Rike fotballonkler: Har spilt bort 3,5 milliarder

Båret frem av to norske braksuksesser i Premier League – Haaland og Ødegaard – har klubber i Eliteserien og Obos-ligaen greid å selge spillere for hele 450 millioner kroner i årets første overgangsvindu. Rosenborg, Molde, Bodø/Glimt, Stabæk og Viking er blant de som har fått solid påfyll på konto’n etter å ha solgt “råvarer” for adskillige millioner den siste tiden. Og fortsatt gjenstår et overgangsvindu i 2023.

Men likevel er flere klubber avhengige av gavmilde omgivelser og rike fotballonkler for å kunne sikte mot toppen, når Eliteserien sparkes i gang 2. påskedag. Og like viktig er kanskje vissheten – eller håpet – om at deres lokale riking blar opp og dekker regningen når det butter.

Og det skjer stadig. For fotball er en lumsk bransje sett med investorøyne, hvis man i det hele tatt kan snakke om “investering” i samme åndedrag som norsk fotball.

Det kan man kanskje ikke – i hvert fall ikke om man spør milliardær Kjetil Holta. Han har støttet nivå 3-klubben Notodden med til sammen 150 millioner kroner gjennom 16 år, inkludert 70 millioner til ny stadion.

– Nei, hvis motivasjonen min var å tjene penger, så burde noen ha undersøkt hodet mitt. Å støtte norsk fotball er overhodet ingen god investering, sier Holta til Kapital.

– Hva har du fått igjen for millionene til Notodden?

– Ja, det var det da. Jeg synes jo det er trist å se at klubben ikke har klart å bygge noe varig. Vi snakker jo om ganske mange millioner kroner. Det er nok ikke min beste investering. Legg til tapt inntekt, og det er til å gråte av. Til sammenligning gikk jeg også inn med midler da norsk friidrett lå nede med brukket rygg. Ambisjonen var å få med et par nordmenn i internasjonale finaler. Og se hvor vi er nå! Det er money well spent og ordentlig gøy, sier Holta.

Brenner for Sandefjord

Også milliardær og Jotun-eier Bjørn Ole Gleditsch har støttet sitt lokale lag, eliteserieklubben Sandefjord, med store beløp gjennom 25 år. Og det har heller ikke vært særlig god butikk.

– Å sponse Sandefjord er jo en ren utgiftspost for meg, men jeg føler at jeg, som har et stort økonomisk handlingsrom, skal bidra og ta samfunnsansvar. Da er dette et av flere prosjekter som investeringsselskapet mitt støtter.

– Hvorfor fotball?

– Først og fremst fordi jeg brenner for Sandefjord. Jeg er skikkelig Sandefjord-patriot. I tillegg er det jo slik at idrett generelt, og kanskje fotball spesielt, forener både generasjoner og ulike samfunnslag, sier Gleditsch og legger til:

– Fotball får dessuten mye oppmerksomhet i mediene. Slik sett er det bra for omdømmet til en kommune å ha en ordentlig fotballklubb. Herman Kristoffersen, tidligere ordfører i Tromsø, sa en gang at “en kommune uten et eliteserielag er ikke en kommune”. Det er noe sant i det.

Røkke ser fremover

Engasjement for en hel region skal være drivkraften til landets i særklasse største giver til fotballen, Kjell Inge Røkke. I september i fjor vurderte Kapitals hans reelle formue til 45,3 milliarder kroner, og senere samme høst gjorde 64-åringen sveitser av seg. Dermed får han et begrenset antall dager i Norge som må fordeles mellom hovedkontoret på Fornebu, familien i Asker og besøk på Aker Stadion.

– Engasjementet handler om mer enn fotball. Enda viktigere er idrettens og Aker Stadions betydning for inkludering av alle og tilhørighet til Molde-regionen, sa Røkke i en pressemelding i fjor da hans stiftelse, som kun har som formål å støtte Molde FK økonomisk, overtok Bjørn Rune Gjelstens eierandel på en tredel og ble eneeier i Molde Fotball AS. Sistnevnte selskap står for driften av Molde FK. Totalt gjennom 30 år har Røkke bidratt med 800 millioner kroner til klubben, inkludert 230 millioner kroner til ny arena i 1998 samt Prosjekt Tilhørighet hvor den utflyttede moldenseren gir 10–15 millioner kroner hvert år til lokale lag og organisasjoner som selger sesongkort til Moldes kamper på Røkke-løkka.

