Eieren av Firda Seafood Group, Ola Braanaas, er kjent som en skarp kritiker av alle former for regulering av bransjen, og han har sterke meninger om mangt og meget. Rett før nyttår ble det kjent at oppdretteren ville ta med seg familien og flytte til “skatteparadiset” Bø i Vesterålen. Foranledningen var et forslag fra regjeringen i statsbudsjettet for 2022 om å beregne verdien av oppdrettstillatelser til såkalt omsetningsverdi, i motsetning til slik det er i dag hvor de er bokført til historiske verdier. Dette vil innebære en eksplosiv økning i skattegrunnlaget for eiere av privateide oppdrettere. Slike som Ola Braanaas, som ifølge Kapital har en formue på 3,6 milliarder kroner. Når Kapital ringer for et intervju, har gründeren så vidt kommet på plass i nytt hjem.
– Firda-Konsernet sparer nesten 20 millioner kroner i formuesskatt, i tillegg til ti millioner i utbytteskatt, på at jeg har skiftet adresse. Det er faktisk over en halv million kroner i uken.
Firda-Konsernet sparer nesten 20 millioner kroner i formuesskatt, i tillegg til ti millioner i utbytteskatt, på at jeg har skiftet adresse.Ola Braanaas
– Mange vil mene at dette er småpenger for deg?
– Ja. Jeg har heller aldri hevdet at det er synd på meg. Det sagt var det ikke økonomisk motivert da jeg begynte med oppdrett. Det var det jeg kunne. Rett og slett. Jeg har en helt ordinær årslønn på 750.000 kroner. Disse skattepengene må derfor tas direkte fra driften av selskapet. Jeg skulle mye heller brukt summen på å investere i innovasjon og utvikling av selskapet, samt i arbeidsplasser og utvikling lokalt. Slik vi har gjort i alle år.
Oppskårne bildekk
Braanaas omtales gjerne som en intellektuell kapitalist. Slik har det ikke alltid vært. Som ung var oppdretteren medlem i Rød Ungdom, han solgte Klassekampen, demonstrerte for Palestina, Libanon og Eritrea og vrælte ut sin frustrasjon i punkbandet Klegg. Noe skolelys var han heller ikke, og i ungdomsskoleårene var oppskårne bildekk og eksploderte uthus blant påfunnene som kostet moren og faren mer enn søvnløse netter. Og det er dem han i dag gir mye av æren for at det tross alt har gått bra.
– Jeg hadde dysleksi og kom ikke inn på gymnaset, som det het den gangen. Det var et hardt slag for mine foreldre, som gjerne hadde sett at jeg tok en akademisk utdannelse. Heldigvis var de så fremsynte at de penset meg inn på Fiskarfagskulen.
Alt i alt ble det til slutt både aquakulturlinje og marinbiologi på distriktshøgskolen i Bodø, samt jordbruksskole på Mo og pedagogikk ved Oppland Distriktshøyskole på Lillehammer.
– Det var nok riktig retning for meg. Jeg har alltid vært glad i vann, fisk og dyr. Som liten fanget jeg bekkeaure som jeg oppbevarte i hjemmelagde akvarier, og jeg hadde masse fugler og egg og greier på rommet. Jeg bygde til og med rede til dem.
Cash is king
Historien til Firda Seafood Group startet med en folkevognbuss, en campingvogn, noen spader og en betongblander.
– Det var det jeg hadde da jeg startet settefiskanlegg ved Norddalsfjorden, forteller Braanaas.
Willoch-regjeringen hadde akkurat liberalisert oppdrettsloven. Året var 1986.
– Flaskehalsen den gang var tilgang på settefisk for å få økt produksjon. Så vi gjorde som alle andre: fant en egnet lokasjon og begynte å bygge.
Foreldrene pantsatte huset sitt som sikkerhet for sønnens andel av egenkapitalen på 1,2 millioner kroner.
– Det var rimelig vågalt?
– Absolutt. I alle fall tatt i betraktning at jeg tross alt bare var 23 år, at det var en ny og usikker næring, at renten var på 21 prosent og at alle pengene måtte lånes i banken.
I begynnelsen hadde Braanaas med noen kompiser på laget. Planen var å arbeide halve året og reise til Karibien resten av tiden. Slik ble det ikke. Etter hvert trakk de seg nemlig en etter en.
– Det var mye jobb, og jeg lærte fort at nøkternhet er ekstremt viktig. “Cash is King” har alltid vært et sentralt prinsipp i Firda. Det samme med trygghet og handlefrihet. Vi legger av penger i gode tider og “køler på” i motgang.
Jeg lærte fort at nøkternhet er ekstremt viktig. ‘Cash is King’ har alltid vært et sentralt prinsipp i Firda.Ola Braanaas
En bærebjelke
Da Aker RGI-eide Norway Seafoods – som han etter hvert hadde inngått et samarbeid med – på slutten av 1990-tallet ville kjøpe seg inn, sa Braanaas nei. I stedet kjøpte han ut alle medaksjonærene. Resten er en lang historie, som ifølge Braanaas inneholder stadige reguleringer og dereguleringer, forkvoter, nye konsesjonssystemer og trafikklysordning, men også masse pågangsmot og arbeidsglede. I dag er Firda Seafood Group et av de større oppdretts- og fiskeriselskapene i Norge. Konsernet har 180 ansatte, og driver virksomhet i syv kommuner fra Bergen i sør til Bremanger i nord. Hovedkontoret ligger på Byrknesøy i Gulen kommune. I 2020 produserte selskapet fjordørret tilsvarende ca. 90 millioner middagsporsjoner.
