Da de nye EU-reglene for betalingsformidling (PSD 2) ble innført i Norge i 2019, var forventningen at norske kunder skulle få et stort univers av innovative finansielle tjenester å boltre seg i. Men så kan knapt sies å ha skjedd – foreløpig har kun et knippe utfordrere kommet på banen.
Årsakene til dette er flere. Én er at bankene har vært trege med å tilrettelegge og åpne sine grensesnitt for aktører med ny finansteknologi, såkalt fintech. En annen har vært at norske myndigheter har lagt seg på en streng linje, noe som har medført høyere inngangsbarrierer her til lands enn andre steder i Europa.
Nå kan situasjonen være i ferd med å bedres, idet et nytt forslag fra Finanstilsynet er ute på høring. Her skisseres en endring i kravene til ansvarsforsikring, en av utfordringene finansielle gründerspirer i Norge har stått overfor.
Kapitalkrevende
Fintechselskapene som opererer under PSD 2 kan deles inn i to kategorier, betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger. I Finanstilsynets virksomhetsregister er åtte norske betalingsforetak oppført i den førstnevnte kategorien og ett i den sistnevnte.
Det er i utgangspunktet lave kapitalkrav som stilles til disse selskapene. For betalingsfullmektiger er startkapitalkravet på 50.000 euro, for opplysningsfullmektiger null. Dermed er det en viss fare for at selskapene ikke vil være i stand til å dekke eventuelle erstatningskrav overfor kunder og banker, knyttet til for eksempel misbruk av kontoinformasjon eller uautorisert tilgang.
For å bøte på dette kan selskapene tegne ansvarsforsikringer, men det har vist seg vanskelig å oppdrive slike i praksis. En av grunnene er at man i Norge har stilt krav om at forsikringene ikke kan ha egenandel, ettersom det har vært vurdert som usikkert om selskapene kan dekke denne, gitt de lave kapitalkravene. Men ingen forsikringsselskaper i det norske markedet har vært interessert i å tilby forsikringer uten egenandel.
Løsningen for fintechselskapene har dermed vært å stille bankgaranti eller lignende. Dette innebærer imidlertid at mye kapital låses opp, noe som kan være krevende for selskaper i oppstartsfasen.
Lavere inngangsbarrierer
Samtidig har flertallet av landene i EU og EØS tillatt forsikringer med egenandel. Nå kommer norske myndigheter etter, som følge av en presisering fra Den europeiske bankmyndigheten. I et ferskt høringsnotat foreslår Finanstilsynet at egenandeler bør tillates, så lenge enkelte krav til forsikringsvilkårene er oppfylt.
“Dette kan bidra til å redusere inngangsbarrieren for nye foretak og kostnadene ved å oppfylle kravet til ansvarsforsikring for de etablerte foretakene,” heter det i høringsnotatet.
Det samme mener Alf Gunnar Andersen, daglig leder i fintechselskapet Horde og styreleder i interesseorganisasjonen Fintech Norway.
– Det kan tenkes at det er foretak som har satt søknadene sine på vent fordi det har vært for krevende å låse mye kapital, eller at de ikke har vært klar over hvilke mulige løsninger som finnes, hva de har hatt å forholde seg til og hvor mye det vil koste. Jeg tror ikke dette vil gi noen flom av nye selskaper, men det kan gjøre at en av barrierene blir litt lettere å komme over, sier han til Kapital.
Jeg tror ikke dette vil gi noen flom av nye selskaper, men det kan gjøre at en av barrierene blir litt lettere å komme over.Daglig leder Alf Gunnar Andersen i Horde
X egenandeler
Finanstilsynet har valgt å ikke detaljregulere forsikringenes utforming, men vil veilede foretakene om dette gjennom rundskriv. Det skisseres krav til sikkerhet tilsvarende fem ganger egenandelen, men vil bli gjort en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Tilsynet mener i tillegg at det bør fastsettes krav til rapportering om hendelser som utløser bruk av ansvarsforsikringene, for å sikre at det til enhver tid er dekning.
– Vi var blant dem som foreslo en slik løsning overfor Finanstilsynet, og er veldig spente på hva de lander på. I prinsippet kan dette medføre at kapitalkravet til en betalingsfullmektig blir høyere enn 50.000 euro, ettersom selskapene må låse kapital for å dekke et ubestemt antall egenandeler. Det kan være krevende for et selskap i oppstartsfasen. Men vi er veldig glade for å ha kommet et steg videre i denne prosessen, sier Andersen.
Han er også positiv til at det skal gjøres en skjønnsmessig vurdering. Det medfører mer usikkerhet, men ifølge Andersen er det erfaringsmessig bedre enn at man forsøker å dra alle over én kam.
– Vi er et selskap som pr. i dag kun tillater enkelte typer transaksjoner, og kun i Norge. Men hadde vi tillatt andre typer transaksjoner, også internasjonalt, ville det selvsagt påvirket risikobildet for selskapet. Sånn sett må et visst skjønn brukes for å estimere kravet, sier han.
Catch 22
Horde har i dag låst i underkant av en million kroner på konto, men har garantier for omtrent tre ganger så mye gjennom avtale med en tredjepart. Andersen forteller at det ikke nødvendigvis var så enkelt å lande en slik løsning.
– Bare å finne ut av dette krevde mye tid og ressurser, og det var mye kommunikasjon frem og tilbake med forsikringsselskaper. Så jeg forstår godt at det ikke er flere PSD 2-aktører i Norge enn hva som er tilfellet, sier han.
Horde har hatt god dialog med endel utenlandske forsikringsselskaper, særlig basert i Storbritannia, der de har kommet et stykke lenger i PSD 2-arbeidet. Når rundskrivene kommer, vil de gjøre en avregning for å se på hva som er mest gunstig for dem. At det norske markedet er så lite, mener Andersen har ført til en såkalt Catch 22-situasjon her til lands.
– Det er laber interesse hos forsikringsselskapene for å sette opp sånne løsninger, fordi det er få potensielle kunder. Men når det ikke er noen som tilbyr slike løsninger, blir det heller ikke flere selskaper, fordi det er vanskelig å skaffe garantiene som kreves, sier han.