– Jeg ser fremover. Den sportslige satsningen er det andre enn meg som bestemmer, men mitt store håp er at Molde FK fortsetter å utvikle elite-, bredde- og kvinnefotball. Jeg gleder meg over at det spirer og gror i og rundt klubben med mange lag og stor aktivitet. Norgesmesterskapet og kongepokalen, etter å ha slått Bodø/Glimt i cupfinalen, inspirerer til videre satsning, uttalte Røkke som kunne glede seg over at klubben hans tok The Double i 2022 og således gjenerobret tronen i norsk fotball etter at Bodø/Glimt hadde blitt seriemestere to år på rad.

Gull med Europa-spill

I motsetning til Røkkes Molde har overraskelseslaget fra nord i stor grad spilt seg til økonomisk suksess. Glimt leverte nylig regnskaper for 2022 som slår alle rekorder og viser et resultat på 71 millioner kroner. Om man inkluderer selskapet NordlandsGlimt, som har økonomisk interesse i alle overgangssaker som er knyttet til klubbens A-lag, passerte klubben en omsetning på over 400 millioner, melder TV 2. Sluttspill i Conference League 2021/22, kvalifisering til Champions League og senere gruppespill i Europa League gav Kjetil Knutsens menn inntekter fra det europeiske fotballforbundet UEFA på nærmere 175 millioner kroner. Glimts reise minner således om den gylne tiden Rosenborg hadde med årviss deltagelse i Mesterligaen under trenerlegenden Nils Arne Eggen.

– Å ha suksess i UEFAs klubbturneringer er ekstremt viktig og veldig gunstig for alle klubber, også de norske. Deltagelse her er avgjørende for klubbene, både for å få vist frem og gjøre spillerne sine mer attraktive for salg og for å få sin del av potten fra UEFAs premiepenger, sier Rune Nordhaug, seksjonsleder klubbstøtte i Norges Fotballforbund. Dette utstillingsvinduet har blitt ekstra viktig, ettersom det norske herrelandslaget ikke har kvalifisert seg for internasjonale mesterskap på 23 år.

Basert på siste tilgjengelige tall fra 2021 har forbundet kjørt sitt finansielle oppfølgingssystem og konkludert med at driften i eliteserieklubbene stort sett er tilfredsstillende. Ved siste måling lå fire klubber som skal spille Eliteserie i år i rød sone (Brann, Odd, Strømsgodset og Tromsø) og må forbedre sin økonomi. Fire klubber i gul sone og driver ok, mens åtte klubber er i grønn sone.

Ifølge Nordhaug har ikke Norges Fotballforbund oversikt over hvor store økonomiske bidrag rike onkler står for.

– Å basere seg på støtte fra formuende personer innebærer vel en betydelig risiko?

– En fotballklubb er ekstremt vanskelig å drifte. Det er risiko knyttet til alle aspekter, fordi det er så mange usikre faktorer som kan variere i løpet av et år. Man må prestere sportslig – det er alltid noen som skal rykke ned – og man må unngå å få skader på sentrale spillere. I tillegg kan man miste støtte fra eksterne økonomiske bidragsytere, det er også en risiko, vedgår Nordhaug og legger til:

– Enhver som baserer driften på ustabile inntekter, enten det er en såkalt rik onkel, spesielt lønnsom spillerlogistikk eller gode sportslige resultater, vil kunne oppleve fall i inntektene. Og hvis man ikke har mulighet til å justere utgiftene, så vil det uten tvil bli vanskelig å komme igjennom en slik periode.

Til bunns med Brynestad

Skrekkeksempelet er Lyn FK som gikk konkurs i 2010 og raste fra 1. til 4. divisjon, fordi vestkantklubben ikke greide å erstatte pengene som forsvant da klubbeier Alte Brynestad fikk økonomiske problemer og trakk seg ut i 2008. Kalddusj ble det også for Brann og Tromsø da rause Trond Mohn kuttet millionstøtten til toppklubbene for å prioritere breddeidrett. At mange klubber i noen grad baserer seg på milde gaver, undrer Bernt Arne Bertheussen, professor i strategi og økonomi ved UiT, Norges arktiske universitet.

– Ved at rike mennesker subsidierer klubbene sine løftes et viktig spørsmål frem: Kan vi bygge solide bedrifter gjennom subsidier? Dette forsøkte man i østblokklandene, spesielt i Russland, men også i nabolandene, fra 1920 til 1990. Så vi har 70 års erfaring med å vite at dette funker jævla dårlig.