– Det er klart jeg er stolt over det vi har fått til. Selskapet har alltid gått godt. Vi har bare ett år med røde tall siden oppstarten. Det er ingen selvfølge. Der er ikke mange igjen av de som startet opp samtidig med oss.
– Hadde du i den spede begynnelse sett for deg at det skulle bli så stort?
– Nei. Hverken når det gjelder Firda eller næringen som helhet. Hvis man tar seg en tur langs norskekysten, vil man fort oppdage at havbruksnæringen har blitt en bærebjelke i mange samfunn. Jeg tør hevde at det hadde vært skrint med bosetting og langt mellom lys i husene om det ikke hadde vært for denne suksesshistorien. Det er det viktig å ha med seg. Spesielt i et bærekraftperspektiv, om man ønsker seg et land med spredt bosetting langs kysten der mulighetene for vekst og verdiskapning finnes.
Sterke krefter
Når det gjelder bærekraft, ytrer ulike motstemmer seg stadig mot oppdrettsbransjen, blant annet i mediene. Braanaas mener kritikken rammer markedet i liten grad.
– Ja, det er sterke krefter mot havbruksnæring her hjemme, det er det liten tvil om. Dette gjelder imidlertid ikke bare vår næring. Nær sagt all industriell produksjon i Norge er satt under press, på den ene eller den andre måten. Det sagt merker vi lite eller ingenting til dette. Totalt sett har “støyen” her hjemme liten påvirkning på markedet ute i verden både når det gjelder etterspørsel og pris. Nasjonalt er det likevel utfordrende at populister, og mediene, i stor grad påvirker myndigheter og forvaltning til å få en negativ holdning til næringen. Det er en mangel på helhetlig tenkning som er skadelig for verdiskapningen velferds-Norge er avhengig av på sikt.
Oppdretteren mener likevel at konstruktiv kritikk har en positiv effekt.
– Ja, helt klart. At det finnes krefter som presser på for at vi som næring skal bli enda mer bærekraftig, bidrar til å utvikle og forbedre næringen. For egen del legger vi ned mye arbeid i å få på plass tunge bærekraftstandarder i produksjonen. Dette kommer delvis som et kundekrav, men også fordi disse standardene bidrar til å øke forståelsen av bærekraftelementet i egen organisasjon.
– Regjeringen skal utrede krav om nullutslipp av lakselus. Er det et realistisk mål i dine øyne?
– Jeg mener at det er riktig å sette seg høye mål, og det er viktig at oppdretterne fortsetter sitt arbeid med bekjempelsen av lakselus. Et nullutslippskrav er imidlertid relativt hypotetisk så fremt man ikke gjør næringen helt lukket. Og det tror jeg ligger svært langt frem i tid, samtidig som det vil utløse andre problemstillinger.
Et nullutslippskrav er imidlertid relativt hypotetisk så fremt man ikke gjør næringen helt lukket. Og det tror jeg ligger svært langt frem i tid.Ola Braanaas
– Vil et slikt krav kunne bety kroken på døren for endel mindre aktører?
– Ja. Et slikt krav vil jo komme på toppen av alt annet. Jeg vil tro at summen av dette kan gi den effekten at enkelte selskaper gir opp, og at det vil bidra til ytterligere omstrukturering i næringen.
Mye å gå på
Men tilbake til Braanaas, skatt og beskyldninger om å være en kynisk kapitalist. Selv er han sterkt uenig i kritikken som har haglet mot ham i kjølvannet av at nyheten om flytteplanene til Vesterålen sprakk i mediene.
– Dette er ikke den vanlige debatten om formuesskatt. Det vi nå snakker om er en lite gjennomtenkt skatteomlegging, som ikke bare forsterker problemene med formuesskatt på norsk eierskap, men som i praksis er en ny distriktsskatt som gjør aktivt eierskap i utkant-Norge til et stort problem, mener han.
Oppdretteren etterlyser en mer helhetlig skatte- og avgiftspolitikk.
– Et nytt skatteutvalg er satt ned. Nå må alt dette sees i en helhet for å sikre et forutsigbart skattesystem som ivaretar norsk distriktsnæringsliv og havbruksnæringens muligheter til å vokse bærekraftig.
Dette til tross er Braanaas optimistisk med tanke på fremtiden.
– Norsk laks og fjordørret vil stå seg svært godt i konkurransen med andre matvarer fremover. Det er jeg sikker på. Markedet viser stor betalingsvilje og fleksibilitet, og en må heller ikke glemme at laks- og ørretproduksjon på verdensbasis bare er peanøtter i forhold til storfe, svin og kylling. Vi har mye å gå på i “kampen om middagstallerkenen”. Oppdrettsfisk er både sunnere og vesentlig mer bærekraftig enn både storfe og svin. Såfremt ikke hele jordens befolkning blir veganere over natten, så går nok dette veldig bra.
