Nå er det drøye tre år siden Europas grønne giv ble lansert av EU-kommisjonen i desember 2019. Et vell av ulike regelendringer har allerede kommet, eller er nært forestående:
- Direktivet om selskapers bærekraftrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSRD) gjelder fra rapporteringsåret 2023, og krever konkret ESG-data som er standardiserte, verifiserte og maskinlesbare, slik at det blir enklere å hente ut og sammenligne data elektronisk.
- EUs klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet, EU-taksonomien, definerer hva en bærekraftig aktivitet er. For at et selskap skal kunne kalle en aktivitet miljømessig bærekraftig, må den bidra vesentlig til minst ett av seks definerte miljømål, ikke være til skade for noen av de andre, og oppfylle minimumsstandarder for sosialt ansvar.
- Loven om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finanssektoren (SFDR) pålegger finansaktører å informere om hvordan bærekraftrisiko blir hensyntatt i forvaltning og investeringsprosessen.
Ved første øyekast kan det se ut til at bærekraftbyråkratene i Brussel har fått for fritt spillerom: Det er mange regler, og mye ser overlappende ut. Hvem kommer egentlig til å forholde seg til all denne ESG-informasjonen fra selskaper og finansielle aktører? Sannsynligvis flere enn vi tror, for formålet er å gjøre det lettere å sammenligne varer, tjenester, selskaper og finansielle produkter – og å få satt en endelig punktum for grønnvasking. EU-reglene vil øke tilgjengelig informasjon for forbrukere, jobbsøkere, myndigheter og investorer – det vil være tydeligere hva som er mulig positive og negative bidrag fra ulike selskaper.
Fra promille til prosent
Hittil har det stort sett vært russ og alkoholikere som har vektlagt at visse produkter skal inneholde en så høy prosent som mulig. Med EUs grønne brøker, slik de er definert i EUs klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet, vil det bli attraktivt for alle å kunne vise en høyest mulig prosentandel inntekter, kostnader og investeringer som er bærekraftige.
Hittil har det stort sett vært russ og alkoholikere som har vektlagt at visse produkter skal inneholde en så høy prosent som mulig. Med EUs grønne brøker, slik de er definert i EUs klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet, vil det bli attraktivt for alle å kunne vise en høyest mulig prosentandel inntekter, kostnader og investeringer som er bærekraftige. Kristian R. Andersen og Maria Gjølberg i Position Green
Selskaper som har betydelige grønne brøker, vil med høy sannsynlighet få lavere kostnader og bedre resultater i fremtiden. Dette vil igjen påvirke verdsetting, aksjeutvikling og etterspørselen fra institusjonelle investorer som ønsker en bærekraftig portefølje.
Selv i Norge, hvor det ennå ikke er krav om at selskaper oppgir sine grønne brøker, viste vår 2022-utgave av ESG100-analysen at mange selskaper allerede har forsøkt å kartlegge sin grønne brøk. I vår virksomhet er pågangen stor av selskaper som ønsker å få inntekter, kostnader og investeringer klassifisert som grønne. Mange har store forhåpninger om å kunne presentere imponerende prosenttall, men de aller fleste ender foreløpig opp med ensifrete prosenttall når dommen felles.
Kutt eller tap
Utfordringen er at få selskaper i dag har drift eller en forretningsmodell som i bunn og grunn kan klassifiseres som bærekraftig. Det tar tid å finne ut hvordan karbonutslippene skal reduseres. EUs ambisjon er 55 prosent lavere karbonutslipp i 2030, sammenlignet med 1990, og da nytter det ikke å bytte ut noen varebiler til elbiler, eller å montere solceller på taket på noen få bygninger.
Imidlertid er én ting sikkert: 2030 er nært forestående, det er mindre enn syv år igjen. Et selskap som legger en strategi eller gjør investeringer i 2023, vil merke resultatene av disse beslutningene også i 2030. Det er summen av alle beslutningene som vil avgjøre om et selskap får en grønn brøk som er bedre enn gjennomsnittet. Og slik oppstår morgendagens vinnere (hint: Bakspeilet sier lite om veien videre) – gårsdagens vinnere har ingen fribillett til å bli markedsledere i 2030.