– Gaver bidrar til å bygge usunne organisasjoner?

– Ja, og det er fascinerende at næringslivsfolk generelt, og de aller fleste av oss her i Vesten, jo hyller markedet som instrument. Det har vist seg å være mye mer effektivt enn en kommando-økonomi, sånn som den var i kommunistlandene. Og en viktig grunn er at bedriftene selv må ta ansvar for sin egen økonomiske bærekraft. Hvis ikke, blir det konkurs. Og ingenting gir bedre kostnadsdisiplin enn trussel om konkurs. Tar du så bort den trusselen, kortslutter man det viktigste disiplinerende virkemidlet i en markedsøkonomi. Og det burde disse næringslivsmenneskene tenke litt mer over. For i sitt normale virke er de veldig opptatt av effektivitet i markedsøkonomien, sier professoren.

Også eiendomsmilliardær Ole Rugland, som har gitt mange millioner til Viking, erkjenner at dette neppe er en bærekraftig måte å drive klubb på.

– Sunt er det ikke, men det har vært uunngåelig. Norske klubber har vært nødt til å få kapital utenfra. Det positive er jo at økonomien i norsk fotball er bedre nå enn på lenge, sier Rugland som ikke angrer på ei krone han har gitt.

– Jeg har hatt råd til det. Dessuten spilte jeg jo selv på Viking som ung. Som patriot er det hyggelig å være med og støtte opp om laget.

Økonomiene øker

Ifølge Norsk Toppfotball (NTF), interesseorganisasjonen for fotballklubbene som spiller i Eliteserien og Obos-ligaen, har klubbøkonomiene blitt bredere og sunnere enn før og baserer seg mer på spillersalg, økte inntekter fra TV-rettigheter samt “samfunnsjobben” toppklubbene har påtatt seg for eksempel i form av gatelag for utsatte grupper. Dermed har bidragene fra formuende personer blitt mindre avgjørende enn før.

– Rike onkler er, og har vært, viktige for norsk fotball – men litt mindre nå enn tidligere. De har vært med og bygget stein på stein i de klubbene de har engasjert seg i. De har også, i noen tilfeller, utført redningsaksjoner, slik at vi ikke har fått flere Lyn-saker i norsk fotball, sier Leif Øverland, adm. dir. NTF.

Ifølge Norges Fotballforbund omsatte eliteserieklubbene for 1,67 milliarder kroner i 2021, og totalen endte med overskudd. Øverland mener man kan plusse på flere hundre millioner for å nærme seg omsetningen for 2023 .

– Vi betaler ut 577 millioner kroner til klubbene i 2023, mot 313 millioner i 2022. Storparten kommer fra TV2-avtalen, en mindre del er fra sponsoravtalene. I tillegg kommer spillersalg som hittil i år beløper seg til 450 millioner, og kanskje vi når opp til 700 millioner med det kommende overgangsvinduet, sier NTF-toppen.

– I snitt falt antall tilskuere på eliteseriekamper til 5.700 i fjor. Vil dette falle ytterligere når folk har fått kostnadssjokk og høyere renter?

– Vi tror ikke det. Sesongkortsalget er svært godt. Vi har en sportslig utvikling som vekker internasjonal oppmerksomhet. Klubbene jobber bedre enn noen gang for å engasjere sitt geografiske område. Bredde og topp jobber svært godt sammen. I sum gjør dette oss optimistiske.

Keeper’n arvet milliarder

Mange av milliardærene vi omtaler i denne artikkelen har et brennende hjerte for nærmiljøet og den lokale fotballklubben, men de færreste har selv spilt på et relativt høyt nivå for klubben i deres hjerte. Et unntak er Knut Nikolai T. Ugland, som selv var keeper på A-laget til Jerv da han som 24-åring arvet milliardverdier etter sin bestefar, Grimstad-rederen Johan Jørgen Ugland. For snaut to år siden fylte han 35 år og var gammel nok til selv å få råderett over verdiene.

– Det er veldig tette bånd mellom Jerv og Ugland-familien. Klubben er veldig viktig for oss, og vi er viktige for klubben. Mange familiemedlemmer har spilt eller vært aktive i klubben på flere måter. Vi har bidratt med midler og arbeidskraft for å få bygd baner og stadion og Jerv-spillere har også gjennom historien blitt ansatt i noen av våre selskaper, sier Knut Nikolai T. Ugland, som opplyser at familien har støttet klubben økonomisk i alle år. Med nysatsningen i 2008 økte støtten markant og gradvis frem til i dag. I tillegg har Ugland holdt liv i dameklubben Amazon Grimstad i alle år, og prøver nå å hjelpe 2. divisjonsklubben med opprykk.

