innovasjon.
Mens bærekraftfokuset tidligere var ‘nice to have’, er det nå ‘need to have’. Ledergrupper som ennå ikke har tatt dette innover seg, kommer til å ligge etter og kanskje miste investorer og tilgang på kapital. Andreas Friis i Sustainability Hub
– Vi opplever at interessen for bærekraft har eksplodert de siste årene, og matbransjen har blitt mer bevisst sin egen rolle, sier Andreas Friis. – Bærekraft blir tatt mer på alvor i strategi og forretningsmodeller, og mens store aktører gjerne har kommet langt, er mange fortsatt på søken etter hvordan de kan utarbeide og implementere en strategi med konkrete, målbare tiltak. I Sustainable Food Norway tror vi samarbeid og partnerskap er nøkkelen til å løse store problemer, sier Andreas Friis, og forteller at bedrifters bærekraftfokus tilsynelatende er upåvirket av coronakrisen.
Vi opplever at interessen for bærekraft har eksplodert de siste årene. Bærekraft blir tatt mer på alvor i strategi og forretningsmodeller. Andreas Friis, Sustainability Hub
– Vi har opplevd svært stor interesse de siste månedene, og ordet har spredd seg i bransjen. Man jobber ofte mer langsiktig med bærekraft, og mens dette fokuset tidligere var “nice to have”, er det nå “need to have”. Ledergrupper som ennå ikke har tatt dette innover seg, kommer til å ligge etter og kanskje miste investorer og tilgang på kapital. Det viser mange undersøkelser globalt, sier Friis.
Første møte: Sustainable Food Norway hadde sitt første møte i mai 2019. Nå avholdes møtene på Zoom. Foto: Pernille Koppang
Kobler næringslivet med forskningsmiljøer
Initiativtager Pernille Koppang i restaurant Asia Aker Brygge håper Sustainable Food Norway kan bli noe tilsvarende Danish Food Cluster, som nylig ble slått sammen med tre andre matklynger i Danmark, og nå har over 400 medlemmer.
– De har holdt på noen år og fått til det vi håper å oppnå allerede. Det viser seg å helt klart være en modell som fungerer for å fremme samarbeid og innovasjon, sier Koppang.
Innovasjonssjef i Danish Food Cluster, Anders Iversen, synes det er svært verdifullt for hans klynge å få en norsk partner med “ny medlemsbase og ny innovasjonskraft”. Iversen leder flere forskningsprosjekter som han mener kan bli enda viktigere med norsk bidrag.
En av våre viktigste oppgaver som klynge er å koble næringslivet med forskningsmiljøer. Anders Iversen, innovasjonssjef i Danish Food Cluster
– En av våre viktigste oppgaver som klynge er å koble næringslivet med forskningsmiljøer. Næringslivet jobber ofte med svært korte frister, mens forskningsmiljøer er vant til å jobbe over lengre tid. Vi bistår med dette samarbeidet, sier Iversen.
Han mener også klyngen har vist seg å være matnyttig både for små og store aktører i næringslivet.
– Vi har mange oppstartsselskaper som medlemmer, og for de store selskapene er startups ekstremt viktige fordi de er veldig tett på markedet og ofte reagerer raskt på kundetrender. De store selskapene er interessert i å lære av dem, mens oppstartsselskapene elsker å være i samme rom som de store selskapene fordi de har penger og kjøpekraft, sier Iversen.
Ønsker statlig støtte
Nå ønsker S-Hub, Asia og de andre partnerne i S-Food å formalisere den norske klyngen, og jobber mot støtte fra staten.
– Vi sikter oss inn på å lage en klyngesøknad til Innovasjon Norge, og vi tror at S-Food er egnet til å få det, sier Andreas Friis.
Gjennom Norwegian Innovation Clusters, et nasjonalt program som skal bidra til verdiskapning for norsk næringsliv gjennom å utløse, forsterke og gjennomføre samarbeidsaktiviteter og prosjekter, stiller Innovasjon Norge opp med både finansiering, kompetanse og rådgivning til klyngene.
For at matbransjen i Norge fortsatt skal være i verdensklasse på mat og bærekraft, er det svært positivt at aktørene i bransjen går sammen om å bygge et nettverk gjennom Sustainable Food Norway for økt innovasjon, omstilling og bærekraftig vekst for bransjen. Jon Vidar Knold, klyngerådgiver i Innovasjon Norge
Målet er å øke innovasjonsevnen og verdiskapningen i bedriftene som deltager i klyngesamarbeidet, hvor klyngene har en sentral rolle som tilrettelegger for fornyelse og vekst i norsk næringsliv både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
– Innovasjon Norge vil være en pådriver for bærekraft og løse globale utfordringer med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. For at matbransjen i Norge fortsatt skal være i verdensklasse på mat og bærekraft, er det svært positivt at aktørene i bransjen går sammen om å bygge et nettverk gjennom Sustainable Food Norway for økt innovasjon, omstilling og bærekraftig vekst for bransjen, sier Jon Vidar Knold, klyngerådgiver i Innovasjon Norge.