– Hva opplever du at dere får igjen?

– Først og fremst masse idrettsglede. Helt fra A-laget i toppfotballen til de minste. Tar man seg en tur til ulike fotballbaner og ser masse barn som koser seg og løper rundt, så skjønner man hvor viktig idrett er. I tillegg har Jerv et gatelag som er helt fantastisk, et flott tilbud for de som sliter aller mest, svarer den unge rederen, som mener klubben er en viktig institusjon i Grimstad som skaper samhold og patriotisme.

Når Jerv, som rykket ned fra Eliteserien i fjor, spiller sine hjemmekamper på J.J. Ugland Stadion, er Ugland-toppen fast inventar på tribunen. Han prøver også å få med seg et par bortekamper. Økonomisk sett opplevde tørrlastrederiet et stort oppsving i fjor etter flere magre år, hvilket innebærer at Jerv kan stole på at deres store sponsor vil sørge for økonomisk trygghet og stabile rammer også fremover.

– Å basere driften på gaver – er det en sunn måte å drive klubber på?

– Det finnes ikke alternativer for små klubber. Det er kun de store, som har mye inntekter fra kampdag og spill i Europa, som er mindre avhengige av “rike onkler”. Resten må få støtte fra næringslivet og støttespillere, sier Ugland og legger til:

– I Jerv har vi et flott sponsorlag der de fleste er opptatt av å gjøre business med hverandre og som da gjør at klubben er en fasilitator for nye relasjoner og kunder.

Og tolker man Ugland rett, tyder mye på at oppholdet i Obos-ligaen blir kortest mulig.

Kjell Inge Røkke

Klubb: Molde 
Formue: 45,3 mrd. 
Spons: 800 mill.
Kjell Inge Røkke er den som uten sammenligning har investert mest i norsk fotball, og da har vi holdt pengesluket i London-klubben Wimbledon helt utenfor.
I år er det 30 år siden parhestene Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten bokstavelig talt kom inn på banen i Molde. Underveis har de blant annet tatt regningen på 230 millioner kroner da det ble bygd nytt stadion i 1998, og til sammen har de to nå bidratt med over 1,1 milliarder kroner til favorittklubben i Romsdal og gjort den til en ledende klubb i Norge.
Røkke sitter langt tettere på verdiene i Molde enn for eksempel Tor Olav Trøim gjør i Vålerenga. Moldes hjemmebane Aker Stadion eies av Stadion Eiendom, som igjen er eid av Stiftelsen Molde Fotball. Røkke kontrollerer denne stiftelsen, som fra juni i fjor ble 100 prosent eier av Molde Fotball, det samarbeidende selskapet som står for driften av Molde FK. Dette skjedde ved at stiftelsen i fjor løste ut Bjørn Rune Gjelstens tredel og ble eneeier.
Røkke har gjennom Stiftelsen Molde Fotball laget et lukket økonomisk kretsløp rundt en gjeldfri klubb og en gjeldfri stadion. Som eier tilfører stiftelsen og Røkke penger til klubben og regionen, og ingenting går ut, heller ikke eventuelle inntekter ved spillersalg.
Aker er fortsatt med som bidragsyter i form av at de hvert år betaler for navnet Aker Stadion samt støtter Aker Akademiet, et fotballakademi for unge spillere i regionen, og Akerhallen, som har en fotballfritidsordning for barn.

Bjørn Rune Gjelsten

Klubb: Molde 
Formue: 19,5 mrd. 
Spons: 300 mill.
Da Bjørn Rune Gjelsten i fjor sommer takket for seg i Molde, hadde han stått last og brast med kompisen Kjell Inge Røkke om å sponse favorittklubben i tre tiår. Det har kostet ham både tid og adskillig med penger. Til sammen har Gjelsten brukt om lag 300 millioner kroner på klubben i Møre og Romsdal, som selvfølgelig ikke ville vært i nærheten av resultatene og posisjonen den har i dag uten at de to kompanjongene hadde trådt til med sjekkhefte og visjoner. Da Gjelsten i fjor sommer gav seg som eier i Molde Fotball, fikk han en stor – og velfortjent – takk av daglig leder i klubben, Ole Erik Stavrum, som ikke var i tvil om at Gjelsten fortsatt heier på dem.

Trond Mohn

Klubb: Brann og Tromsø 
Formue: 8,7 mrd. 
Spons: 280 mill.
Bergens rause velgjører har ligget på givertoppen i Norge i mange år og slutter aldri å øse av milliardformuen. Hans bidrag til ulike formål – gjennom 30 år – har nå passert fem milliarder kroner. Forskning, medisinsk utstyr, idrett og tiltak i lokalmiljøet samt Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS har vært blant hans prioriterte mottagere. Også toppfotballen har nytt godt av Mohns milde gaver. Tromsø har mottatt cirka 130 millioner i forskjellige bidrag siden 2006. Mens klubben i hans hjemby, Sportsklubben Brann, har fått minst 150 millioner kroner. Men i fjor sommer gikk Mohn ut i lokalavisen og sa at han var ferdig med å støtte klubbens herrelag, dog ikke damelaget, og at han heretter ville prioritere breddeidretten.

Olav Nils Sunde

Klubb: Aalesund FK
Formue: 7,1 mrd.
Spons: 250 mill.
Color Line-gründer Olav Nils Sunde har gjennom årene spyttet inn om lag 250 millioner kroner i favorittklubben Ålesund. I tillegg til spillerkjøp og sponsormidler over flere år medvirket rederen i 2005 også til byggingen av byens storstue. Color Line, med Sunde i spissen, betalte nærmere halvparten av den totale kostnaden på 200 millioner kroner. I tillegg la milliardæren ti millioner kroner på bordet for rettighetene til stadionnavnet. Arenaen til tangotrøyene heter, ikke overraskende, Color Line Stadion, og Color Group eier 40 prosent av Ålesund Stadion KS. Sunde har fortsatt som trofast støttespiller i årene etter dette også. I 2017 inngikk rederen og klubben en avtale som i korte trekk gikk ut på at Sunde doblet inntektene fra nye sponsoravtaler og salget av VIP-billetter i tre år. Etter dette ble det inngått enda en kontrakt som sikret klubben friske midler også i årene som kommer. De finansielle detaljene er ikke kjent, men det skal etter sigende dreie seg om flere millioner kroner årlig. “Selv om jeg ikke er en fotballfanatiker, betyr AaFK, Ålesund og Sunnmøre noe spesielt for meg, og når jeg har anledning, så ønsker jeg å bidra til klubbens beste,” uttalte Sunde i en pressemelding for et par år tilbake.

Kjetil Holta

Klubb: Notodden
Formue: 5,1 mrd.
Spons: 250 mill.
Kjetil Holta valgte for 15 år siden å selge familiebedriften Tinfos. Siden har telemarkingen bygget seg opp en milliardformue som investor i utlandet. Like fullt har han fortsatt å støtte hjemmeklubben Notodden inntil for tre år siden. Holta gikk inn som sponsor for hjemmeklubben i 2003. I 2018 annonserte han en nedtrapping. Da var lokalpatrioten, gjennom selskapet Holta Invest, inne med så mye som 10 millioner kroner årlig. Året etter ble bidraget halvert, før investoren i 2020 trakk seg helt ut som sponsor. Inkludert byggingen av stadionanlegget Otime Arena skal Holta ha brukt så mye som 250 millioner kroner på Notodden opp gjennom årene. At en såpass stor bidragsyter forsvinner byr ofte på problemer for en klubb. Så også i dette tilfellet. For ikke nok med at Holta trakk seg som sponsor, etter to sesonger i Obos-ligaen rykket Notodden ned i 2019. Med det forsvant også minst tre millioner kroner i støtte fra Norges Fotballforbund, og den økonomiske situasjonen til klubben er nå så alvorlig at hele eksistensen er truet.

Kjell Chr. Ulrichsen

Klubb: Stabæk
Formue: 5,55 mrd.
Spons: 250 mill.
Kjell Chr. Ulrichsen var en av pionerene i det norske kapitalmarkedet på 1970- og 80-tallet, da han grunnla meglerhuset Fondsfinans sammen med Erik Must. Siden har han bygget seg opp flere milliarder i formue. Børsnotering og muligheter for kursstigning var blant lokkemidlene da investoren i 1996 investerte snaue ti millioner kroner og ble største eier i Stabæk Fotball. Klubben var den første i Norge til å lage et aksjeselskap. Aksjekursen gikk i været i en kort periode, men siden måtte Ulrichsen tåle å se pengene fra flere emisjoner forsvinne i til dels betydelige underskudd. Investoren forble likevel største aksjonær i 15 år, og endte med å dekke inn det ene underskuddet etter det andre. Flere kilder skal ha det til at dronningens fetter endte opp med å skyte inn til sammen en kvart milliard kroner i klubben. Frem til 2011 ble Ulrichsen sågar beskrevet av mange som Stabæks reddende ridder. I forbindelse med den katastrofale flyttingen til Telenor Arena røk imidlertid investoren uklar med klubben og trakk seg fullstendig ut. Han overtok dog eierskapet til arenaen, som inntil den ble solgt til et eiendomsfond i fjor, har vært en åpen kran ut av pengebingen til investoren.

Tor Olav Trøim

Klubb: Vålerenga
Formue: 2,7 mrd.
Spons: 230 mill.
Trøim var i mange år en viktig deltager i John Fredriksens finansielle spillerstall. Da han i 2014, etter nærmere 20 år som rederens høyre hånd takket for seg med en sluttpakke anslått til 1,6 milliarder kroner, overtok han også sin tidligere arbeidsgivers rolle i Vålerenga. Den gang var klubben nær ved å gå konkurs. Siden har finansmannen, som til daglig har base i London, gitt til sammen over 200 millioner kroner til Oslo-laget. Han er i dag eneeier i Vålerenga Fotball, selskapet som støtter eliteserielaget Vålerenga Fotball Elite økonomisk. Avtalen mellom de to selskapene gjelder til utgangen av 2028. Den kan imidlertid sies opp av Trøim innen 1. juli hvert år. For Vålerenga er avtalen uoppsigelig. Trøim har ingen formell makt og styringsrett i klubben, men er altså likevel kongen på haugen på Valle. Etter fjorårets berg-og-dalbane-sesong venter en regning på nesten 43 millioner kroner. 

Per Berg

Klubb: Lillestrøm
Formue: 1,15 mrd.
Spons: 200 mill.
Lillestrøm har i mange år nytt godt av lommeboken til Per Berg. Eiendomsmilliardæren spilte selv midtstopper i 15 sesonger for kanarifuglene som ung. Da selskapet hans, Øie Prosjektutvikling, overtok Lillestrøm Sportsklubb høsten 2003, var det meningen å bruke noe slikt som 15 millioner kroner for å få klubben på fote igjen. Summen ble betraktelig større. Han reddet herrelaget fra konkurs i 2004, før han solgte LSK AS til klubben for fire symbolske kroner i 2007. Siden har investoren, etter hva Kapital erfarer, sponset klubben med til sammen over 200 millioner kroner. De siste årene har Berg brukt mer tid og ressurser på Lillestrøms kvinnelag.

Aage Thoresen

Klubb: Hønefoss
Formue: 9,1 mrd.
Spons: 200 mill.
For knappe 30 år siden gikk Hønefoss på en skikkelig økonomisk smell. Inn kom den tidligere lokale stjernespissen Aage Thoresen. Han hadde, i tiden etter at han la opp som fotballspiller, bygget seg opp en betydelig eiendomsportefølje og en anselig formue. Dermed kunne han bidra med kompetanse så vel som sårt tiltrengte midler. I de kommende årene var Thoresen både største sponsor og styreleder i klubben. Det gav resultater. Laget spilte seg opp til eliteserien. Siden gikk det riktignok nedover igjen, og i dag må klubben ta til takke med tredjedivisjon. I løpet av årene som sponsor har forretningsmannen lagt igjen om lag 200 millioner kroner i klubben. Selskapet hans, AKA, var blant annet med å realisere lagets nye stadion, som har fått navnet AKA Arena. Hønefoss måtte for fem år siden takke farvel til toppfotballen. Thoresen har likevel ingen planer om å kutte pengestøtten, og har bekreftet at han skal bidra til å gjenreise klubben til gamle høyder.

Atle Brynestad

Klubb: Lyn
Formue: 1 mrd.
Spons: 150 mill.
Atle Brynestad er best kjent som gründer av Smart Club, men har i dag mesteparten av formuen plassert i cruisebåtrederiet Seadream. Karrieren har vært preget av store bølger. Det har vært noen høye topper, men kanskje vel så mange dype daler. Blant hans mindre vellykkede investeringer er Lyn. At han endte opp med å kjøpe klubben var egentlig en ren tilfeldighet. Kjærligheten til laget kom mer med årene. Brynestad hadde bestemt seg for å investere i en norsk fotballklubb. Egentlig drømte han om å slå sammen Lyn og Vålerenga for å lage FC Oslo. Slik gikk det ikke. I stedet ble Brynestad 100 prosent eier av Lyn, og spyttet i løpet av en tiårsperiode inn mangfoldige millioner i klubben. Avkastningen lot imidlertid vente på seg. Samlet underskudd fra 2005 til 2008 var på hele 85 millioner kroner. Til slutt fikk investoren nok. Det hele endte med at ledelsen kjøpte aksjeselskapet FC Lyn Oslo for én krone av Brynestad, mens nærmere 16 millioner kroner i gjeld ble slettet. I løpet av en tiårsperiode endte forretningsmannen opp med å gi hele 150 millioner kroner til klubben. Ikke rart han mot slutten karakteriserte Lyn som det reneste pengesluk.

John Fredriksen

Klubb: Vålerenga
Formue: 124 mrd.
Spons: 150 mill.
Norges rikeste mann, John Fredriksen, ble i 1997 med i den første emisjonen i Vålerenga Fotball. Rederen økte siden eierandelen gjennom nye emisjoner, men kjøpte også aksjer i det åpne markedet. Vålerenga-aksjen ble på 1990-tallet sporadisk omsatt i gråmarkedet. Fredriksen var også med på å finansiere Vallhall-prosjektet, før han i 2002 la 21 millioner på bordet og overtok hele selskapet. Året etter var det imidlertid kroken på døra. Vålerenga Fotball brøt med det samarbeidende selskapet, som for sikkerhets skyld gikk konkurs. Selskapets gjeld til Fredriksen på nærmere 40 millioner kroner gikk med i sluket. Fredriksen og hans selskap Bryggegata var imidlertid ikke ute av Vålerenga, selv om det avsluttede kapitlet hadde kostet shippingmagnaten tett oppunder 100 millioner kroner. Året etter konkursen ble Vålerenga Invest Fotball etablert. John Fredriksen eide drøyt 40 prosent av det nye selskapet, og erklærte at det nok en gang ikke skulle stå på penger i satsningen. Til sammen spyttet Fredriksen inn 150 millioner kroner i klubben før han i 2010 valgte å trekke seg ut. Rederens tidligere høyre hånd, Tor Olav Trøim, overtok alle aksjene. Siden er det han som har satset videre som langsiktig aksjonær.

Odd Reitan

Klubb: Rosenborg 
Formue: 64 mrd.
Spons: 120 mill.
Colonialmajor Odd Reitan er kanskje det beste eksempelet på hvordan man kan kombinere business med lidenskap for fotball. Rema 1000 var i mange år hovedsponsor for Rosenborg. Til sammen har selskapet sponset klubben med drøye 120 millioner kroner. Dagligvarekjempen gikk inn som hovedsamarbeidspartner før 2000-sesongen. Den gang var avtalen verdt mellom fire og fem millioner kroner i året. Da den ble reforhandlet høsten 2009, ble summen doblet. I 2014, etter 15 år som draktsponsorat, trakk imidlertid Rema 1000 seg fra samarbeidet. Og inn kom konkurrenten Coop. Reitan gikk i stedet inn en sponsoravtale med Norway Cup som varte til og med 2020.

Ole Rugland

Klubb: Viking
Formue: 1,9 mrd.
Spons: 100 mill.
I Viking finnes det ingen eneherskende sponsorer. Klubben er organisert som et aksjeselskap med flere profesjonelle investorer. I løpet av årene har mange kjente forretningsfolk engasjert seg. Én mann har imidlertid bidratt med mer midler enn noen annen. Skanem-gründer Ole Rugland har vært Viking-gutt siden han var åtte år, og spilte selv for klubben som ung. Dermed var det også helt naturlig for ham å gå inn som største aksjonær. I tillegg har han vært både privat sponsor, klubbformann og styreleder. Gjennom en rekke emisjoner har emballasjekongen vært med å hjelpe klubben gjennom flere tøffe perioder. Han var også svært sentral i byggingen av Viking Stadion, som sto ferdig i 2004. Totalt har det gått med omkring 100 millioner kroner fra milliardærens lomme. Til gjengjeld har han blitt utnevnt til æresmedlem av klubben.

Knut Tønnevold Ugland

Klubb: Jerv
Formue: 3,8 mrd.
Spons: 70 mill.
Det skapte sjokkbølger da det for 12 år siden ble kjent at tidligere eier, nå avdøde Johan Jørgen Ugland, hoppet over en hel generasjon og gav hele shippingimperiet til et av sine barnebarn. Den gang fotballkeeper på Jerv, Knut Nikolai Tønnevold Ugland, hadde aldri drømt om noe liv i luksus. Derfor tilfalt hele rederiet ham. På grunn av hans unge alder ble et forvaltningsråd satt til å styre skuta, men for to år siden fikk arvingen omsider råderett over verdiene i familiekonsernet. Da Jerv sensasjonelt rykket opp til eliteserien for to år siden, lovet shippingmilliardæren å gå tyngre inn på sponsorsiden. Det løftet har han holdt, selv om det ble nedrykk igjen i fjor. Ugland har i flere år støttet klubben økonomisk. Konsernet har sponset lokale idrettsklubber med opp mot 100 millioner kroner de siste 13 årene, hvorav Jerv har fått det meste. Selskapet har også dedikert en egen ansatt til å bruke mye av arbeidstiden på oppfølging av Jerv. Han blir nå ny styreleder etter noen år som styremedlem.

Terje Høili

Klubb: Fredrikstad
Formue: 3,75 mrd.
Spons: 60 mill.
Kremmerkongen Terje Høili startet med en koffert tannbørster og tennissokker og endte opp som milliardær. Før han ble landskjent Europris-gründer, og siden eiendomskonge, var han imidlertid en habil fotballspiller i Fredrikstad. Dette var på 1960- og 70-tallet. 20 år senere ble han snill onkel og hovedsponsor. Frem til 2004 investerte han 15 millioner kroner i FFK. Så trakk han seg ut etter krangel med ledelsen. Uenighetene varte dog ikke lenge. Da klubben i hans hjerte sto på randen av konkurs to år senere, ble han overtalt til å åpne lommeboken på ny. Sammen med syv andre investorer opprettet han selskapet Fredrikstad Spillerinvest, som bladde opp 22 millioner for å kjøpe halve spillerstallen. I tillegg bidro Høili med midler til nytt stadion, og han betalte fem millioner kroner for at klubben skulle få beholde stadionnavnet sitt. Siden har investoren vært storsponsor. Senest for to år siden signerte han en ny samarbeidsavtale der han bandt seg som bidragsyter i fem nye år. Samtidig fikk han en egen tribune oppkalt etter seg.

Roy Gunnar Holth

Klubb: kongsvinger
Formue: 6,3 mrd.
Spons: 50 mill.
Gruskongen Roy Gunnar Holth har gitt økonomisk støtte til klubben i sitt hjerte, Kongsvinger, omtrent siden han la fotballskoene på hylla. Som ung gikk han gradene i klubben. Til sammen ble det åtte sesonger i KIL-trøya. Siden la han stein på stein i familiebedriften Gunnar Holth Grusforretning. En eierandel i KB Gruppen har også bidratt sterkt til milliardformuen. Sportslig har det gått opp og ned for klubben. Holth bedyrer likevel at han ikke angrer på en eneste en av de rundt 50 millionene som har tilfalt favorittlaget i løpet av årene. Entreprenøren har flere ganger uttrykt at engasjementet har gitt ham mer enn det har kostet.

Bjørn Ole Gleditsch

Klubb: Sandefjord
Formue: 1,65 mrd.
Spons: 10 mill.
Jotun-eier og ordfører Bjørn Ole Gleditsch har gjennom sitt eget investeringsselskap bidratt med millionbeløp til hjemmelaget Sandefjord gjennom årtier. Om vi sammenligner med bidragene til andre rike fotballonkler, er det ikke snakk om de helt store summene. Den fotballinteresserte Høyre-politikeren har imidlertid vært med som sponsor hvert eneste år siden klubben ble stiftet i 1998, og han er med fremdeles. Gleditsch setter over et fast årlig beløp. Som takk har han fått sin helt egen VIP-plass. Der er ordføreren stort sett fast inventar i vår- og sommermånedene, og det sies at han høres ut som en hel tribune når han heier frem laget sitt. Gleditsch poengterer til Kapital at dette ikke er penger han forventer å oppnå noen form for avkastning på, annet enn i gode opplevelser. Dog har han et ønske om å bidra til at Sandefjord skal ha en økonomi som gjør det mulig å overleve i eliteserien også fremover.